.jpg)
Han har drevet med hjerteforskning i mange ?r, spesielt hva som skjer n?r man f?r hjerteinfarkt.
– Hjertet er et utrolig organ. Jeg vet ikke om mange tenker p? det, men det pumper sju tonn blod hver dag, 100 000 slag i d?gnet, s? det er en maskin, sier han ivrig, og fortsetter:
– Til det trenger hjertet mye energi. Det som skjer ved et hjerteinfarkt, er at en blod?re inne i hjerte tetter seg, og vevet f?r ikke oksygen. Da blir det farlig veldig fort. Og s?, paradoksalt nok, blir det ogs? ekstra skade n?r oksygenet kommer tilbake. Den eneste m?ten ? redde disse pasientene p?, er ? ?pne blod?ren igjen. Men da skjer det alts? ekstra skade. Det har vi jobbet med veldig lenge, med ? redusere skade ved hjerteinfarkt og reperfusjonsskade, som det heter.
Forsker p? levere i Cambridge
Denne v?ren har Stensl?kken forskertermin i Cambridge. I praksis betyr det at man ikke har undervisning i et ?r. Da kan man dra til et annet sted for ? l?re mer og bygge nettverk.
– Det jeg har gjort, er ? dra til Cambridge for ? bes?ke en gruppe som jobber med akkurat det jeg er interessert i. De er forskere i verdensklasse, og det er helt fantastisk ? f? lov ? v?re der og l?re av dem. Vi jobber med noe som heter mitokondrier, cellenes ?energiverk?, som er sentrale i kroppens forbrenning, forteller han.
I Cambridge jobber han med rottelevere, og det er fordi den tverrfaglige forskningen han leder, er et transplantasjonsprosjekt, et konvergensmilj? som er finansiert av Universitetets livsvitenskapssatsing, og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录er med Rikshospitalet.
– Ved transplantasjon vil de organene som skal brukes til donasjon ha perioder uten blodtilf?rsel, og dermed ikke oksygen. N?r man setter inn dette organet i en ny kropp, kommer oksygen tilbake, og da f?r man de samme reperfusjonsskadene som vi har studert i mange ?r.
Flere vil kunne f? organer
Rikshospitalet tester n? en maskin som kan unders?ke donerte menneskelevre utenfor kroppen. Organer med ukjent status kan i dag ikke brukes, og man har ikke hatt mulighet til ? teste. Planen er ? ta maskinen i bruk i l?pet av dette ?ret.
– P? denne m?ten kan man ?ke antall organer for transplantasjon. Og vi har laget en liten modell av denne maskinen der vi kan simulere det som skjer p? sykehuset ved bruk av rottelevere. Vi har testet ut forskjellige behandlinger i rottelevere, for ? gj?re donororganene enda bedre, og det er disse leverene jeg driver med i Cambridge, forteller Stensl?kken.
For mennesker som ikke selv er forskere kan det ? forske framst? som en gedigen t?lmodighetspr?ve; hva tenker professoren om det?
– Det er absolutt en t?lmodighetspr?ve. Forskere er jo veldig nysgjerrige, det er jo derfor vi har den jobben vi har. Men én ting er ? komme p? nye ting som vi ?nsker ? finne ut av. N?r vi kommer p? noe nytt, m? det jo testes flere ganger, ofte veldig mange ganger, kanskje hundre ganger. Og det kan v?re litt kjedelig.
Dr?mte ikke ? om ? bli professor
Han har sammenlignet forskning med ? pl?ye et jorde, og det krever en forklaring.
– Jeg sammenlikner faktisk ofte forskeryrket med det ? v?re bonde. Jeg kommer fra et sm?bruk selv, og en bonde m? ha de samme egenskapene, tenker jeg, som en forsker. Bonden m? v?re kreativ, l?se oppgaver med det man har til r?dighet, fikse, reparere og ikke minst gj?re det samme om igjen, ?r etter ?r. Pl?ying er ? vende jorden, men den flyttes ogs? litt. Det er derfor viktig hvordan man begynner, slik at jorda ikke flyttes samme vei hvert ?r, og det blir minst mulig kj?ring uten pl?ying. S? litt tenking f?rst, deretter bare t?lmodighet, frem og tilbake, frem og tilbake…..
