[MONICA BJERMELAND]
Det er ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad, og hvem som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene. Hvorfor er det s?nn? Og hva er eventuelt problemet med det? Det skal vi snakke om i dagens episode av Universitetspodden fra Universitetet i Oslo.
I studio har vi Svenn-Erik Mamelund, pandemiforskeren som ble professor ved OsloMet mot alle odds, kan vi vel si, og Nicolai Topstad Borgen, sosiolog og utdanningsforsker her ved Universitetet i Oslo. Og jeg som stiller sp?rsm?la, er Monica Bjermeland.
Jeg vil begynne med deg, Nicolai, som nettopp har forska p? hvem som blir toppakademikere her i landet. Alts? fast ansatte, fast vitenskapelig ansatt ved et universitet eller en h?gskole.
Hvem er de norske akademikerne?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
De norske akademikerne er en sammensatt gruppe. Men vi ser at akademikere er sterkt overrepresentert av personer med foreldre med h?y utdanning og h?ye inntekter. For ? ta ett eksempel, har personer som har foreldre med doktorgrad nesten 30 ganger s? h?y sannsynlighet for ? bli akademiker som de med grunnskoleutdanna foreldre. S? det er store forskjeller.
Men n?r vi ser p? alle de som er universitets- og h?yskoleansatte i Norge i dag, s? er det hele 40 % som ogs? har foreldre med som ikke har h?yere utdanning. Den gruppen er ogs? representert blant akademikere.
[MONICA BJERMELAND]
Har det skjedd ei endring over tid?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Ja, det har de jo. Og n?r man sier at 40 % har foreldre uten h?yere utdanning, s? er det s?nn at mange av de er eldre i dag og har eldre professorer som har vokst opp i en tid hvor det var f? foreldre som hadde h?yere utdanning. Ser vi p? de yngste f?rsteamanuensisene og professorene i Norge i dag, s? er det omtrentlig 20 % som har foreldre uten h?yere utdanning.
S? det er noe mye lavere.
[MONICA BJERMELAND]
S? 40 % av de som blir forskere, har bakgrunn som ikke er akademisk, rett og slett. Det er det du sier.
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Ja, det stemmer.
[MONICA BJERMELAND]
Nettopp. Hva skjer videre med dem?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Det ? v?re akademiker er s? mangt. Det er mange forskjellige typer fagfelt, og det er forskjellige institusjoner man er ansatt p?.
Vi ser at de som har foreldre med mer ressurser, som har foreldre med h?yere utdanning, som selv kanskje er akademikere, har mye st?rre sannsynlighet for ? bli ansatt ved de gamle universitetene.
[MONICA BJERMELAND]
Hva er de gamle universitetene?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
F.eks. Universitetet i Oslo og Bergen. Og de har ogs? st?rre sannsynlighet for ? v?re ansatt i visse fagfelt. S? du ser veldig store forskjeller etter hva slags fag man er ansatt i.
[MONICA BJERMELAND]
Kan du gi eksempel p? det? Hvor er det vanskeligst ? komme til?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Vi har f?rst og fremst sett p? overrepresentasjon i ulike fag. Om det er vanskelig, handler ogs? om man pr?ver ? komme inn. Men vi ser at i l?rerutdanningene, s? er det veldig mange flere med arbeiderklassebakgrunn enn det vi ser i medisin og i juss, f.eks.
[MONICA BJERMELAND]
Hva skyldes disse forskjellene?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Det er et godt sp?rsm?l. Det er vanskelig ? si akkurat hvorfor det blir s?nn. Vi har sett p? ... I hvilken grad de forskjellene ... Vi har v?rt opptatt av om forskjellene oppst?r ved overgangen fra en doktorgrad til faste stillinger, om det er ekstra barrierer for de som har mer arbeiderklassebakgrunn i disse overgangene.
Og det vi finner, er at i all hovedsak s? er de forskjellene man ser blant vitenskapelig ansatte, skyldes ikke den overgangen fra doktorgrad. Det skyldes tidligere forskjeller i utdanningssystemet, inkludert ogs? overgangen fra en master til en doktorgrad.
N?r man skal forst? de forskjellene man ser, s? m? man g? litt tilbake i livene til disse menneskene.
[MONICA BJERMELAND]
Er dette noe du har forska p? lenge, eller var dette en enkeltstudie?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Dette er egentlig den f?rste en enkeltstudie s? langt. Det er et tema som det generelt har v?rt forska veldig lite p? internasjonalt, og ogs? i Norge. Og til dels tror jeg det har skyldes at vi ikke har hatt s? gode data p? det. Kanskje ogs? litt interessen p? tematikken.
