Jorunn Kanestr?m
Litteratur har stor kraft i seg.
B?ker kan oppleves som farlige for moral og myndigheter, og sensureres i store deler av verden, ogs? i demokratier.
Hva er konsekvensen av det?
Jeg heter Jorunn Kanestr?m, og dette er Universitetspodden.
Ytringsfrihet er ingen selvf?lge i en polarisert verden.
Forfattere forf?lges, tvinges til ? endre tekster, og de trues til taushet.
Noen slutter ? skrive.
Jeg har invitert to gjester i studio for ? dr?fte dette temaet.
Den ene er deg, Andreas Hatlevik.
Velkommen.
Du leder Norsk Pens litteratur- og kunstutvalg.
I tillegg er du redaksjonssjef for sakprosa i Bonnier Norsk Forlag, og du leder Ytringsfrihetsutvalget i Den norske forleggerforening.
Andreas, hvor utbredt er sensur av litteratur i verden i dag?
Andreas Hatlevik
Det er ganske utbredt, alts?.
Det er selvf?lgelig i de statene og land og nasjonene som vi forbinder med type sensur og autokratier, diktaturer ... Iran, Kina, Russland ... Disse typer statene.
S? er det noks? utbredt.
Mye mindre i Norge, heldigvis.
[Jorunn Kanestr?m]
Og da tenker jeg jo ... Hva er da typiske drivende faktorer for sensur av litteratur?
Andreas Hatlevik
Litteraturen er tanke nedf?rt i skrift.
Enten om det er fiksjon, skj?nnlitteratur, eller om det er sakprosa, virkelighetslitteratur.
Og den litteraturen som fungerer som en m?te ? dele ideer og tanker og verdier og f?lelser p?, et autorit?rt regime vil oppleve at det m? stoppes for ? beskytte makten sin.
For ? stoppe eventuell kritikk, forbudte tanker ... S? det er typisk en drivende faktor for sensur i autorit?re stater.
Beholde makten, rett og slett.
I demokratiet ser vi en litt annen utvikling n?.
Det har v?rt litt hele tiden, men kanskje litt mer n? i det siste.
Det er mer p? moral, det som kalles identitetspolitikk, polariseringen, som gj?r at man kanskje i st?rre grad beskytter sine egne standpunkter eller verdisyn i et demokrati.
Det er drivende faktorer for de to litt ulike systemene, da.
Jorunn Kanestr?m
S? det handler mye om hvilke verdier som skal spres eller ikke?
Andreas Hatlevik
Ja, for litteraturen skal v?re fri, og kunsten skal v?re fri.
Nettopp for at det skal utfordre etablerte sannheter, etablerte ideer.
Skape empati, skape forst?else, men ogs? bryne ideer.
Det er ingen som sier at alle skal v?re enig i alt som skrives i en bok.
Det kan godt skape ganske heftig debatt, og det skal det gj?re.
Men hvis litteraturen er helt fri, s? kan du ikke kontrollere den debatten.
Kan ikke kontrollere de meningsutviklingene og de ideene som kommer.
Og det vil v?re et problem for de som ?nsker oss ? lede og styre med litt hard h?nd, da.
Jorunn Kanestr?m
Og da ser vi jo utviklingen av et stadig mer polarisert USA under Donald Trump.
Hvor demokratiet nettopp utfordres og fag fjernes fra pensum og sensur brer om seg.
Hva bekymrer deg mest i dette bildet?
Andreas Hatlevik
Det ene er p? USAs vegne, som frihetst?rnet vi har sett bort til i Norge i mange ?r etter krigen.
Det er viktig for oss, ytringsfrihetens forkjemper p? mange m?ter.
Er den under press i USA, s? er det en utfordring for USA, men ogs? for oss.
For vi importerer mange av v?re ideer og tanker og forestillinger fra USA til Norge.
Enten bevisst eller ubevisst, med kulturutveksling og s?nn.
Det som skjer over i USA, skal vi se n?ye p? om kan skje i Norge ogs?.
Og vi m? begynne ? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e oss mot det best mulig.
[Jorunn Kanestr?m]
Vi skal snakke mer om det, og ikke minst hvordan vi kan 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e oss mot dette.
Men f?rst, vi har med oss Randi Cathinka Neverdal, velkommen.
Du er universitetsbibliotekar, og kan masse om forbudte b?ker, med USA nettopp som spesialfelt.