K?re-Olav Stensl?kken dr?mte om ? forske p? bj?rn og elg, men n? driver han med hjerter, levere og sm? karpefisker. Hva skjedde underveis?
– Mitt r?d til de som h?rer p?, er at selv om du legger en plan, s? er det ikke sikkert du beh?ver ? f?lge den. Du m? gripe de mulighetene som kommer. Jeg er oppvokst med jakt og fiske, kommer fra Elverum, og likte biologi p? videreg?ende. Men jeg gikk ikke med en professordr?m, tenkte ikke i de baner i det hele tatt. Jeg tenkte at jeg har lyst til ? studere biologi.
Fysiologien bergtok ham
Han kom inn p? biologi, og dermed ogs? p? et grunnkurs som varte et helt ?r. Det var ikke bare faglig spennende, med mye feltarbeid, men det var ogs? var kjent som en ?couplemaker?.
– Man kom veldig tett p? sine medstudenter, s? jeg fant kona mi der, og veldig mange av studievennene mine ble sammen p? det kurset, og vi er venner den dag i dag, og har barn p? samme alder. Det var en fantastisk tid.
Men kurset finnes ikke lenger, det ble nedlagt fordi det ble for dyrt.
– Det er noe de sliter med p? biologi, og for s? vidt p? medisin, at kurs som involverer feltstudier, lab-kurs og ?velser, er ganske dyre fordi du trenger mye l?rerressurser. I en trang ?konomi, er det en lettvin l?sning ? legge dem ned. Det er veldig synd, for jeg tror man l?rer mye av praktiske kurs. Vi l?rte hvert fall veldig mye biologi.
Unge Stensl?kken skulle oppleve flere hyggelige overraskelser enn ? treffe kona. Midtveis uti biologikurset gikk nysgjerrige Stensl?kken p? en omvisning hos avdeling for fysiologi, der alle forskergruppene presenterte seg.
– Jeg ble helt bergtatt av fysiologien, alts? menneskekroppen. S? da ombestemte jeg meg og ville bli fysiolog i stedet, tok mellomfag i fysiologi, som det het da, og tok et kurs i sammenliknende fysiologi, det vil si fysiologien til dyr, og det passet jo bra, siden jeg opprinnelig ville bli zoolog.
Forsket p? Det store barriererevet
Som et eksempel p? livets tilfeldigheter, traff han der en professor som nylig hadde kommet fra Sverige, og som drev med forskning p? karpefisker som klarer seg lenge uten oksygen, og Stensl?kken bestemte for ? ta hovedfag (master) i fysiologi.
– Han var nevrofysiolog, s? jeg begynte med hjernen. Jeg skulle studere ionekanaler i cellemembranen som slipper gjennom natrium, kalium og klor og andre ioner. Det viste seg ? v?re veldig vanskelig. Jeg jobbet nesten ni m?neder uten ? f? et eneste resultat, apropos t?lmodighetspr?ver. Dette skj?nte veilederen min, s? parallelt satte han opp noen fors?k hvor jeg forsket p? hjerte og sirkulasjonsfysiologi. Vi hadde alts? en back up-plan, og plutselig var jeg kardiovaskul?r forsker i stedet.
Stensl?kken gjorde det bra p? hovedfaget, og fikk tilbud om ? ta en doktorgrad hos den samme veilederen. Men han skulle jo p? backpacker-eventyr med kona.
– Det er ikke noe problem, sa veilederen min for vi tar ditt f?rste forskningsopphold i Australia, p? Det store barriererevet, for der er det en hai som klarer seg uten oksygen. S? vi dro til Australia, jeg satt p? laben p? en liten ?y og forsket en m?ned, f?r veilederen min dro hjem. S? reiste kona og jeg tre m?neder rundt i Asia.