Men det kommer mer n?. Statistisk sentralbyr? publiserer tall og det er mye forskning som kommer fremover p? sosial bakgrunn blant akademikere.
[MONICA BJERMELAND]
Svein Erik, hvordan ser det her ut fra der du st?r, er dette kjent for deg?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Det er kjent for meg, og jeg har stilt sp?rsm?let noen ganger om vi har et skjult klasseproblem i akademia, og om vi kanskje er likere land hvor klasse og sosial bakgrunn betyr veldig mye for helse og for utdanning og andre indikatorer, enn det vi liker ? tro. Som f.eks. England og Frankrike.
Hvis du sammenligner de som har tatt en doktorgrad, s? har de som har utdanning, sammenlignet med de som tar doktorgrad og som har foreldre med akademikerbakgrunn, en 20 % h?yere sjanse for ? bli ansatt f.eks. p? UiO, og til og med ogs? ha 20 % h?yere sannsynlighet for ? f? h?yere l?nn. Det er litt provoserende, m? jeg si.
Ser du for deg hvis du tjener en million versus 1,2, eller en million versus 800 000, s? betyr det ogs? veldig mye i feriepenger og i pensjon. S?nn sett s? er disse forskjellene ganske provoserende, rett og slett, m? jeg si.
[MONICA BJERMELAND]
Er det forskjell p? OsloMet og Universitetet i Oslo, for eksempel?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Det er det, og Nicolai viser til SSB-statistikk, som har m?lt disse tingene p? en litt annen m?te. De har sett p? forskere som inkluderer andre deler av forskerlandskapet, som instituttsektoren og postdocer osv., s? er andelen som jobber p? UiO, og da gjelder det alle vitenskapsansatte, ogs? postdocer og forskere, ikke bare f?rsteamanuensiser og professorer, s? har 77 % av de p? UiO foreldre med akademisk bakgrunn.
Mens p? de nye universitetene, de gamle h?yskolene, som OsloMet og Nord og USN osv., der ligger tallet som p? 50-60 %.
[MONICA BJERMELAND]
Men du blir provosert, sier du. Betyr det at noen kanskje kan ha en – vi h?rer at Nicolai forteller at det forskningsfeltet ikke er s? stort – hvem er det som har interesse av ? ikke forske p? dette?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Det vet jeg ikke helt, men vi kan komme tilbake til det poenget. Men jeg syns det er store tall. Man kan ikke helt ekskludere at det kan ha forekommet diskriminering heller. Det kan ikke Nicolai se og vite i sine tall, og det er ogs? litt bekymrende.
[MONICA BJERMELAND]
Kan du ikke se det, Nicolai?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Nei, det har vi ikke mulighet til ? se. Vi tror jo ogs? at de forskjellene vi ser, kanskje er faktisk liksom st?rre i virkeligheten, p? en m?te. De som overlever i utdanningssystemet, de som ender opp med ? ta inn h?yere utdanning, fullf?rer bachelor, g?r videre til master og s? doktorgrad – hvis de har litt d?rligere utgangspunkt – s? er de en gruppe som kanskje er ekstra motivert, ekstra faglig sterke. S? det, ja …
[MONICA BJERMELAND]
Nettopp. Jeg vil gjerne at vi skal komme tilbake til hva vi eventuelt kan gj?re med det her, men f?rst vil jeg bli litt bedre kjent med deg, Svein Erik. I dag er du professor ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Universitetet OsloMet. L? det i korta?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Nei, det gjorde det ikke. Jeg vokste opp p? Gj?vik. Jeg er f?dt i 1969 og hadde min barndom og ungdom p? 70- og 80-tallet p? Gj?vik, en industriby, i hvert fall p? den tiden. Faren min jobba p? et bokbinderi, p? fabrikk. Og mammaen min var hjemmev?rende stort sett, i hvert fall til jeg var midt i ten?ra.
Jeg er den eneste og f?rste i min n?re familie som har tatt h?yere utdanning og akademisk utdanning og endt med en toppstilling i akademia. Riktignok ikke p? UiO, men p? OsloMet, p? et av de nyere universitetene.
Av st?rre og ?vrig familie òg, er det veldig f? som har g?tt den s?kalte skoleveien. Og f? venner og naboer har g?tt den veien.