Cathinka, hva er det som typisk kjennetegner litteratur som sensureres eller forbys i verden i dag?
Randi Cathinka Neverdal
I totalit?re regimer eller i krigssituasjoner s? er det stort sett regimekritisk litteratur som angripes f?rst av alt, men det har alltid v?rt religi?se, politiske, sosiale og kulturelle grunner til ? sensurere.
Og det g?r igjen igjennom historien, og i demokratiske samfunn i dag s? er det òg fors?k p? sensur fra alle kanter.
Men det er s?rlig skj?nnlitteratur som representerer stemmen til skeive, eller etniske minoriteter eller urfolk, som blir fors?kt fjernet fra offentlige bibliotek.
[Jorunn Kanestr?m]
Er det ulikheter da mellom forskningslitteratur og skj?nnlitteratur n?r det kommer til sensur?
Randi Cathinka Neverdal
Det er i stor grad tematisk likhet mellom kj?nnslitteratur og forskningssensur n?r det gjelder sensur.
S? i forskningssensuren s? er det òg kj?nnsidentitet, skeiv tematikk, b?ker om rasisme som er spesielt utsatt.
Men der er det i tillegg tema som milj?- og klimaforskning og kvinner og kvinnehelse som er under angrep, da.
Jorunn Kanestr?m
Og den sensuren kom jo til uttrykk p? litt ulike m?ter, har du lyst til ? utdype om det?
Randi Cathinka Neverda]
I demokratiske samfunn tar sensuren ofte mindre synlige former.
Som er vanskeligere ? identifisere og mobilisere mot.
S? du har sj?lsensur av redsel for kritikk, f.eks., og ?konomiske former for sensur.
Som trusler om rettssak eller tap av finansiering, som vi ser mye av i USA i dag.
Jorunn Kanestr?m
Vil du supplere Andreas?
Andreas Hatlevik
Jeg tenker at sensuren ... Hvordan uttrykkes den?
Som du er inne p?, det er jo forskjellige m?ter, metoder, som brukes.
Egentlig uendelighet av metoder, s? lenge det har det form?let.
Jeg vil trekke fram ...
Den alvorlige sensuren som skjer i mer diktatur og autorit?re stater her ogs?, bare for ? si det.
Derfor er det snakk om forbud, trakassering, vold og fengsling av forfattere som pr?ver ? skrive noe som er annerledes enn det som er det r?dende tankegodset.
Vi m? aldri glemme det n?r vi snakker om det som skjer andre mer demokratiske land, at det er en veldig alvorlig sensur av litteratur.
Metodene som brukes i demokratiske land, er jo ikke disse enn?, forh?pentligvis.
Men det er samme form?let som ? f? stilne stemmer eller ? fjerne stemmer over tid.
Men heldigvis er det ikke p? det niv?et som vi ser i disse andre statene enn?.
Jorunn Kanestr?m
Men p?virkes demokratiske land av hva som skjer i autorit?re regimer n?r det gjelder sensur av forfattere og litteratur?
Andreas Hatlevik
Det er vanskelig for meg ? si hvordan disse ideene flyr over landegrensene.
Men det er klart at det er noen trekk ved stater som sakte, men sikkert blir mindre demokratiske.
Det er en skala her.
Fra diktaturet p? den ene siden til det fullstendig liberale demokratiet p? den andre siden.
I den kontinuumet der s? er en del av virkemidlet at man stilner stemmer.
Om man skjelner til hverandre eller blir inspirert, eller om det bare er en indre dynamikk og logikk n?r man utvikler seg p? den m?ten, det vet jeg ikke.
Men resultatet blir jo p? en m?te det samme.
Man stilner stemmer.
Det er det man ikke ?nsker.
Jorunn Kanestr?m
Hva vil du da l?fte frem som typiske former for sensur av litteratur i liberale demokratier?
Andreas Hatlevik
Den ene m?ten er at det kanskje er ... Dette er jo en diskusjon, bare for ? si det.
Argumentet er ofte ikke at 'jeg vil stilne denne stemmen', 'jeg vil trekke denne boken direkte'.
Det handler mer om at det kanskje er nakenhet, det beskriver seksualitet, det beskriver ... Alts?, dette vil ikke mine unger m?te.
F.eks. i en barnebok som snakker om ungdommelig seksualitet og minoritetsopplevelser.
S?nn at det har hatt en form som ikke er s? direkte.
