Gro Lien Garbo
De siste ti?rene har stadig flere fra den tradisjonelle arbeiderklassen sluttet ? benytte stemmeretten sin. Har Norge blitt et klassedelt samfunn, der bare de mest privilegerte g?r til valgurnene?
Jeg heter Gro Lien Garbo, og dette er Universitetspodden.
Velkommen hit, statsviter og klasse- og valgforsker ved Universitetet i Oslo, Peter G. Langs?ther.
Peter Egge Langs?ther
Takk for det.
Gro Lien Garbo
Og velkommen ogs?, Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder for stortingsvalgunders?kelsen samme sted.
Johannes Bergh
Takk skal du ha.
Gro Lien Garbo
Mandag 8. september er det stortingsvalg. Hva blir det mest spennende for dere to ? f?lge med p? fram til det?
Peter Egge Langs?ther
Jeg tenker kanskje, gitt den internasjonale situasjonen og hvor ustabilt ting er for tiden, s? er det jo kanskje spennende ? se om det skjer noe utenriks som vil f? implikasjoner for det norske valget og norske velgere. N? er jo utenrikspolitikk og forsvarspolitikk blitt mye viktigere for velgerne enn det har v?rt de siste ti ?rene.
Johannes Bergh
Jeg er helt enig i det. Man kan ikke liksom understreke nok hvor uvanlig det er at utenrikspolitikk betyr s?pass mye som en del m?linger n? viser at det gj?r.
Vi m? tilbake til den kalde krigen for ? finne en situasjon hvor utenriks- sikkerhetspolitikk var like viktig.
S? er det ogs? fullt mulig, og det er liksom en spennende ting frem mot valget, at det kan godt hende at til syvende og sist s? er det de n?re ting som egentlig betyr noe for velgerne. Selv om mange n? sier at sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk betyr mye, s? n?r alt kommer til alt, kanskje er det skatt, helse, eldreomsorg, de vanlige politiske sakene som betyr noe. Men det vil jo tiden vise.
Gro Lien Garbo
Og for at lytterne skal forst? hvem som snakker, s? er det Johannes Berg som snakker nordlending, og Peter Egge Langs?ther som snakket f?rst og snakker ?stlending, s?nn som meg. Vi skal komme inn p? hovedtemaet som egentlig handler om ulikhet og hvem som stemmer og ikke stemmer, men f?rst begge to, hvorfor er det viktig ? bruke stemmeretten sin, Peter?
Peter Egge Langs?ther
Det er jo, hva skal man si, hele demokratiet hviler jo p? det, da, at folk deltar og f?r sagt det de mener om politikk, og s? er det jo alle beslutninger som fattes av politikerne, makta kommer jo i siste instans ut av hvor mange seter man har i Stortinget, og det kommer jo an p? hvor mange stemmer man f?r, s? det gjelder jo ? f? sagt meninga si.
Johannes Bergh
Det vakre med demokratiet er jo at makten fordeles helt jevnt utover p? valgdagen, n?r vi kan stemme. Da har liksom statsministeren og alle vi som sitter her og alle andre akkurat like mye makt. Og det er jo p? en m?te kjernen i demokratiet. Og hvis man ikke benytter den makten, s? har man ingen innflytelse.
Samtidig er det jo veldig sjelden at bare én stemme avgj?r valget, s? man skal ikke overdrive heller. Og hvis noen st?r over et valg eller bare stemmer av og til, s? er ikke det n?dvendigvis en katastrofe for demokratiet. Men det vi skal snakke om i dag, er vel mer s?nn systematiske skjevheter som kan v?re problematiske, s?rlig hvis de vedvarer over tid, da.
Gro Lien Garbo
Ja, for det er etter hvert noen som rett og slett blir sittende hjemme, visse grupper, over lengre tid, og du, Peter Egge Langs?ther, du har forsket p? sosial klasse og hvordan det p?virker politisk atferd, og kom nylig med en studie som viser at folk fra det vi alts? vanligvis kaller arbeiderklassen, i ?kende grad fraholder seg fra ? stemme.
Hva er de viktigste funnene?
Peter Egge Langs?ther
Vi har sett p? det tilbake til sekstitallet, og litt overraskende for meg var det ikke forskjeller den gangen mellom klassene i stemmegivning, eller alts? om man deltok i valg eller ikke. Mens det har gradvis over tid ?kt, s? i dag har vi en ganske betydelig forskjell mellom det man kan kalle arbeiderklassen og middelklassen, hvor arbeiderklassen deltar mye mindre enn tidligere. Det er for s? vidt litt overraskende p? noen vis.
Gro Lien Garbo
Kan du tallfeste det?
Peter Egge Langs?ther
Ja, s? det var vel en forskjell p? et prosentpoeng eller to p? sekstitallet, og i dag tror jeg vi, hvis jeg ikke husker feil, er oppe i en del rundt ti prosentpoeng.
Gro Lien Garbo
Og oversatt til vanlig dagligtale, hva er prosentpoeng?