[MONICA BJERMELAND]
Hva skjedde med det, da?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Det har jo skjedd mange ting, men jeg er jo p? en m?te ikke i det hele tatt aleine. Det er jo veldig mange som har gjort en klassereise, men det vi p? en m?te ser er jo at det er vedvarende store klasseforskjeller i hvem som starter og hvem som fullf?rer h?yere utdanning. Sist jeg sjekka tallene s? var det vel, blant dem som har tatt doktorgrad, sju prosent som har bakgrunn fra arbeiderklassen.
Og s? er det store forskjeller ogs? hvis vi ser p? hvem som jobber i akademia.
[MONICA BJERMELAND]
Men hvis vi skrur tida tilbake til da du gikk p? barneskolen, var det noe som tyda p? at du hadde akademisk interesse der, eller … hvordan var den reisa for deg, konkret?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Vet ikke helt, men ... Til hjelp-faktorer og til hinder-faktorer. Faren min var bokbinder, som jeg sa
... han fikk med seg b?ker hjem som kanskje var skada eller de ikke kunne selge. De fikk han med hjem som leseeksemplarer.
S? vi hadde egentlig bibliotek hjemme, og det var veldig uvanlig i arbeiderklassen, ? ha et bibliotek hjemme. Foreldrene mine leste. De oppfordra meg til hardt arbeid og sa at det ? f? gode karakterer var en bra ting.
S? man fikk liksom ... Ja, vi fikk en ti-kroning for hver gang man fikk en meget godt, som du vet.
Det var p? en m?te nest beste karakteren. S?rdeles godt S var jo det beste man kunne f? da p? den tida. Ti kroner for en meget godt.
[MONICA BJERMELAND]
Og for en S, da?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Jeg var ganske skoleflink. Jeg tjente ganske godt p? disse karakterene mine, egentlig.
S? hadde jeg en fetter, han var skoleflink, og han hadde en far som var rektor. Utover det var det f? andre rollemodeller rundt meg. Men jeg hadde gode l?rere, b?de p? ungdomsskolen og p? barneskolen og p? videreg?ende skole.
[MONICA BJERMELAND]
Husker du en spesifikk l?rer?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Ja, absolutt. Kari Berge. Hun var en veldig god l?rer som s? alle, og ikke gjorde noen forskjell.
Og som ogs? var en stimulator, det er jo mange som sier det, egentlig, at man hadde den ene gode l?reren som s? deg, er veldig viktig, og det hadde definitivt jeg.
Seinere har det v?rt andre ting som har hjulpet meg. Etter at jeg begynte ? studere, fikk jeg jobb som forskerassistent i flere ?r. Jeg ble medlem av ulike akademiske foreninger og var aktiv.
Pr?vde ? komme meg inn p? baksiden av det akademiske livet og v?rem?ten. Det hjalp meg veldig. Men selv da var det folk som spurte hvordan jeg kunne ha f?tt jobb her? Du, som ikke har foreldre som jobber her, og som selv har akademisk utdanning.
Det var andre som selv hadde foreldre som ... Ja, som seg selv, som var minst andre generasjons akademikere. De hadde foreldre selv med akademisk utdanning som stilte sp?rsm?let hvordan kunne du f? jobb her p? disse institusjonene, og som forskerassistent, n?r du selv ikke har bakgrunn fra akademia og foreldre som jobber her.
[MONICA BJERMELAND]
Diskriminering, rett og slett?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Ja, det f?ltes i hvert fall … der og da f?ltes det litt ubehagelig. Jeg har kanskje tenkt mer p? det seinere, hva det betydde. Og det ... Ja, p? en m?te.
[MONICA BJERMELAND]
Hva var motivasjonen din til ? engasjere deg i alle foreningene og begynne nettverkinga?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Det var noe man var n?dt til ? gj?re for ? komme p? innsida og forst? systemet mer.
Du m?tte jobbe mer fordi du hadde ogs? noen andre hindre, som jeg sa jeg skulle komme til.
Har du arbeiderklassebakgrunn, eller kanskje en pappa som rollemodell, som foresl?r ? gj?re det han har gjort.
Og r?dgivere p? skolen som egentlig foreslo yrkesskole til meg, det var ogs? provoserende den tida. Og det har jeg tenkt mer p? i dag, at det var selvf?lgelig helt feil.
De skulle ha foresl?tt skoleveien for meg, for de visste jo at jeg hadde gode karakterer. Men faren min kjente ikke til det noe annet, s? det er ikke noe til forkleinelse for han.