En mer subtil form for ? trekke b?ker.
Sp?r man om det er fordi det har en annen verdi, er det en form for sensur, s? vil de kanskje argumentere for at det ikke er det.
Men det vil f? det samme resultatet.
Det er subtile former for sensur som skjer i liberale demokratier.
Ikke det man ser i autorit?re regimer, der vi trekker boken fordi den sier noe negativt om staten.
Jorunn Kanestr?m
Og da er det jo ikke bare staten som n?dvendigvis ?nsker ? sensurere.
Vil du fortelle litt om ulike akt?rer som ?nsker ? gj?re det?
Andreas Hatlevik
Ja, det er det at foreldregrupper g?r inn og vil fjerne b?ker fra biblioteker, f.eks.
Det ser man i USA, det ser man ... Det er jo ikke statlig, det er foreldregrupper som gj?r det.
Det er viktig for meg ? snakke med innestemme i en s?nn diskusjon som dette.
At det ikke n?dvendigvis ... Det kan v?re helt tydelig politisk utgangspunkt.
Vi vil stilne de stemmene.
Det er jo helt forkastelig.
Og s? er det noen ganger der det kan v?re at man mener at barnet ikke skal utsettes av disse b?kene som har en s?nn type budskap.
Men problemet er bare at det er vanskelig for oss ? skj?nne hva det er for noe.
Og det andre er at resultatet blir at b?kene trekkes.
Og resultatet blir jo da at disse ideene ikke kommer fram.
At ungene ikke f?r snakke om det, at vi voksne ikke f?r diskutere ideene som kommer fram i b?kene.
Og det er et problem.
Det er et problem for demokratiet, for dette st?r jo p? fundamentet av ytringsfrihet.
Jorunn Kanestr?m
For barn har informasjonsfrihet hvis de ?nsker ? hente og lese b?ker fritt fra biblioteket.
Andreas Hatlevik
Ja, det har de, men det er noen aldersgrenser her.
Vi skal ikke se bort ifra at noen b?ker passer for noen aldersgrupper etc.
Men i bunnen s? skal det v?re ?pnet for at alle kan lese det de vil.
Jorunn Kanestr?m
Norge har ogs? en historikk for sensur av litteratur, og vi skal h?re et utdrag fra ei bok som ble gitt ut i Norge i 1956, og politianmeldt og konfiskert og forbudt i 1957.
Forfatteren er Agnar Mykle, og boken heter 'Sangen om den r?de rubin'.
Lydklipp fra Storytell
Han la atter hodet p? hennes mave.
Med lukkede ?yne tok han tak i bremmen p? hennes kjoleskj?rt og trakk det langsomt opp p? henne i sm?rykk.
Han kjente at det foregikk en varm, stille kamp inni henne.
Hun lettet ?rlite p? kroppen for ? hjelpe ham.
Samtidig tok hun hans hender for ? hindre ham.
Hennes motstand var ham vidunderlig kj?rkommen, det uutholdelige trykk brast i ham, med et rykk hadde han f?rt h?nden opp og lagt den mot hennes skj?d.
Han kjente hennes skj?ds mykhet og fuktige varme under sin h?ndflate.
Han lot h?nden ligge der.
Hans h?nd var fast da hun kom med hendene for ? fjerne den.
Han hadde f?rt h?nden inn mellom hennes l?r, holdt hennes skj?d i sin utspilte h?nds klype.
Hun reiste seg halvt og tok omkring ham.
Hennes lepper dirret.
Hun s? ham brennende inn i ?ynene, som om hun lette etter en bror, en forsvarer.
Hun sa, Ask.
Ja.
S? falt hennes hode ned, og hun snudde ansiktet mot veggen, og hun l? stille, og han kjente henne, og langsomt trakk han hennes lille silketruse av, og hennes duft var varm og fuktig og sterk, en drivhusduft.
Jorunn Kanestr?m
Her h?rer vi om Ask Burlefot som er sammen med en ung kvinne.
Lydklippet ble lest av Hallbj?rn R?nning.
Boken vakte stor debatt i Norge i 1950-?rene, da romanen ble oppfattet som pornografisk.
Og Cathinka, dette fremst?r jo ikke som s? veldig utuktig i 2025?
Syns du det?
Randi Cathinka Neverdal
Nei, egentlig ikke.
Det ble ikke flere romaner om Ask Burlefot.