Peter Egge Langs?ther
Ja, n? sier jeg bare noen tall, men hvis 60 prosent av arbeiderne deltar og 70 prosent av middelklassen deltar, s? er det en ti prosentpoeng forskjell.
S? det er en ganske betydelig forskjell.
Gro Lien Garbo
Hvem er arbeiderklassen, eller hvem var de tilbake til p? sekstitallet, og hvem er arbeiderklassen i dag?
Peter Egge Langs?ther
Ja, det m?les p? litt ulike vis fra ganske ulike forskningstradisjoner, men det ender p? en m?te opp med litt samme gjengen folk, da, mer eller mindre uansett. Og det er jo folk som har en lav ?konomisk og kulturelt kapital, eller folk som har en type arbeidskontrakt hvor de p? en m?te, skal vi si, de har liksom lite spesialisert kompetanse som er ganske lett ? overv?ke. Det er liksom m?ten man ofte tenker p? det som.
Gro Lien Garbo
Som for eksempel?
Peter Egge Langs?ther
Ja, alts?, det kan v?re en renholdsarbeider, for eksempel, som til dels lett kan erstattes, eller du trenger ikke ? utdanne noen i fem ?r for ? holde p? med det, og du kan lett overv?ke p? en m?te hvor mye arbeid som blir gjort, ikke sant, s? da f?r du en viss type arbeidskontrakt, og det er p? en m?te definisjonen av en arbeiderklasse i dag, da.
Johannes Bergh
Det er interessante trender som Peter peker p?. Hvis man g?r tilbake til 1950- og 60-tallet, s? var politisk mobilisering n?rt knytta til sosial klasse. Arbeiderpartiet og arbeiderklassen hadde et politisk prosjekt som handlet om ? styrke arbeidernes rettigheter og bygge landet etter krigen.
Det ? tilh?re arbeiderklassen og det ? v?re politisk mobilisert var to ting som hang veldig n?rt sammen.Hvis man her i Oslo for eksempel dro til arbeiderklassebydeler, s? var det typisk s?nn at b?de valgdeltakelsen og for s? vidt ogs? oppslutningen om Arbeiderpartiet var s?rlig h?y i de bydelene. Og s?, som jo Peter ogs? viser, s? har det endra seg over tid, s? hvis man drar til de samme bydelene i dag
Gro Lien Garbo
Hvilke bydeler er det for eksempel?
Camilla Stoltenberg
La oss si Groruddalen, for eksempel, i Oslo, og representasjonen av folk i arbeiderklassen, s? kan jo oppslutningen om venstresiden v?re ganske h?y, men valgdeltakelsen har g?tt kraftig ned. S? det er den typen skjevheter, da, som Peter har dokumentert.
Peter Egge Langs?ther
Ja, det er et godt sp?rsm?l. Det tror jeg ikke vi kan si helt sikkert, men det er jo noen forklaringer ut i litteraturen som… ?n er jo knytta til s?nn sosial integrasjon, som det kalles, som er et litt teknisk begrep, men som egentlig bare handler om at man p? en m?te er en del av et samfunn, p? en m?te, at man f?ler seg… F?ler at man tilh?rer en sosial gruppe, at man f?ler seg kanskje med i en fagforening, ikke sant, alt dette her som jo arbeiderklassen var p? 60-tallet.Du hadde en arbeidersportsklubb og et Arbeiderblad, og liksom det var p? en m?te et sosialt milj?, da.
S? én hypotese er jo at det har forsvunnet litt over tid, og det har blitt mer individualisering som har bidratt til at arbeiderklassen ikke lenger mobiliseres p? den m?ten. En annen hypotese, som kanskje er min favoritthypotese, er jo at partiene har forandra seg p? en m?te som gj?r at man i mindre grad representerer arbeiderklassen p? ulike vis, og gj?r det p? den m?ten mindre interessant for arbeiderklassen ? stemme enn tidligere.
Johannes Bergh
Ja, og i tillegg til det s? har jo selvsagt ogs? samfunnet ellers endra seg p? mange m?ter, og mens politikken kanskje p? 1950- og 60-tallet handlet veldig mye om liksom ?konomiske sp?rsm?l og p? en m?te fordeling av ressurser i samfunnet, kan man si, s? har politikken i dag mange nye saker, s?nn som innvandring.
Klima og milj?, kanskje likestilling mellom minoritetsgrupper og majoritet osv., den typen sp?rsm?l.
Mens arbeiderklassen hadde en helt entydig politisk plassering p? 1960-tallet, er det mer splittelse i dag, s?rlig om den typen sp?rsm?l, som jo gj?r at mange som tilh?rer arbeiderklassen, ogs? stemmer p? Frp, for eksempel, og det samme ser man i andre europeiske land, og ikke minst i USA, hvor arbeiderklassen st?tter opp om det man kan kalle h?yrepopulistiske partier.