Slik ble han forsker p? hjerteinfarkt
N? var han alts? kardiovaskul?rforsker – p? fisk. Men heller ikke det skulle vare. Da en s?knad om midler til en postdok-stilling i Canada, hos en verdenskjent fiskeforsker, ikke f?rte fram, dukket det opp en back up-plan igjen.
– Professor Jarle Vaage p? Ullev?l sykehus, som nettopp hadde kommet fra Karolinska instituttet i Stockholm, tok kontakt. Han var interessert i ? f? en molekyl?rbiolog til ? bygge opp sin lab. Vaage var kirurg og forsket p? hjerter. Slik ble jeg forsker p? hjerteinfarkt. Veien blir til mens man g?r, og man skal ikke fortvile om ikke alt g?r etter planen. Man m? bare hoppe p? neste mulighet.
Og muligheter er noe K?re Olav Stensl?kken er flinkt til ? utnytte:
– Da jeg var stipendiat p? fysiologi, sendte fagforeningen Forskerforbundet ut en e-post der de beskrev et ?nske om ? jobbe med midlertidighet i sektoren, for det hadde v?rt en utfordring lenge. Jeg svarte p? e-posten, og etter et intervju var jeg plutselig tillitsvalgt p? heltid som stipendiat, og det var mange som lurte p? hvorfor jeg egentlig ville det. Mitt ?nske var ? l?re universitetet ? kjenne, for som tillitsvalgt kommer du borti veldig mye, ogs? om hvordan universitetet drives, og jeg l?rte ekstremt mye av det.
Stensl?kken etterlyser helhetstenkning
Han endte opp med ? sitte i hovedstyret i Forskerforbundet i ni ?r, og ble sv?rt interessert i forskningspolitikk, og helheten ved universitetet. Professoren er nemlig ikke bare opptatt av den akademiske delen av UiO.
– UiO skal drive med forskning, undervisning, formidling og innovasjon. Og for ? f? til alt det, trenger man alle de gruppene som er representert ved universitetet. Av og til kan man h?re om en slags motsetning mellom forskere og de som er ansatt i for eksempel i administrative stillinger. Med erfaring fra fagforeningsarbeid har jeg sett at det virkelig er behov for alle - tekniske stillinger, ulike st?ttefunksjoner og administrasjon - for ? utf?re prim?roppgavene.
Han mener det ikke alltid er like synlig for folk i vitenskapelige toppstillinger hva man trenger.
– Det er en utfordring n?, syns jeg, at mange st?ttefunksjoner blir kuttet til beinet. Igjen er det lett ? se kostander, og ikke tap av fremtidig inntekt. N?r professorene bruker mindre tid p? ? forske blir det mindre tid til kjerneaktivitetene. Et eksempel hos oss p? Institutt for medisinske basalfag er Mekanisk verksted, som er en fantastisk ressurs, men som jo er en utgift. De gj?r en uerstattelig jobb for oss, men det er ikke alltid s? lett for ledelsen ? se hva den enkelte st?ttefunksjon faktisk gj?r. Det er mange eksempler ved universitetet p? stillinger som bidrar, men som kanskje f?r mindre ressurser n? framover, siden det er s? trange ?konomiske k?r. Og det vil g? utover produksjonen v?r. Nesten 90 prosent av instituttets budsjett er l?nnskostnader, og de er i hovedsak skalert for v?r undervisning. Det er ikke lett for en instituttleder ? navigere i dette landskapet. Problemet er at basisinntektene er for sm?, mener Stensl?kken.
En sterk kvinne l?rte ham mye
Han hadde i sin tid en litt spesiell opptakt til det ? bli professor, en historie om noe trist og utfordrende, som l?rte ham mye: - Etter postdoktorperiodene mine, b?de p? universitetet og p? Ullev?l sykehus, begynte jeg i 2012 i en forskerstilling her jeg er n?. Jeg jobbet da for en medisinprofessor, en lege, som var veldig flink og veldig bestemt. Jeg kom veldig godt overens med henne, hun l?rte meg masse og jeg m?tte virkelig fokusere p? arbeidet og f? ut publikasjonene mine. Jeg fikk veldig god karriereveiledning av henne. Det ble lyst ut en fast professorstilling p? institutt for medisinske basal fag der vi jobbet, som hun oppfordret meg til ? s?ke p?.