Han hadde planlagt en trilogi, men det ble bare de to b?kene.
Dette er jo lett gjenkjennelig i dag.
For n?r forfattere og b?ker f?r massiv negativ oppmerksomhet og ting blir tatt ut av sin sammenheng og blir stempla som farlig for barn, som er et vikarierende motiv vil jeg se i mange tilfeller, s? kan det f?re til en slags ‘chill factor’, en nedkj?lingseffekt i alle ledd i bokbransjen.
Fra forfattere som ikke t?r ? skrive om det de har lyst til ? skrive om, til forlag som ikke t?r ? utgi det.
Jorunn Kanestr?m
Hva er historikken for sensur av litteratur i Norge?
Andreas Hatlevik
Hvis du tenker fra krigen, da ... Ikke fra 1814, da vi fikk ytringsfrihetsparagrafen 100 og s?nn, men etter all sensur som var under krigen, s? har vi hatt en fin utvikling i Norge.
Men vi har noen saker, Myklesaken er et eksempel, men ogs? Bj?rneboe.
Og du har diverse saker som ofte handler om usedelighet eller ... Eller seksualitet, f.eks.
Og s? har du noen diskusjoner med n?kkelromaner og n?kkelb?ker som har f?tt veldig sterk kritikk for ? utlevere de som st?r i slike saker.
Vi har hatt det godt stelt for sensurfronten i Norge de siste ?rene.
Det finnes eksempler, men de er ganske f?, som har g?tt helt til domstolen.
Det vi ikke vet s? mye om, er selvsensuren du er inne p?.
Vi vet ikke hva forlagene eller forfatterne ikke vil skrive om, for de er redd for f?rsensur.
Noen vil kunne argumentere for en redigering eller n?dvendig diskusjon om hva man faktisk kan skrive om, men jeg tror at hvis man g?r inn p? det, s? er det st?rre m?rketall p? hva som faktisk ikke kommer ut i den norske offentligheten.
Jorunn Kanestr?m
Norge er jo i verdenstoppen n?r det gjelder presse og ytringsfrihet, og vi er forplikta til lover som regulerer dette her.
Men alt st?r alts? ikke helt p? stell?
Andreas Hatlevik
Nei, det gj?r ikke det.
Jeg vil ogs? si at jeg har snakket med flere bibliotekarer rundt om.
Jeg vil ogs? si at bibliotekarene kanskje er blitt en f?rstelinje for ytringsfriheten p? litteraturfronten.
Kanskje har de alltid v?rt det, men det er ingen tvil om at de n? st?r i m?te med foreldre og lesere av alle typer, som ogs? kan utfordre dem p? hvilke b?ker de har i bibliotekene.
F.eks. foreldregrupper som mener det kan v?re feil b?ker til barn.
Det er tegn vi ser som er en smitteeffekt fra USA og andre slike land.
Derfor er jeg s? opptatt av at s? langt har vi det ganske bra i Norge, men vi ser tegn som gj?r at vi m? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e oss mot dette her.
Jorunn Kanestr?m
Det begrepet er ganske friskt, hva mener du med at vi m? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e oss?
Andreas Hatlevik
Kanskje det er en slags p?fyllvaksine?
Vi har en veldig god utgangsvaksine i Norge.
Vi har godt utbygd infrastruktur p? ytringsfrihet p? litteratur.
Med offentlig finansierte biblioteker, med st?tteordninger med bokloven.
Og s? har vi pressefriheten, bare s?steren v?r, som er veldig viktig med tanke p? ytringsfrihet her.
Vi har en god rigg for ytringsfrihet i Norge.
Det er vanskelig ? p?virke hvilke b?ker vi skal ha og ikke ha.
Ikke privat alt.
Men man blir s?rbar n?r man st?r overfor disse kreftene der ute.
Ogs? i en s?nn type rigg.
Derfor m? vi re亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e oss litt.
Det handler litt om holdningene.
Det gjelder ogs? akademikere.
Det gjelder alle som driver med det frie ord.
At man kanskje m? st?lsette seg litt mer og tenke mer at det man gj?r har en h?yere himmel over det man driver p? med enn bare det man sj?l skal snakke om.
Nemlig at man er med p? ? bidra til et offentlig ordskifte.
Jorunn Kanestr?m
Ytringsfrihetskommisjonen snakker om ytringsberedskap og demokratisk beredskap.
Men ogs? om sivilforsvar for toleranse og mangfold.
