I ?r skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimam?l for perioden frem til 2035. Regjeringen bad f?r jul om innspill til hvilke klimam?l Norge b?r ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven.
Verdenssamfunnet har forpliktet seg i Parisavtalen til ? holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader, helst til 1.5 grader. For ? n? dette m?let m? de globale utslippene av klimagasser v?re netto-null senest i 2050. Det vil si at mengden klimagasser som slippes ut i atmosf?ren er lik den mengden som fjernes.
Omstillingen til et slikt nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett, b?de nasjonalt og globalt. For ? f? dette til m? vi tenke langsiktig og handle mer strategisk allerede n?, ogs? i Norge. Er vi ambisi?se nok?
Universitetet i Oslo (UiO) leverte i januar sitt h?ringssvar til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og milj?forskere har bidratt til dette. Deriblant professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Voigt leder ogs? arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i tr?d med Parisavtalens krav.
I en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo h?rer vi Voigt og Boasson dr?fte temaet.
– Vi m? ha et effektivt klimapolitisk styringssystem
Parisavtalen er en internasjonal avtale mellom 196 land som ble inng?tt i 2015 og som tr?dte i kraft i 2016. I avtalen ble landene enige om en rettslig forpliktelse til ? melde inn nasjonale klimaplaner, s?kalte klimam?l, hvert femte ?r. ?ret vi er i n? - 2025 - er ett av de ?rene hvor en ny fem?rs-syklus begynner, forteller Voigt.
Parisavtalen stiller meget h?ye krav til nasjonal klimapolitikk. Den etterlater ikke tvil om at hvert enkelt land m? ha klare m?l og delm?l, skriver Universitetet i Oslos ledelse i Rektoratbloggen p? UiOs nettsider. De presiserer der at ?vi m? ha et effektivt klimapolitisk styringssystem, og et robust rettslig regelverk som er tilpasset b?de m?l og nasjonale behov for reell omstilling av industri, ?konomi og samfunn.?
Fristen for ? melde inn nye klimaplaner for landene var satt til 10. februar, men fristen har passert uten at Norge har meldt inn sine m?l enda.
– Norge er i selskap med veldig mange land som heller ikke har meldt inn sine nye klimaplaner innen fristen. Men vi h?per jo at vi i l?pet av ?ret f?r se at mange klimaplaner meldes inn til FN-systemet. Men det viktigste er hva planene inneholder, sl?r Voigt fast.
I henhold til Parisavtalen skal planene som meldes inn hvert femte ?r v?re mer progressive enn forrige plan, og tilsvare hvert lands h?yest mulige ambisjonsniv?. Dette setter rammen for den prosessen som vi n? ser foreg? i Norge, understreker hun.
– Et sp?rsm?l om global rettferdighet
Noen land oppfordres til ? gj?re mer. De landene som historisk sett har et st?rre ansvar, samt ogs? har kapasitet til ? redusere sine utslipp, b?r g? fortere frem i sine utslippskutt enn andre land som trenger litt mer tid til ? kutte, understreker Voigt.
Denne balansegangen er imidlertid vanskelig, og den byr p? problemer som gjenspeiler seg i de globale forhandlingene, forteller hun.
– ? f? den globale fordelingen til ? g? opp slik at hele verden kommer ned til netto null utslipp i midten av dette ?rhundret, er et stort sp?rsm?l om global rettferdighet. De verste klimaendringene inntreffer jo i deler av verden og i land som historisk sett har bidratt veldig lite til at problemet oppstod.
Universitetet i Oslo har i sitt h?ringssvar pekt p? en rekke utfordringer ved det som foresl?s av regjeringen. Blant annet at h?ringsnotatet har uklare m?l for 2035, og at det ikke legges opp til ? utvikle bedre styring og et regelverk som kan sikre at m?lene n?s. Norge har heller ikke utformet et nasjonal netto-null m?l, forteller Voigt.
– Vi har ikke etablert et sterkt nok styringssystem for klimapolitikken.
Det mangler ogs? en avklaring rundt hvilken status norske klimam?l har i forhold til EUs, utdyper Boasson.
Hva er realismen?
Er det realistisk at verdenssamfunnet n?r klimam?lene innen 2050?
– Vi er n?dt til ? v?re optimister n?r vi jobber med klima, og vi er n?dt til ? ha et lengre tidsperspektiv, mener Boasson.