Men s? ble hun syk, fikk lungekreft, og det var f?rste gang han s? den sykdommen p? n?rt hold.
– Det var brutalt, og gjorde sterkt inntrykk p? meg. Hun var veldig opptatt av at livet skulle g? videre p? arbeidet, og jeg fikk veldig mange av hennes oppgaver. Jeg visste at hun ville ha det p? sin m?te, og ledet forskningsgruppen for henne. Helt til det siste. Hun betydde veldig mye for meg. Og da hun til slutt gikk bort, overtok jeg hennes gamle kontor og laboratorier, som jeg bruker den dag i dag, forteller han.
Det g?r an ? bytte beite, det dukker opp nye muligheter, n?re kolleger kan bli alvorlig syke – alle disse erfaringene har formet ham, og vekket interessen for karriereutvikling for unge forskere.
– Jeg leder en forskerskole i hjerteforskning, og jeg har dratt i gang et initiativ p? instituttet som vi kaller Postforsk@IMB. Det handler rett og slett om ? gi r?d og fokusere p? karriereutvikling, b?de innenfor og utenfor akademia. Jeg tror veldig mange har godt av ? se litt ut av reagensglasset, og gj?re litt andre ting. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录en er selvf?lgelig aller viktigst n?r du skal f? akademiske jobber, men det ? engasjere seg er lurt. Jeg var for eksempel leder av Norsk fysiologisk forening da jeg var hovedfagsstudent, og slike engasjement gir et bredere perspektiv.
Konvergensmilj?et trengte en etiker
Og bredere perspektiv er ogs? det det handler om i det konvergensmilj?et K?re Olav Stensl?kken leder, 3DR.
– Konvergens betyr at man skal komme sammen og jobbe mot samme m?l. Det er en satsing ved Universitetet i Oslo. Vi f?r et nytt, flott bygg, Livsvitenskapsbygget, og universitetet ?nsket ? satse p? livsvitenskap ved ? utlyse konvergensmidler der ett av kravene var at man skulle jobbe tverrfaglig.
Allerede noen ?r tidligere hadde Stensl?kken skrevet en s?knad til Det europeiske forskningsr?det med en ambisjon om at organer kunne oppbevares i en hel uke. Det reiste samtidig mange andre sp?rsm?l utenfor biologien, for eksempel hva om det blir et svart marked for organer n?r de kan bevares s? lenge? Han fikk ikke midler da, men ideen levde godt videre.
– Da vi skrev s?knad om konvergensmidler, var det ?penbart at vi trengte kompetanse innen etikk i gruppen. Det ble organisert en obligatorisk speed date-runde, noe jeg syntes h?rtes veldig rart ut. Poenget var ? treffe andre forskere som kunne v?re interessert i eget prosjekt, eller at en selv kunne bli med p? andre prosjekter. Der fikk man tre minutter, ble satt sammen i grupper, hadde merkelapper, og s? fikk man veldig kort tid hver til ? fortelle hva man hadde lyst til ? gj?re. Og der traff jeg professor Marius Mj?land fra teologi, det var kj?rlighet ved f?rste blikk, og han skrev seg inn i s?knaden p? delen om etikken.
tillegg til Det medisinske og Det teologisk fakultet, er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med i konvergensmilj?et.
En kryptisk men viktig forkortelse
Kort forklart forsker konvergensmilj?et som Stensl?kken leder, blant annet p? karpefisken som overlever uten oksygen i lang, lang tid og som ikke f?r skader n?r oksygen kommer tilbake. Dette er alts? problemstillinger som er viktige med tanke p? b?de hjerteinfarkt og organdonasjon.
