– Interessen for filosofi begynte helt fra jeg var barn, forteller Feroz Mehmood Shah.
Han er f?rstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og bes?ker podkasten Universitetsplassen for ? snakke om sin favorittfilosof Immanuel Kant.
– N?r du vokser opp mellom kulturer, med forskjellige verdisyn, s? m? du finne svar p? sp?rsm?l om hva som er rett og galt, og hvordan verden ser ut. Da er filosofien et av de f? stedene du virkelig kan fordype deg, og Kant ble en viktig snublestein for meg.
Det var s?rlig den tyske opplysningsfilosofens ideer om moral som fascinerte Shah.
– Han sier at hvis vi skal ta moralen p? alvor, s? kan den ikke bare v?re relativ til en situasjon eller en annen. Vi m? pr?ve finne ut hva den kan v?re i alle situasjoner.
H?r episoden:
Kunsten kan g? i dybden p? filosofiske sp?rsm?l
Filosofen Kant ble f?dt for 300 ?r siden, i 1724. Shah avviser at han var en virkelighetsfjern tenker, og er opptatt av ? gj?re teoriene hans om menneskets iboende fornuft som grunnlag for moral aktuelle i v?r tid.
– Han viser at for ? kunne v?re moralske vesener som handler etter det fornuften krever, trenger vi andre mennesker. Vi trenger ? utvikle oss, vi trenger ? l?re, vi trenger eksempler. Vi trenger en kultur som hjelper oss ? tenke rundt rett og galt.
Her kan kunsten v?re sentral.
– Filosofi kan kanskje hjelpe deg ? tenke strukturert og forst? ordene du bruker. Men for ? forst? alvoret, er kunsten i en privilegert rolle. Det er der du f?r eksemplene, og virkelig kan forst? hva det betyr, sier Shah.
Scenekunstner Tani Dibasey har i l?pet av de siste ?rene tatt Teater-Norge med storm. Han har satt opp innovative stykker som tematiserer rasisme og politiske sp?rsm?l, og h?stet Heddapriser og skamros, samtidig som han har kritisert de etablerte teaterinstitusjonene.
– Jeg m? bruke kunsten for det den er verdt, sier han til Universitetsplassen.
Han g?r tilbake til teaterets opprinnelse i den greske antikken for ? forklare hva han mener er teaterets kjerneoppgave.
– Da kom en mann fra byen og stilte seg p? en h?yde i landsbyen og ropte ut om hva som foregikk. Og det er samfunnsoppgaven, tenker jeg – ? si hva som skjer. S? kan man stille seg sp?rsm?let om hva det er ? opplyse folk i en tid hvor man har tilgang til alt hele tiden. Men det er ikke snakk om ? si noe som ikke folk vet, men kanskje heller ? sette ord p? noe man ikke t?r.
Teater som en arena for ? tenke sammen
N?r Tani Dibasey lager teater, er det viktig ? samle folk.
– For meg er teateret en m?te ? sette ord p? ting p? et vis som politikk ikke kan gj?re, som sosiale medier ikke kan gj?re, via at vi m?tes og prater om det. Det ligger mye filosofi i at jeg viser deg og inviterer deg til en samtale, sier han.
Det betyr ikke at regiss?ren vil si noe om hva som er rett eller galt.
– Jeg inviterer folk til en unders?kelse. Ta Gaza for eksempel. Istedenfor ? lage en forestilling om at det som skjer i Gaza er forferdelig og dere bryr dere ikke, s? tror jeg heller p? ? sette i gang prosesser ved ? snakke om hvorfor vi ikke bryr oss, eller belyse hva vi bryr oss om.
M?let hans er ? lage teater som snakker til et bredt publikum, ikke bare gutter fra Gr?nland eller damer fra Frogner, men til alle. Det gir gjenklang hos filosof Shah.
– Det er jo litt kantiansk! At man skal kunne finne et felles grunnlag, ikke kun avhengig av din erfaring. Skal vi n? ut til hverandre kan det v?re lurt ? legge vekt p? det.
Makt hos institusjonene
Tani Dibasey har ved flere anledninger kritisert teaterinstitusjonene i Norge, blant annet i et intervju med Aftenposten hvor han sier at ?teaterfolk er idioter?. I podkasten nyanserer han utsagnet.
– Institusjonene har makt, ved at de n?r ut til s? mange, understreker han.
Selv er han opptatt av ? bringe inn nye stemmer, s?rlig unge med minoritetsbakgrunn. Men hva som vil skje n?r han og hans venner fyller scener som er formet av lange tradisjoner, vet han ikke enn?.
– N? er det ikke et sted for alle folk, det er for de med penger. Men kjernen er at det skal v?re en m?teplass for folket.
For snart 300 ?r siden var Kant opptatt av hvilken rolle ytringsfriheten hadde, av utdanning og offentlighet. Universitetet og filosofifaget ser annerledes ut i dag enn p? 1700-tallet, men er fortsatt ikke en m?teplass for alle, tror Shah.
– Alt vi underviser her, viser hva vi mener er viktig. Vi setter agendaen, da b?r vi se litt p? hvem som f?ler seg hjemme, og hvem som ikke blir interessert.
Filosofi og kunst ressurser for demokrati under press
Verden over er demokratiske verdier truet. Dette kan v?re tema for kunst eller for filosofiske tekster, men podkastgjestene tror ogs? refleksjonsrommet de tilbyr kan v?re verkt?y for ? motvirke utviklingen. Feroz Shah peker ogs? p? nytten i ? se til historien.
– I dag tar vi veldig mange av de begrepene vi tenker p? som demokratiske for gitt. Men p? 1700-talet hadde man ikke s? mye erfaring med demokrati, det var ingen som helt visste hva demokrati skulle v?re.
Det var revolusjoner i Europa, og eksisterende statsformer ble utfordret.
– S? man kan g? tilbake og se p? hvordan begreper vi bruker ble formet, det er utforming av demokratiteori live.
H?r filosof Feroz Mehmood Shah og scenekunstner Tani Dibasey diskutere Kants teorier om moral og fornuft og hvilken rolle filosofi og teater kan spille i v?r tid. Programleder er Mari Lillesl?tten.
Feroz Shah deltar i forskningsprosjektet ?Kantiansk grunnlag for demokrati?. Les mer p? prosjektets nettside.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.
Kristin Lavransdatter er en ubestridt klassiker. Hvorfor b?r du lese den?
Slik blir skolen naturklok med kunst og kultur
Det koster ? skrive om rasisme, men noen m? gj?re det