R?dgivere p? skolen, da? Ja, det var egentlig det som jeg sier. Jeg var kanskje den tredje flinkeste i klassen. De to andre tror jeg neppe fikk samme fortelling etter sine r?dgiveropphold, og de hadde foreldre med litt annen bakgrunn.
Der ble det nok foresl?tt at dere b?r g? skoleveien, men det var ikke det som ble fortalt til meg.
Du m? gj?re jobben sj?l, fordi du har ikke kunnskap om akademisk skrive- og tenkem?te eller v?rem?te.
Og heller ikke kunnskap om h?yere utdanning og jobb og karrieremuligheter. N?r du ikke har det familie- og nettverket ditt, s? m? du gj?re den jobben sj?l.
[MONICA BJERMELAND]
Hvis vi snakker litt om ?konomi. Disse tikroningene, gikk det til utdanning eller brukte det p? andre ting? Hva betydde L?nekassa for deg, f.eks.?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Ja, det er selvf?lgelig helt riktig. Det er noe jeg skulle nevnt i stad over hvilke ting som har v?rt til hjelp. Uten L?nekassa hadde ikke dette g?tt.
Jeg var en god sparer, s? jeg sparte nok mye av disse pengene ogs?, faktisk. Men uten L?nekassen hadde ikke det her g?tt.
Og dessuten s? ?pnet ogs? Universitetet i Oslo studiene p? tidlig 90-tallet.
Og Gro Harlem Brundtland ?pna universitetene som et s?nt arbeidsverkestiltak.
Det var stor ungdomsledighet p? begynnelsen av 90-tallet. Det var stappfullt overalt p? Blindern. Overalt var det helt fullt.
Og det var jo fordi man hadde ?pna universitetene, og karakterkravene var satt ned. Og i den tida kom jeg inn. S? de to tingene der var ogs? selvf?lgelig fordelaktig for meg.
[MONICA BJERMELAND]
Har du sett p? noe av dette i forskningen din Nicolai, drivere og hindre ... for ikke-akademikere i ? komme inn … ?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Jeg tror det er s? viktig, og de historiene som Svein-Erik forteller, tror jeg er p? en m?te ... Veldig viktig, men ogs? kjente.
Men i v?re data, som med s?nn type kvantitative analyser, s? har man ikke mulighet til ? unders?ke det.
Selv om vi vet hvordan nettverk spiller en rolle, vi som er i gamet, vi vet jo hvor viktig nettverk er for ? ...
[MONICA BJERMELAND]
Dette var p? 90-tallet, og universitetene ble ?pna som et arbeidsmarkedstiltak.
Hva er det som drar folk inn i dag, eller hindrer dem i ? komme inn i dag, tror dere?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Hva som driver folk inn i dag? Jeg tror det er veldig mye av de samme tingene som Svenn-Erik forteller.
I forhold til b?de s?nn veldig tidlig i utdanningsl?pet, om man blir anbefalt ? g? yrkesfag eller studieforberedende.
Og n?r man starter i h?yere utdanning, om man da har ... Jeg tror de som har foreldre som akademikere, de har allerede en plan da, om hva de skal oppn?.
De vet de skal ta en mastergrad, de vet kanskje til og med at de skal ta en doktorgrad, og hva de skal se etter.
De som kommer fra mer arbeiderklassebakgrunn, de vet ikke helt hva som m?ter dem p? universitetene. Alt er nytt, og det er vanskelig ? navigere. Og de har i hvert fall ikke noen plan om en langsiktig akademisk karriere p? det tidspunktet, tror jeg.
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Mine barn har jo hatt det lettere. Jeg har en datter som har tatt jus og blitt ferdig med det. Elitestudie p? mange m?ter.
Og en s?nn som jeg er veldig stolt av, som har tatt snekkerutdanning eller t?mrerutdanning.
Men ingen tvil om at selv om min datter har v?rt veldig skoleflink og ganske lik meg i s?nn utholdenhet og tarrinhet som dette heter p? Gj?vik, at du er ivrig.
S? har jeg p? en m?te ogs? jeg kunne hjelpe henne p? en helt annen m?te enn det min far kunne.
S? det er ingen tvil om at den kunnskapen jeg sitter med n?, ogs? har v?rt til hjelp for henne.
[MONICA BJERMELAND]
Men det krever en del av r?dgiverne, rett og slett. Skoler?dgivere, for den andre gruppa.
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Ja, jeg har sett en masteroppgave for ikke altfor lenge siden.