Dette er jo ganske sterke ord.
Andreas Hatlevik
Ja, men det er jo sant.
Jeg vil si at det er sanne ord.
Det vi ikke snakker om, g?r under jorden og vokser opp p? m?ter som vi kanskje ikke ?nsker det.
Det har noe med innovasjon ? gj?re.
Utvikling av samfunn og mennesker, og ikke minst ogs? n?ring.
Det er en positiv beredskap til ? skape et livskraftig samfunn.
At vi kan snakke om og skrive om det vi vil.
Jorunn Kanestr?m
Du er opptatt av biblioteket og universitetsbiblioteket som en beredskapsarena for ? styrke demokratiet?
Randi Cathinka Neverdal
Ja, absolutt.
Noe av det som Andreas var inne p? her òg.
N? jobbes det for fullt i hele Bok og Bibliotek-Norge for ? styrke den beredskapen.
Noe mot sensur, for ytringsfrihet og for demokrati.
Og det jobbes p? mange forskjellige m?ter.
Noen av sensurfors?kene internasjonalt har g?tt fra ? v?re enkeltpersoner til ? v?re politiske grupperinger og politikere som bryter inn.
Og pr?ver ? styre hva vi har tilgjengelig i bibliotekene v?re, og hva forskere og undervisningspersonell har tilgjengelig.
S? vi pr?ver ? ?ke oppmerksomheten rundt de formene for sensur som faktisk p?virker v?r tilgang til litteratur, og s? pr?ver vi ? ?ke beredskapen p? mange forskjellige m?ter.
Jorunn Kanestr?m
Andreas, hva gj?r Norske PEN i m?te med sensur av forfulgte forfattere?
Andreas Hatlevik
Vi har en viktig ordning der vi l?fter fram disse friby-forfatterne v?re, som kommer fra land der ute.
Som har blitt nektet ? gj?re det de kan og det de skal, nemlig ? skrive de b?kene de vil.
S? st?tter vi dem og hjelper dem, og s? f?r vi flere av dem til Norge.
I seg sj?l er det bra for de landene de kommer fra og det internasjonale arbeidet som Norsk PEN gj?r, som er et veldig viktig arbeid.
Men vi retter blikket mot Norge n?.
Vi kan l?re av de menneskene som har opplevd dette her, hva det er vi m? unng?.
I tillegg til det har vi et fokus p? unge i Norsk PEN n?.
Og ikke ogs? en ny satsing p? ytringsfrihet i arbeidslivet.
Det vi n? snakker om, handler om litteratur f?rst og fremst.
Men det ang?r hele den offentlige samtalen p? mange m?ter ogs?.
Og innenfor mitt omr?de, alts? kunstlitteratur.
S? st?tter vi Forbudte b?ker-uken, som er veldig viktig for oss ? v?re med p?, sammen med Biblioteksforeningen.
Nettopp for ? sette fokus p? akkurat det vi n? snakker om.
B?ker er under press.
Vi er kanskje ikke der at det skjer masse direkte sensur, men vi m? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e oss, vi m? v?re forberedte og v?re i beredskap og snakke om dette.
Det er den beste m?ten ? v?re klar for det.
Det er et fokus vi har.
Jorunn Kanestr?m
Du leder ogs? ytringsfrihetsutvalget i Den norske forleggerforeningen.
Og forlagene skal jo v?re garantister for ytrings- og trykkefriheten, ved at de sikrer at de viktige historiene kommer ut.
Men de skal ogs? v?re modige i sine beslutninger om hva de publiserer.
Hvordan syns du at forlagene l?ser denne samfunnsutfordringen?
Andreas Hatlevik
Jeg syns forlagene i utgangspunktet gj?r det veldig bra.
Det kommer utrolig mye b?ker hvert ?r i Norge, mange titler av alle typer.
Fra nisjeb?ker til store samtaleb?ker i alle sjangre.
Vi gir ut en stor bredde av litteratur i Norge.
Der gj?r forlagene en formidabel jobb.
Det er ogs? s?pass konkurranse i markedet at mange f?r muligheten.
Er vi gode til ? gi ut b?ker som utfordrer oss sj?l?
Er vi gode til ? gi ut b?ker som utfordrer det litt vanskelige i samfunnet?
Det er jo en diskusjon innimellom om b?ker som gir ut.
Vi f?r med oss det i mediene, at noen b?ker blir mer diskutert enn andre.