– Ideen er ? bruke biologien fra fisken, til ? forst? hva som skjer i organer n?r de ikke f?r oksygen, og n?r oksygen kommer tilbake. Da er mitokondriene helt sentrale, der brukes oksygenet vi puster, og der dannes skaden. Gruppen i Cambridge, har funnet hvilke molekyl?re mekanismer som er farlige. Og det studerer vi n? i fisken, for ? se hvordan fisken har l?st det. For den har de samme problemene som oss, men overlever.
3DR er en litt rar tittel, som kommer fra det etiske prinsippet i organdonasjon, the dead-donor rule, og den sier at en donor m? v?re d?d f?r du tar ut et organ, og en donor skal ikke d? av at man fjerner et organ.
– I the dead-donor rule er det to d-er, og s? er det debating the dead-donor rule, som gir tre D-er. Litt kryptisk, ja. Men akronymer m? man ha i s?knader.
Men hvordan visste han at karpefisker fungerer som de gj?r? Var det fordi han er en lidenskapelig fisker?
– Det var igjen litt tilfeldigheter. Veilederen min p? hovedfaget og doktorgraden, hadde jo jobbet med denne fisken i mange ?r, riktig nok var han hjerneforsker, men hjernen har det samme problemet som hjertet n?r oksygenet uteblir. En propp eller en bl?dning i hjernen, er kjempefarlig. Vi m?lte hjertefunksjon p? denne fisken, og s? tok vi vekk oksygenet, og oppdaget at hjerte pumpet like godt uten oksygen i fem dager. Og det var jo veldig spennende. Den studien fikk vi publisert i Science i 2004, og det hjalp kanskje ogs? litt p? karrieren.
Livreddende forskning gir mening
Den forskningen Stensl?kken og konvergensmilj?et hans holder p? med, er veldig spennende i seg selv, men hvordan opplever han muligheten for ? bidra til at flere p? sikt vil kunne f? transplantert livsviktige organer?
– Ja, det er jo kanskje det jeg syns er mest spennende med dette konvergensmilj?et og den livsvitenskapssatsingen som Universitetet i Oslo har satt i gang med. Jeg har v?rt grunnforsker hele livet, og grunnforskning betyr p? en m?te at jeg jobber med fundamentale problemstillinger som ikke n?dvendigvis m? brukes direkte inn i sykehuset. Mens den kliniske forskningen ofte g?r direkte p? pasienter. Og det ? f? lov til ? kombinere disse to, det er utrolig givende.
– En av utfordringene ved transplantasjon er at man vet aldri om et organ er godt nok. Det de n? gj?r p? Rikshospitalet, er ? gj?re fysiologiske tester av levere p? maskinen i noen timer, for ? se om den er god nok til ? kunne transplanteres. Maskinen gj?r ogs? organene bedre. Og det vi l?rer om karpefiskens evne til ? klare seg uten oksygen, kan forbedre denne prosessen ytterligere. Med rottemodellen kan vi teste mekanismer fra fisken i pattedyr. Det er f? menneskelevere, og de man har b?r jo g? til transplantasjon. Det er veldig spennende og veldig givende for en som har v?rt grunnforsker og fiskeforsker hele livet, ? plutselig jobbe tett opp mot pasienter og oppleve at flere kan f? organer, og dermed redde liv.
Stensl?kken ser en stor verdi i at Institutt for medisinske basalfag og Institutt for klinisk medisin jobber tett sammen, men ogs? at konvergensmil?et er tverrfaglig.
Professoren liker praktisk arbeid
Dersom K?re-Olav Stensl?kken ikke hadde blitt forsker og professor, hadde han kunnet tenke seg noe helt annet:
– Det m?tte ha v?rt noe praktisk. Jeg kunne godt ha v?rt bonde. Hadde familiens sm?bruk v?rt til ? leve av, s? hadde jeg nok v?rt bonde i dag. Det er et fantastisk yrke, v?re ute og jobbe og l?se utfordringer hver dag.
Han er ikke tilbake i Elverum s? ofte som han skulle ?nske, men s? ofte han f?r det til, og familien har et lite sommerhus der.
– Barna mine er blitt veldig glade i jakt og fiske og det er veldig fint ? kunne ha den interessen sammen, avslutter forskeren og friluftsmannen.