Hvor det var gjort intervjuer med ungdomsskoleelever og r?dgivere p? ?stkanten og ?stkanten i Oslo, som fant at p? vestkanten, selv folk med litt d?rlige karakterer, blei veldig ofte allikevel dyttet og anbefalt skoleveien.
Mens p? ?stkanten, hvis man hadde gode karakterer der, s? blei man ganske ofte allikevel anbefalt yrkesskoleveien.
S? jeg tror kanskje den r?dgiverstanden ogs? har noe ? g? p?, i hvordan de tenker og agerer.
[MONICA BJERMELAND]
Men n? da, Svenn-Erik, n? er du professor. N? m? det vel v?re grei skuring?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Alts?, grei skuring og grei skuring ... Nei, jeg tror jeg vet hva du tenker p?, men jeg tror aldri at jeg kommer til helt ? f? den selvtilliten og tryggheten som de s?kalte store eplehagene gir deg.
Det er et s?nt bilde p? det som veldig mange trekker opp noen ganger.
[MONICA BJERMELAND]
Vi snakker om Ullev?l Hageby?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Kanskje det, ja.
[MONICA BJERMELAND]
Fortell om det. Hva mener du med det? Kan du v?re konkret?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Ett eksempel.
Jeg har skrevet og tenkt noe rundt ... Det ? eie rollen, v?re trygg p? alt du gj?r som akademiker, som professor. At du kjenner livet inn og ut, alle kodene, alt som skjer i bransjen.
Det gj?r jeg kanskje ikke helt enn?, selv om jeg er 55 ?r n? og har v?rt med lenge.
Jeg er pandemiforsker og var ivrig i ? formidle resultater og formidle alt jeg gjorde i sosiale medier, om jeg opptr?dte p? TV internasjonalt, eller nasjonalt. P? radio, skrev kronikker.
Skrev, forska eller formidla tidligere forskning jeg hadde gjort for ? fortelle Norge og verden hvordan vi kan se for oss at pandemien skal utvikle seg over tid.
S? var jeg veldig mye overalt, og veldig mye meg sj?l, veldig ivrig.
Og da var det en kollega av meg som kom i 2020 og spurte, det var etter at samfunnet hadde ?pna igjen, det var vel sommeren 2020, og spurte hvorfor er du s? utrolig ivrig og s? veldig mye i mediene, og s? veldig p?? Er det pga. din arbeiderklassebakgrunn? Er det en m?te du m? kompensere for?
Noe du mangler, som gj?r at du m? v?re s? n?rmest vulg?r og rabiat? Noe som ligner p? det.
Og det fikk meg til ? tenke ... I all verden, hva er det jeg gj?r feil?
Og leste meg litt opp og fant at det var gjort noe forskning p? s?nne koder i akademia og hvordan man skal te seg n?r det gjelder formidling. Og det skal helst ikke skje ved at du er vulg?r og deler for mye og flasher for mye.
Det skal helst v?re litt nedp?. Og du skal gj?re det p? rett m?te, skryte til de rette menneskene p? de rette tidspunktene.
Og det m? v?re litt mer nedp?, tydeligvis, enn det jeg hadde gjort.
[MONICA BJERMELAND]
Ganske vulg?rt ? bruke en s?nn hersketeknikk, da, tenke noe i? Til ? v?re s?pass danna?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Det var veldig rart, men jeg fikk en f?lelse etterp? at det liksom, vet du, se for deg Nordtug versus H?sflot Kl?bo. Det er to forskjellige typer.
Se for deg Jonas Gahr St?re versus Abid Raja. Abid Raja har skrevet om det som politiker, at han har f?lt seg som en elefant p? Glassmagasinet.
N?r han f?rst har kommet i maktposisjon og kunne prate og v?re mye p? radio, s? har han nettopp f?lt seg som en elefant i et p? Glassmagasinet.
Det er andre eksempler ogs?.
Kanskje jeg f?ler meg litt som Nordtug og som Abid Raja, mer enn som H?sflot Kl?bo eller som Jonas Gahr St?re.
[MONICA BJERMELAND]
Nicolai, hva sier forskninga di om disse Abid Raja-ene p? universitetene?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Vi ser i hvert fall det at n?r vi sammenligner de som har doktorgrad med hverandre med forskjellig bakgrunn, s? har de som har foreldre som selv er akademikere, 20 % h?yere sannsynlighet for ? ta overgangen til en akademisk stilling s?lv.