Men kanskje kan vi v?re enda mer foroverlent i framtiden p? akkurat ...
T?rre ? gi ut noen b?ker som utfordrer status quo.
Nettopp for ? unng? at vi havner i en situasjon der alle mener det samme.
Jeg ser ikke vi gj?r det n?, men det er bare viktig ? fortsette med det fremover.
S? vi har et ansvar, forlagene har et definitivt ansvar ? bruke litteraturen som en viktig bjelke for uttrykksfrihet.
Jorunn Kanestr?m
Har du et eksempel p? en forfatter eller en bok som har v?rt veldig mye dr?ftet f?r den kom ut?
Andreas Hatlevik
Vi har jo hatt flere diskusjoner p? sakprosa-feltet.
De b?kene som har v?rt omdiskutert, handler ofte ... Kan vi diskutere at det er helt legitime diskusjoner, bare for ? si det.
Du har partier i boken, som ble gitt ut i fjor h?st om Arbeiderpartiet.
Du har Vides Hjort, som har gitt ut noen b?ker derunder ... De sliter med ? f? brukt familien sin som en del av innholdet.
Det har v?rt mer diskusjoner om litteraturen.
Jeg vil ikke si at vi akkurat n? har noen store diskusjoner om sensurerte b?ker.
Men det jeg vet, er at i forlagene skjer det diskusjoner hele tiden om kan vi gi ut denne boken?
Kan denne forfatteren gi ut boken?
Forfatteren har en veldig sterk personlig historie der det er vold involvert.
Kan vi gi ut denne boken med fare for den forfatterens liv?
S?nne typer diskusjoner.
Svaret er at politiet skal ta ansvar for sikkerheten, forlagene skal gi ut b?kene.
Det tror jeg vi har klar avbestilling p?.
S? det er noen s?nne diskusjoner, men ikke store offentlige diskusjoner som vi kan ta opp n?.
Men de kan komme.
Jorunn Kanestr?m
Hvordan er det med ulike former for sensur som p?virker demokratier i dag, Katinka?
Randi Cathinka Neverdal
Demokratiet er avhengig av fri flyt, av ideer, av kunnskap og et mangfold av stemmer for ? fungere godt.
Da er biblioteket en akt?r.
Befolkningen m? ha tilgang til etterrettelig informasjon for ? kunne gj?re gode valg, osv.
Sensur gj?r det jo lettere for totalit?re krefter ? n? fram.
? bane vei for propaganda.
For der du har sensur, vil du òg gjerne ha propaganda.
Begge brukes for ? ta kontroll over historien og ha monopol p? sannheten, som egentlig er det alle former for sensur dreier seg om.
Hvis vi ser p? utviklinga i Russland, er det det som har skjedd der, og det er der USA er p? vei.
S? jeg er veldig enig med Andreas her i at vi trenger ? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e oss.
Jorunn Kanestr?m
Ja, n?r du sier propaganda, s? tenker jeg p? det mye brukte begrepet desinformasjon.
Og ytringsfrihetskommisjonen har i sin rapport fra 2022 gitt uttrykk for at vi m? finne nye m?ter ? styre v?r tids overflod av informasjon p?, samtidig som vi tar vare p? ytringsfriheten.
Og hva er da gode alternativer til sensur i m?te med spredning av nettopp desinformasjon og hatefulle ytringer?
Andreas Hatlevik
Et viktig element som Forleggerforeningen og ytringsfrihetsutvalget er opptatt av, er at forlangenes rolle ogs? er ? sikre kvalitet i det man gir ut.
V?re en kvalitetskontroll?r b?de til fakta og til innholdet.
S?nn at i havet av informasjon som fins der ute, noe er sant, noe er ikke sant, s? m? jo forlagene v?re de som pr?ver ? gi ut ting som er sant.
... ting som er sjekket, og ting som kvalitetsmessig kan v?re med p? ? l?fte den offentlige samtalen kvalitativt riktig.
S? det er ikke bare ? slippe alle krefter fri heller, alltid.
Jeg er ikke imot at alle m? kunne si noe, uansett hvem du er, innenfor de lovene vi har, i juryer og etc.
Men forlagene har et eget spesifikt ansvar for at det vi gir ut, har en kvalitet som kan v?re med og l?fte samtalen videre, enten de skj?nner eller fakta-b?ker.
Randi Cathinka Neverdal
Jeg er enig med Andreas i det.
