Sosiologen og ekstremismeforskeren er selv muslim og f?rstegenerasjon nordmann med foreldre fra Pakistan. Inspirert av egen bakgrunn har han unders?kt hvorfor noen muslimske menn bosatt i Norge tyr til vold i religionens navn, men det store flertallet ikke gj?r det.
P? Universitetet i Oslos ?rsfest i september tildeles han Kongens gullmedalje for sin doktorgradsavhandling Muslims and Political Violence: A Sociological Study of Meaning-Making among Radicalised and Non-Radicalised Muslim Men in Norway.
Gjennom dybdeintervjuer med n?rmere hundre muslimske menn har Ahmed kommet fram til en del faktorer som g?r igjen hos de muslimene som radikaliseres.
Utenforskap, d?rlig ?konomi, rasisme, kriminalitet og religion er noe av forklaringen. De blant informantene som utviklet seg til ? bli voldelige i religionens navn lente seg ofte p? det livet de hadde levd tidligere. Var det kriminalitet de var ?gode? p? – var det det de tok med seg som kvalifikasjon inn i radikaliseringen
Uzair Ahmed understreker at det for mange handler om hvilket felleskap de blir tilbudt og inkludert i.
Er du en marginalisert skole ?drop out?, er det lett ? bli fanget opp av milj?er med opphopning av andre i samme situasjon som deg selv – og der det er lett ? komme inn p? en kriminell l?pebane. Denne igjen kan brukes som radikalisert muslim.
Kjenner det samme blikket p? seg uten ? v?re muslim
- I Norge og mye av den vestlige verden har det festet seg et bilde av dem muslimske mannen som ekstrem, barbarisk og med et negativt kvinnesyn. Dette bidrar til en f?lelser av utenforskap for alle menn som er litt m?rkere i huden enn flertallet, sier ekstremismeforskeren.
Han understreker at den s?kalte minoritetsmannen i Norge har bakgrunn fra ulike land, som Pakistan, Sri Lanka, og Afghanistan. Uansett obakgrunn blir han ppfattet som ?den muslimske mannen?. S? stereotypien er like treffende for dem som ikke er muslimer, if?lge ekstremismeforskeren.
Yohan Shanmugaratnam er kommentator og journalist i Klassekampen og har i mange ?r v?rt opptatt av utenforskap og hva det vil si ? v?re norsk. Han har blant annet skrevet boka: Vi puster fortsatt, som handler om nettopp det – og som er dedikert til barna hans.
Shanmugaratnam har foreldre fra Japan og Sri Lanka og kom til Norge som seks?ring. Selv om han ikke er muslim, kjenner han seg igjen i bildet Uzair Ahmed tegner av majoritetens blikk p? den muslimske mannen som farlig, ekstrem og med et negativt kvinnesyn.
- Det er ikke s? lenge siden jeg ble stoppet av politiet og bedt om identifikasjonspapirer. De hadde kj?rt forbi meg og en norskutseende venn ved et fotgjengerfelt en kveld, og syntes ?penbart det var mistenkelig at jeg ble st?ende da kameraten min gikk over. Men jeg ventet alts? bare p? gr?nn mann.
Kunne jo v?re en bombe i kofferten
En opplevelse fra da han selv var masterstudent har festet seg. Uzair Ahmed hadde en koffert og en sekk fullt av materiale og b?ker med intervjuer i forbindelse med studiene. Laderen hans hadde sluttet ? virke og han ba bibliotekaren p? universitetet passe p? tingene hans mens han dro til byen for ? kj?pe en ny. Da han kom tilbake var det en ny bibliotekar bak disken og hun pustet lettet ut og utbr?t at hun var virkelig glad for at han kom.
- Etter ? ha summet meg, gikk jeg tilbake og spurte henne hva hun mente, og hun svarte noe s?nn som at hun ikke kunne noe for forestillingene som hadde blitt plantet i henne om at det kanskje var eksplosiver i kofferten og sekken, som kunne brukes i terror?yemed.
- Poenget var at hun bar med seg det stereotype bildet av at en muslimsk mann er potensielt farlig, sier forskeren.
Han legger til at det er viktig ? legge vekt p? at det er slik rasismen fungerer. Bibliotekaren var ikke n?dvendigvis bevisst denne handlingen.
- Som alle mennesker i samfunnet, blir hun preget av narrativet eller fortellingen om hvem som er oss og hvem er de andre, og hva som gjelder for han som blir sett som den muslimske mannen, sier Ahmed.
- Det er jo det rasismen gj?r. Den kortslutter impulsen - ikke bare til den som blir utsatt for rasisme, som p? biblioteket med deg - men ogs? for en selv, understreker Yohan Shanmugaratnam. Han deler en av sine egne erfaringer med nettopp dette.
- Jeg tar ofte 37-bussen i Oslo. Om det bare er én ledig plass p? bussen og den her ved siden av en hvit dame, velger jeg gjerne ? st?, framfor ? sette meg ved siden av henne – s?nn i tilfelle hun var redd for brune menn, forteller kommentatoren.
- Det er jo det dette handler om, en internalisering av omverdens blikk p? oss. Vi som er brune bruker hele livet p? ? se oss selv utenifra, fordi vi stikker oss ut. Det er noe majoriteten slipper ? gj?re, p?peker kommentatoren.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Ekstremismeforsker og vinner av Kongen gullmedalje ved UiO Uzair Ahmed snakker med forfatter og kommentator i Klassekampen Yohan Shanmugaratnam.