S? det er et eller annet her som gj?r ... Vi kan ikke v?re sikre p? om det er fordi de er mer motiverte for den type stillinger, men vi tror vel kanskje at det er noe, men hvordan ...
Hvordan de som har foreldre som selv er akademikere, navigerer deres akademiske karrierer, har en del ? si.
[MONICA BJERMELAND]
S? du p? den skjulte kunnskapen det er snakk om her da?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Vi kan ikke observere den skjulte kunnskapen i dataene. Men vi kan se at det er disse forskjellene, og s? kan vi spekulere i hvorfor.
Det er masse typer mer som biografisk litteratur om de levde opplevelsen av ? v?re fra arbeiderklassebakgrunn i akademia.
Og de underbygger jo alt det som vi snakker om her n?, om hvor vanskelig det er. Den skjulte kunnskapen om hvordan man skal opptre og hva som l?nner seg ogs?.
S? én ting er p? en m?te rett og slett ? kanskje ikke opptre p? riktig m?te, men det er mange strategiske valg hvordan man posisjonerer seg i akademia, som ogs? har en del ? si.
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Her er et par andre eksempler.
Hva er instituttsektoren? Jeg tror kanskje mange ikke vet hva det er, jeg visste ikke hva det var for noe. Det er jo en oppdragssektor i Norge som er utenfor h?yskoler og universiteter.
Som gj?r oppdragsforskning. Det var noe jeg aldri visste om.
Du m? finne ut av det. Det var skjult for meg iallfall.
Hva gj?r egentlig h?yskole versus universiteter?
Hva er forskjellen p? forsker én til forsker tre?
Det er titler i instituttsektoren.
Hva er en f?rsteamanuensis?
Hva er en professor, hva gj?r, hva er forskjellene?
Hva er dette Doffin-markedet, det er oppdragsmarkedet i Norge. Versus det ? hente penger fra forskningsr?det eller EU.
Hva er sabbat, hvordan kan man f? det? Alts? undervisningsfri til ? forske.
Hva er Senter for grunnforskning?
Hva er vitenskapsakademiene, hvordan kan man bli medlem der, hvem blir medlem der?
Hvordan kan man f? biinntekter, som jeg vet mange f?r i dag, det ser jeg jo. Gjennom ? skrive b?ker, eller ekstern sensurering, styreverv, sitte i komiteer, opprykkss?knader osv.
Alt dette her er egentlig ... Det st?r ikke noen l?reb?ker. Enten m? du l?re deg det, eller s? vil du antageligvis f? noe av dette her allerede servert p? frokostbordet, hvis du har vokst opp i Ullev?l og Hageby. Det er litt forskjeller p? det her.
[MONICA BJERMELAND]
Men du hadde andre samtaler ved middagsbordet, eller hvor dere n? var p? ettermiddagene.
Hvordan hjelper det deg, da? Hvilke studenter kan du hjelpe, som ikke fjerdegenerasjonsprofessoren kan?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Alts?, jeg vet ikke, jeg ... Da jeg skrev kronikk for fire ?r siden om dette, om Professor mot alle odds, i Khrono, s? fikk jeg jo veldig mange tilbakemeldinger!
P? tekstmelding, p? Facebook ... Folk ringte meg, og noen gr?t til og med, og var helt ... Det var veldig sterke ting for dem ? h?re om, de hadde v?rt gjennom den samme reisa, og det i seg selv er kanskje viktig? At noen st?r fram, i hermetegn?
Og det gjorde jeg jo, og noen har kanskje lurt p? om det er t?ft gjort. Og kanskje til og med stigmatiserende for dem som gj?r det, men det f?ler jeg ikke.
Men s? ja, kanskje det hjelper at noen g?r foran og forteller om det, og forteller hvordan det er, og at det hjelper andre.
Jeg tror egentlig ikke dette her har ... Min bakgrunn har v?rt viktig, ikke for min forskning, tror jeg, men mer for det ? kunne komme hit og prate om det, debattere tematikken.
Jeg kan v?re med og utforme kronikker og skrive om det, og fortelle om mitt levde liv, som er interessant n?r vi snakker om livet i akademia. Det er det. Og p? den m?ten er det jo viktig med min bakgrunn og kunnskap.
[MONICA BJERMELAND]
Dere veileder begge, masterstudenter og doktorgradsstipendiater. Har dere en klassebevissthet n?r dere g?r inn i en veilederrolle?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Ja, alts? ... jeg har nok det. Jeg tenker nok p? det. Og jeg vet at disse tingene betyr en del ting.