Ansvarliggj?ring av alle akt?rer i ytringsrommet.
Faktasjekking, kjempeviktig.
Tradisjonelle redakt?rstyrte medier burde styrkes.
Vi m? styrke kritisk tenkning, b?de i skolen og p? universitetet og generelt i samfunnet.
Vi m? v?re kildekritiske.
Men ikke minst m? vi ansvarliggj?re teknologiselskapene og eierne av sosiale medier.
Jorunn Kanestr?m
S? er det jo s?nn at du har ganske god oversikt over forfattere og en del sensurerte b?ker i USA, og der er det jo ogs? noen forskere p? litteratur.
Og Sue Curry-Jansen, professor i medier og kommunikasjon ved Mullenberg College i USA, skriver i boken 'Sensorship', 'The not that binds power and knowledge' at sensur er en slags ul?selig knute som knytter kunnskap til makt, og at sensur derfor vil forekomme i alle samfunn til alle tider.
Hva tenker du om det?
Randi Kathinka Neverdal
Den boka kom ut i 1992, men det er fremdeles den aller beste dr?ftinga av hva sensur er, mener jeg da.
Jansen refererer til Foucault og Nietzsche, og deres forst?else av sammenhengen mellom kunnskap og makt, og jeg tror Jansen har helt rett i det du nevnte her.
All sensur handler jo til sjuende og sist om ? ha kontroll over historien, og ha monopol p? sannheten, som nevnt f?r.
Den tesen til Jansen ?pner for en forst?else av sensur, som gj?r det mulig ? identifisere mer skjulte former for sensur.
For sensuren endrer form, alt ettersom hva slags samfunn den ut?ves i.
S? i demokrati, som ofte har ytringsfrihet nedfelt i Grunnloven, s?nn som vi har i Norge, s? tar sensuren andre former, som sj?lsensur og ?konomiske former for sensur.
Og vi m? l?re oss ? gjenkjenne de formene for sensur, og de mekanismene som hindrer fri flyt av kunnskap og ideer.
Og Jansen introduserte jo ogs? konseptet markedssensur, og sa at n?r markedskreftene f?r fritt spillerom, s? f?rer det til en slags systemisk sensur, der kunnskap og ideer som er kritiske til markedstankegangen, ikke n?r fram.
Og hvis det er en ting vi ser i USA i dag, s? er det jo akkurat det.
S? n?r Jeff Bezos, som eier Washington Post, forbyr redakt?rene ? trykke debattinnlegg som er kritiske til fri markeds?konomi, og sier at det kun skal publiseres innlegg som st?tter frie markeder, s? er vi ute ? kj?re.
Og det er ikke rart at redakt?ren for debattsidene sa opp.
Andreas Hatlevik
Jeg tror sensuren er menneskelig ... Det handler om makt og interesser i samfunnet.
Men vi m? v?re bevisste.
Og n?r vi snakker om det s?nn som vi gj?r det her, s? er det mulig ? gj?re noe med det.
Jeg tror det er viktig ? innse at det er sensur p? mange niv?er.
Men den aller verste sensuren vi ikke skal ha, det er den ovenfra og ned-sensuren som fins i autorit?re samfunn.
Det er den vi m? passe oss aller mest for.
Det er den farlige sensuren.
Men der er vi heldigvis ikke n?, i Norge iallfall.
Men vi ser tegn, det m? vi st? imot.
Vi m? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e oss mot det.
Jorunn Kanestr?m
Det forskes p? ytringsfrihet og sensur ved flere fakulteter ved Universitetet i Oslo.
Juristen Anine Kierulf er en sentral forsker og stemme innen ytringsfrihet, og har ogs? ledet et offentlig utvalg som vurderte utfordringer for ytringsfriheten i Akademiet i 2022.
Andre milj?er som forsker p? sensur og ytringsfrihet, er for eksempel UiO Demokrati og Institutt for litteraturomr?destudier og Europeiske spr?k, og Det humanistiske fakultet har nylig ogs? f?tt midler fra Det europeiske forskningsr?det for ? studere sensur av poesi.
Som universitetsbibliotekar, hvordan opplever du omfanget av forskning p? sensur av litteratur?
Randi Cathinka Neverdal
Det er uhyre viktig at det forskes p? alle aspekter av det her n?.
Og det m? gjerne forskes mye mer p? oss, s?rlig sammenhengen mellom sensur av litteratur og andre angrep p? demokratiske rettigheter.