De deler kunnskap og egne erfaringer om utenforskap og ekstremisme. De snakker ogs? om inkludering og om hvorfor det er s? viktig at alle f?r en plass og blir sett av fellesskapet. Vi l?rer ogs? mer om hvorfor noen norske muslimske menn blir radikalisert, mens det store flertallet ikke blir det.
Uzair Ahmed understreker at de f?rreste av muslimene han har forsket p? egentlig er ekstreme. De som blir radikalisert har det til felles at de faller ut p? mange m?ter.
- Det handler ikke bare om utenforskapet p? grunn av rasisme, men det er ogs? mangel p? ressurser for ? h?ndtere erfaringene sine godt nok. Og s? handler det ogs? om at samfunnet og familien ikke n?dvendigvis har v?rt der for ? fange dem opp. Klasse spiller ogs? inn, understreker han.
Yohan Shanmugaratnam er enig: - Klasse forsterker effekten p? utenforskapet.. Hvis du er vokst opp i et samfunn som er preget av overflod, men selv er fra en fattig familie, s? har du et d?rligere utgangspunkt.
Yohan Shanmugaratnam understreker at dette ikke er et s?rnorsk fenomen, men noe vi ser i land etter land.
- En illusjon at vi velger v?re venner
Uzair Ahmed er enig og forteller om en av informantene sine - en syriafarer han m?tte i et fengsel og som hadde hatt god tid til ? reflektere over livet han hadde levd i tiden p? cella.
- Noe av det jeg bet meg merke i var at han sa at det var en illusjon at vi selv velger v?re venner. Som barn kunne han ikke invitere de andre hjem. Det passet ikke og det var ingen til ? ta dem imot. Han kunne heller ikke gj?re lekser med de andre, for han var s? mye d?rligere enn dem. Hjemme hadde han ingen til ? hjelpe seg, forteller Ahmed.
- Syriafareren mente at han som barn hadde kun én mulighet: ? v?re sammen med dem som var i samme situasjon som han selv; de som var utenfor – og at det utgangspunktet hadde bidratt til radikaliseringen av ham som voksen.
En av mennene Uzair intervjuet, husker fortsatt godt hva l?reren sa til ham foran resten av klassen:
"Dere har fire koner, og dere beg?r ?resdrap, sl?r konene deres og voldtar kvinner. Hva har du ? si om det?" Han spurte en ung gutt. Hvorfor snakket han om disse tingene? Ja, dere er terrorister. N?r dere ikke forst?r noe, sprenger dere dere selv i luften"
- Hva gj?r en slik kommentar fra en l?rer med en ung gutt?
- Jeg tror den treffer gutten og p?virker ham i forhold til hvordan han forst?r seg selv, sin rolle i samfunnet, hvor inkludert han er og hvor ekskludert han er, sier ekstremismeforskeren.
- Dette er jo noe som har blitt med han. N?r l?reren fra en autoritetsposisjon sier dette foran de andre elevene, s? tror jeg det ogs? f?r en legitimitet at ?slik er disse menneskene?, sier Ahmed.
- At dette blir sagt er selvf?lgelig utrolig i seg selv, kommenterer Yohan Shanmugaratnam. Han viser til at hvite europeere, hvite nordmenn og hvite amerikanere ikke blir konfrontert n?r de er barn eller ungdommer med sp?rsm?l som: ?Hva er det med kulturen deres som gj?r at dere er s? glade i ? ta millioner av mennesker som slaver, gasse j?der og lage konsentrasjonsleirer i Kenya??
- Den skjevheten i hvordan folk blir kategorisert og puttet i b?ser er s? enorm i utgangspunktet at vi ikke tenker over det en gang, understreker han.
Uzair Ahmed legger til at tilfellet med l?reren er veldig eksplisitt, mens mye av rasismen i samfunnet, i kulturen og i spr?ket er langt mer implisitt. Det p?virker oss uten at vi tenker p? det.
- I nyhetsbildet h?rer vi ofte om kriminalitet og ofte er det menn med minoritetsbakgrunn som st?r bak. S? tilbake til stereotyper. Kanskje de stemmer litt - noen av fordommene?
- De gangene jeg h?rer om kriminalitet p? nyhetene, har jeg bildet av menneskene som st?r bak i hodet allerede – selv om nyhetsoppleseren ikke har sagt noe om etnisitet. Det tror jeg forteller ganske mye. Jeg har allerede storsamfunnets blikk inni meg – og ser for meg en m?rk mann, sier Shanmugaratnam.
- N?r jeg gj?r det, som g?r rundt og kaller meg antirasist, s? kan man forestille seg hvordan det er for andre, legger han til.
Historisk har det v?rt mange ulike grupper som har drevet med kriminalitet i Osloomr?det, minner Shanmugaratnam om
- Det er n?r vi begynner ? forbinde kriminalitet og vold med enkeltgrupper og forklare kriminelle handlinger med at de er minoriteter, at problemet oppst?r. Vi har blitt eksponert for disse ideene eksplisitt og implisitt, s? mange ganger at vi har internalisert det, understreker Ahmed.
- Hvordan skal vi snu denne skuta?
- Jeg tror at inkludering er veien ? g?, i tillegg til kritisk tenkning. Det krever en form for selvrefleksjon og kritikk av hver og en av oss, som vi m? ha med oss, sier Uzair Ahmed.
Siste: Det ble nylog kjent at Uzair Ahmed f?r Maria loannis Baganha Dissertation Award. Dette er en pris som deles ut av IMISCOE (International Migration Research Network), som er det st?rste multidisiplin?re nettverket for migrasjonsforskere. Prisen deles ut for fremragende PhD- forskning innen migrasjonsfeltet.