Og jeg tror at for en professor s? er kanskje det viktigste, s?rlig hvis du er p? en h?yskole, der er ogs? det en st?rre andel av studentene som har innvandrerbakgrunn. Og som har arbeiderklassebakgrunn.
S? der er det kanskje viktig at professorene har det i mente at ... de de m?ter i st?rre grad kanskje har en annen bakgrunn enn deg selv, men jo lenger opp i systemet du kommer, og forbi en master og p? doktorgrad, s? selv da p? de s?kalte nye universitetene, s? er ogs? professorene da i st?rre grad likere de studentene de m?ter i hverdagen.
S? den bevisstheten tror jeg iallfall at det er viktig ? ha med seg.
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Jo, jeg er helt enig, og en av de tingene vi kan gj?re, vi som er ansatt i universitetssektoren, er jo ? ikke ta ting for gitt.
B?de bachelor og masterstudenter, men ogs? doktorgradsstudenter. At man ikke antar at alle har den kunnskapen, men at man faktisk pr?ver ? fortelle mest mulig og v?re ?pen om alle disse skjulte kodene.
S? det tror jeg er en veldig viktig rolle vi kan gj?re.
[MONICA BJERMELAND]
Er det s? farlig at sykepleierm?dre f?r sykepleierd?tre og sveiserfedre f?r sveisers?nner? Spiller det noen rolle, hvem bryr seg om det?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Alts? ... Det er et godt sp?rsm?l. Men det er klart, vi trenger jo alle talentene. De som er nysgjerrige og utholdende og som orker dette l?pet.
Fordi det er t?ft med h?yere utdanning, og det er t?ft ? fullf?re disse l?pene. S? vi trenger alle.
Og s? trenger vi alle som har litt forskjellig bakgrunn og historier.
Men vi trenger selvf?lgelig f?rst og fremst de som t?r ? stille sp?rsm?l ved de etablerte. For det er det forskning handler om. Det er ? stille sp?rsm?l ved de etablerte. Og hvordan kan vi tenke nytt om gamle sp?rsm?l? Hvordan kan vi finne nye data? Hvordan kan vi finne nye metoder ? analysere ting p? som er blitt analysert f?r?
Det er det forskning handler om. Og jeg tror de menneskene, de nysgjerrige her, de finnes i alle samfunnslag.
[MONICA BJERMELAND]
S? vi m? ha st?rre mangfold, er det det du sier?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Ja, vi har ikke r?d til ? tape noen av de som st?r p?.
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Det er viktig med tanke p? tillit til forskningen, vi ser hvordan det g?r i USA. Det ? bryte de forskjellene og ha mer mangfold bidrar til ? skape mer tillit til forskningen.
I tillegg til ? gj?re forskningen bedre og at man i st?rre grad kan m?te de som har arbeiderklassebakgrunn, i ? gj?re utdanning bedre, hvis det er mer mangfold.
[MONICA BJERMELAND]
Hvordan gj?r mangfold forskninga bedre? Du nevnte et par poeng, Svenn-Erik, men hva vil du si, Nicolai?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Jeg tror det er det som Svein-Erik er inne p?, at man stiller litt andre sp?rsm?l.
Bakgrunnen vi har, p?virker de interessene vi har som forskere, og hvordan vi m?ter en problemstilling.
S? jeg tror, ja, man stiller kanskje litt andre sp?rsm?l hvis man har en annen bakgrunn.
[MONICA BJERMELAND]
Men s? h?rer vi jo at her er det jo en kjempestor jobb ? gj?re, da. Hvem skal begynne p? den jobben? Og hva skal vi gj?re?
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Det er jo bra at vi m?tes her og prater om disse tingene. Det er det ene man m? gj?re mer av.
Vi trenger p? en m?te mer forskning, det er det ingen tvil om. Det har jo allerede Nicolai sagt.
Vi har en god del forskning p? sammenheng mellom utdanning og fullf?ring og hvem som dropper ut og s?nn, og foreldres bakgrunn.
Og s? har vi lite om betydninga av foreldres bakgrunn for hvordan det g?r i arbeidsmarkedet. Her trenger vi mer forskning.
Jeg lurer p? om vi kunne spille en ball over til Nicolai og hans kollegaer òg. At vi trenger forskning p? ogs? hvem som blir forskningsledere og instituttbestyrere. Hvem som blir dekaner og prorektorer og rektorer.