– Vi har eksempelvis f?tt gunstigere prisforhold mellom fossile energipriser og fornybare energipriser. I Norge har vi ogs? erfart p? relativt kort tid ? g? fra at alle bilene som ble solgt brukte fossil energi, til at nesten alle bilene som blir solgt er elektriske biler. S? det er veldig masse positivt som har skjedd.
Norge er ogs? med p? store deler av EUs klimapolitikk, og der er ambisjonsniv?et veldig h?yt, forteller hun.
Boasson mener imidlertid at Norge er nede i en liten b?lgedal n?, hvor klimaet ikke er s? h?yt p? den politiske dagsordenen.
– Det tror jeg vi er n?dt til ? leve med, det er ingen politiske sp?rsm?l som alltid kan v?re helt fremst p? den politiske dagsordenen.
Hun understreker imidlertid hvor viktig det er at land som Norge tar Parisavtalen p? alvor.
– Dersom landene ikke melder inn m?l og planer for ? n? disse s? undergraver man hele dynamikken i Parisavtalen.
– Vi henger etter
Nylig avg?tte direkt?r Ellen Hambro i Milj?direktoratet uttalte ogs? nylig at hun mener Norge b?r gj?re mer, og at regjeringens nye forslag til klimam?l ikke er bra nok.
– Vi er p? ingen m?te best i klassen, vi henger langt etter. S? det er ikke mye ? sl? seg p? brystet av.
For fem ?r siden skulle utslippene i Norge v?rt 20 prosent lavere enn i 1990. Om fem ?r skal Norge i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med EU ha kuttet 55 prosent, men det betyr ikke at de norske utslippene n?dvendigvis m? kuttes. Per n? er status en nedgang p? ni prosent.
Til sammenligning har Danmark, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Finland kuttet utslippene sine med mellom 35 og 49 prosent (Aftenposten 2.3.25).
Voigt mener det fortsatt er fullt mulig ? overholde de m?lene som verdenssamfunnet har avtalt i Parisavtalen.
FNs klimapanel st?tter dette i sine rapporter, forteller hun.
Klimapanelet utarbeider rapporter som oppsummerer og vurderer den best tilgjengelige kunnskapen om klimaet og klimaendringene. I den siste av FNs klimarapporter (2023) p?pekes det at de menneskeskapte klimaendringene er omfattende, raske og at de intensiverer seg. Endringer og risiko kommer raskere og vil bli mer alvorlige tidligere, og at de som er minst ansvarlige for klimakrisen rammest hardest. Med hastetiltak er 1,5 - graders m?let i Parisavtalen likevel fortsatt innen rekkevidde.
Klimapanelet har beskrevet utslippsbaner som hele verden m? forholde seg til for at klimam?lene skal n?s. M?lsetningen for 2035 kan ikke vurderes isolert, men m? sees som del av m?lbanen fra 2025 til 2050.
Vi m? se en nedgang av globale utslipp p? rundt 45 % i 2030. Det er fem ?r fra n?. Deretter m? nedgangen av globale utslipp ?kes til 60 % i 2035. Det er den tidshorisonten den n?v?rende planen ser for seg. Og s? skal verden ned mot netto null CO2-utslipp i 2050, forteller Voigt.
– Men det stopper ikke der.
Verden m? ned til netto negative utslipp, som betyr at vi m? fjerne mer CO2 fra atmosf?ren enn det som slippes ut. Og det er et veldig stort krav, men ikke umulig. Det er absolutt realistisk hvis man har de riktige tiltakene og politisk vilje, forteller Voigt.
Gode diskusjoner er viktig
Utfordringene ved klimaomstillingen er imidlertid mer komplekse enn vi har tatt inn over oss tidligere, understreker Boasson. Vi ser ogs? en fremvekst av populisme og h?yreradikale partier som ytrer motstand mot klimapolitikken.
– Vi m? ta inn over oss at det ? l?se klimaproblemet kommer til ? skape nye utfordringer, og politikk for ? f? ned utslipp kan skape nye ulikheter mellom folk. Vi snakker om ? planlegge samfunnet v?rt p? en helt ny m?te. Da er det helt naturlig at vi f?r diskusjoner i bredere lag av befolkningen om hvordan man kan gj?re dette p? en god m?te. Det er opp til b?de akademikere og politikere ? pr?ve ? f? til gode diskusjoner og prosesser hvor alle kan delta og komme med sine innspill.
H?r forskernes tanker om Trumps klima-krumspring i podkastepisoden fra Universitetet i Oslo!
Kilder:
Klimadirekt?ren g?r etter 18 ?r - kaller regjeringes siste forslag ?h?rreisende?
NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050