For boksensur, eller sensur av litteratur, er jo 'Kanarifjorden i kullgruva', som vi kaller det.
Det er et forvarsel.
Det er ofte ...
Et signal om at andre angrep p? demokratiske borgerrettigheter er under vei.
I Ungarn s? vedtok parlamentet i 2021 en lovendring som gjorde det ulovlig for bokhandlere ? selge b?ker med LHBTQ-tematikk, med mindre det var pakka i plast, s? ingen kan bla i det.
Det var i 2021.
Tidligere i ?r s? ble det vedtatt en lov som gj?r det ulovlig ? feire pride offentlig.
Og det gjorde lov ? bruke ansiktsgjenkjenning for ? identifisere og straffeforf?lge folk som bryter loven.
Det er ganske dramatisk inngripende i borgerrettighetene.
Vi ser da s?nn at noe av det f?rste nazistene gjorde etter at de vant valget i 1932, var ? sette i gang en mengde offentlige bokbranner.
... der de brente b?ker som de mente kunne v?re farlige.
Og blant annet Henrik Heine sine b?ker.
Og Heine, som hadde skrevet boka i 1823, han skrev òg 'Dort hvor man bucher forbrent, forbrennt man om ende auch menschen'.
Der man brenner b?ker, brenner man til slutt ogs? mennesker.
Jorunn Kanestr?m
Forbudte b?ker-uker markeres i flere land, for ? sette s?kelys p? sensur og ytringsfrihet.
Du er prosjektleder for forbudte b?ker-uker ved Universitetsbiblioteket.
En uke som markeres av sv?rt mange biblioteker i Norge, hvorfor engasjerer Universitetsbiblioteket seg i dette?
Randi Cathinka Neverdal
Ja, det engasjementet, det tvang seg fram som en n?dvendighet, n?rmest, n?r vi s? p? utviklingen internasjonalt.
Og vi er heldige som har en ledelse som tar Universitetsbiblioteket og UiOs samfunnsansvar p? alvor.
Det var Runhild Seim som tok initiativ til den landsdekkende markeringa i fjor.
Det er mange som har gjort noe markert uka p? forskjellig vis.
Tidligere òg, da.
Bibliotek og bokhandlere lager utstillinger, arrangementer, debatter og podkaster for ? ?ke oppmerksomheten om sensur og ytringsfrihet og demokrati.
Og holde diskusjonen levende.
For vi har jo ikke alle svar.
Og vi har masse sp?rsm?l om hvordan vi skal l?se den problematikken.
Og s? h?per vi jo da at vi kan finne noen svar i fellesskap.
Andreas Hatlevik
Det koker ned til en forverring.
Det handler om den menneskelige faktoren.
Hva gj?r du i ditt liv og din kapasitet som yrkeslivet ditt?
Det var sagt i Ytringsfrihetskommisjonens rapport om at vi har et litt halvgodt uenighetsklima i Norge.
En annen botemiddel for ? unng? sensur er at vi som t?r ? m?te hverandre litt i ?pent lende, ikke ser p? en bok som en kontroversiell, som noe vi m? hysje eller fjerne.
Det er egentlig helt fra skole av og oppover.
At vi ikke er s? redd for uenighet.
Vi m? v?re obs p? sensur, vi m? kjempe mot sensur, og vi m? t?rre ? v?re uenige.
Og vi m? la folk f? skrive de b?kene som de har lyst til.
Kvalitetssikkerhet, s?nn at det blir en god diskusjon i landet v?rt.
Jorunn Kanestr?m
Vi m? rett og slett jobbe med toleransen v?r.
Da er vi ved veis ende.
Takk til Randi Katinka Neverdal fra Universitetsbiblioteket og Andreas Hatlevik fra Norsk Penn og Bonnier, norsk forlag.
Du har h?rt en episode av Universitetspodden, en podkast fra Universitetet i Oslo.
Lydklipp var henta fra Storytell.
Produsent var Yvonne Petrem, og livprodusent var Alex Cardinal.
S?k oss opp der du lytter til podkaster.
Jeg heter Jorunn Kanestr?m.
Denne teksten er KI-generert
Det tekstlige alternativet for episoden er generert av UiOs verkt?y for kunstig intelligens: "UiO GPT". Teksten er kvalitetssikret av en UiO-ansatt f?r publisering.