Og s?rlig hvordan dette her er forskjellig fra Universitetet i Oslo, kanskje, og i Bergen. Og p? de s?kalte nye universitetene, som OsloMet.
Og hvem stikker av med de gjeveste forskningsmidlene, syns jeg ogs? er et poeng.
Det kan godt v?re en klassekomponent der ogs?, hvem stikker av med de gjeveste midlene fra Fripro og fra forskningsr?det i EU.
Og ikke minst, hvem ender opp med ? lede sentre for fremragende forskning?
Der er Universitetet i Oslo veldig flinke, og de har mange som f?r s?kalte ERC ogs?, stipender fra 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?det.
Og hvem er disse, som f?r disse stipendene og ender opp med de gjeveste sentrene i bransjen?
[MONICA BJERMELAND]
Jeg vet at det er en sunnm?ring som leder senteret for fremragende forskning, som du representerer, CREATE. Mer bakgrunn enn det vet jeg ikke …
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Jeg tror kunnskap er veldig viktig. Vi trenger mer kunnskap om disse forskjellene vi snakker om, og man har v?rt for lite opptatt av det.
Jeg tror det er s? fint at det kommer p? agendaen. Svenn-Erik har v?rt viktig de siste ?ra med ? f? oss … at vi snakker om det her.
[MONICA BJERMELAND]
Men n? f?r jo Universitetet i Oslo sin f?rste kvinnelige rektor p? ganske mange ?r. Hva vil du si til henne? Hvem hun n? blir, det vet vi jo ikke enn?.
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Vi m? ta mangfold p? alvor.
[MONICA BJERMELAND]
Hvordan kan rektoren gj?re det?
[NICOLAI TOPSTAD BORGEN]
Jeg tror det er det vi er inne p?. Det er jo et valg man gj?r.
Det er veldig lett ? snakke om at vi ?nsker mindre ulikhet. At vi ?nsker mer mangfold.
Og s? er sp?rsm?let ... De vanskelige sp?rsm?lene er hvordan skal vi prioritere knappe ressurser? Hva slags tiltak skal vi gj?re, om noen? Ofte s? g?r det her p? bekostning av andre ting.
Det jeg kanskje ?nsker f?rst og fremst, er at vi har en ordentlig diskusjon om hva er m?lene? Hva ?nsker vi? Og s? m? vi f? kunnskap og tiltak som st?r i stil med det.
[SVENN-ERIK MAMELUND]
Vi har som Nicolai var inne p?, det er ekstremt f? unge forskere i dag som ikke har foreldre med h?yere utdanning.
S? det er all grunn til ? tro at disse stabilt h?ye klasseforskjellene, b?de i utdanning og i akademisk arbeidsliv, kommer til ? fortsette, dessverre.
S? er det jo fint at KIF-komiteen, det er da komiteen for kj?nnsbalanse og mangfold i sektoren, jobber n? for ... Alts?, for to ?r siden s? tok de inn klasse i sitt mandat, og fikk beskjed fra 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sdepartementet om ? gj?re den jobben.
Og ikke bare se p? kj?nn og p? innvandrerstatus som definisjon p? mangfold, da, men ogs? ta inn klasse. Det tror jeg er bra og viktig, men jeg er litt skeptisk til hvor mye de kommer til ? f? til, gitt den stabiliteten i disse forskjellene er jeg litt bekymra for hvor lett det skal bli ? gj?re noe med det.
[MONICA BJERMELAND]
Da er det verdt ? f?lge med p? arbeidet deres. Og ikke minst p? CREATE Senter for likhet i utdanning, som du representerer, Nicolai Topstad Borgen, der du er f?rsteamanuensis ... dere f?r fortsette ? ha et fokus p? toppen òg, ikke bare grunnutdanning og videreg?ende.
Tusen takk for praten, begge to, òg til professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMets Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.
Du har h?rt en episode av Universitetspodden fra Universitetet i Oslo. Hvis du likte det du h?rte, blir vi veldig glade hvis du tipser en venn om oss. Det finnes nesten ikke et tema vi ikke dekker i denne podkastserien. Produsent var Yvonne Pettrèm. Lydprodusent var ?se Ava Lange Fredheim. Eg heter Monica Bjermeland og takker for f?lget.
Denne teksten er KI-generert
Det tekstlige alternativet for episoden er generert av UiOs verkt?y for kunstig intelligens: "UiO GPT". Teksten er kvalitetssikret av en UiO-ansatt f?r publisering.