Gro Lien Garbo
Men da stemmer de jo fortsatt, s? her er det jo snakk om at man stemmer i mye mindre grad enn f?r. S? enten man stemmer FrP eller Arbeiderpartiet, s? stemmer man jo, s? hva er ?rsaken til at s? mange har sluttet ? stemme?
Camilla Stoltenberg
Ja, jeg tenker nok ogs? at denne politiske splittelsen, eller det at man ikke lenger har ett parti ? g? til, kan bidra til ? dempe valgdeltakelsen. For som Peter var inne p?, p? 1950- og 60-tallet hadde man organisasjoner og man hadde et helt sosialt liv knytta til det ? v?re en del av arbeiderklassen. S?nn er det ikke lenger, og s?nn kommer det vel heller ikke til ? bli. S? samfunnet har endra seg.
Alts?, de sosiale forskjellene i valgdeltakelsen har ?kt, ogs? fordi vi har en ?kende innvandrerbefolkning i Norge, de tilh?rer jo delvis arbeiderklassen, eller er overrepresentert i arbeiderklassen, og der er ogs? deltakelsen veldig lav, og har til dels blitt lavere, alts? over tid.
Gro Lien Garbo
Ja, for var ikke den ogs?, Peter, h?yere? I begynnelsen, da vi fikk innvandrere til Norge, s? var det flere av den befolkningen som stemte enn hva de gj?r i dag.
Peter Egge Langs?ther
Jo, det stemmer. Det er en slags parallell utvikling mellom klasse og innvandring.
Begge gruppene har hatt en reduksjon i deltakelsen og en slags ?kende polarisering eller ?kende avstand eller ?kende sosial ulikhet i deltakelse.Og til dels av de samme grunnene.
Noe av det er knytta til nettopp i hvilken grad partiene mobiliserer og appellerer til disse gruppene, og om det finnes ett parti som tydelig anses ? v?re partiet for den gruppa. Det gj?r det mye lettere ? stemme hvis du vet at dette er partiet for folk som meg, sammenligna med som Johannes var inne p?, hvis det er flere partier som representerer ulike aspekter ved det du mener om politikk, som kanskje gj?r at du blir mer i tvil, og det er vanskelig ? ergre deg da.
Gro Lien Garbo
Men samtidig s? er vel innvandrerbefolkningen veldig mange ting, fra skarpskodde jurister til kanskje foreldregenerasjonen som kom og mer var arbeiderklasse?
Peter Egge Langs?ther
Ja, det stemmer. S? det er jo ikke en perfekt overlapp mellom arbeiderklasse og innvandrerungdom.Men det er jo en koordinasjon, da. Det er jo en viss overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere i arbeiderklassen.
Johannes Bergh
Ja, innvandrerbefolkningen er jo selvsagt en veldig heterogen gruppe. Og det gjelder jo b?de de som selv har innvandret til Norge, og de som er f?dt i Norge, da. Alts? etterkommere av innvandrere. Men det som kanskje s?rlig er bekymringsfullt der, er jo at etterkommerne, alts? de som er f?dt i Norge, ogs? har veldig lav deltakelse.
Og det er kanskje stridig litt mot det man kunne forvente, det er jo en gruppe som gj?r det veldig bra p? mange omr?der i samfunnet tar gjerne h?yere utdanning, lykkes ?konomisk p? en m?te for jobb og s? videre, og kommer kanskje for s? vidt ut av arbeiderklassen. Det er noe man kaller et slags integreringsparadoks, at den gruppen kanskje lykkes veldig godt i den ?konomiske sf?ren, men ikke s? godt n?r det gjelder politikk, og kanskje heller andre m?l p? mer s?nn sosial integrering, da.
Gro Lien Garbo
Men hva handler dette om? Handler det om tillit, tilh?righet? Hva kan ?rsakene v?re?
Johannes Bergh
Hvis jeg skal fors?ke meg, s? vil jeg jo for s? vidt ikke overdrive problemet heller.
Vi skal jo huske at valgdeltakelsen i Norge generelt sett er h?yere enn i de fleste land.
Gro Lien Garbo
Ja, hvor h?y er den?
Johannes Bergh
Ved stortingsvalg s? har den ligget mellom 75 og 80 prosent, og variert lite grann.
Det er riktignok h?yere i Danmark, og Sverige er v?re naboland, men hvis man sammenligner med de fleste land, s? er den h?y her. Men s? er det da utfordringene at det er blitt st?rre sosiale skjevheter. Og s? finnes det noen unders?kelser som sp?r velgerne om ?rsaker til at de ikke stemte. Og de fleste ?rsakene handler jo om at man ikke var s? interessert, eller kanskje man egentlig er ganske forn?yd med status quo. S? det er ikke s?nn veldig liksom et rop om revolusjon, akkurat.
Veldig mange som bare ikke gidder. Og s? er det noen som uttrykker mistillit og tenker at partiene representerer ikke s?nne som meg, eller at man ikke har tillit til politikken. Og det er jo mer bekymringsfullt, men det er nok ogs? en minoritet. S? det er ikke hovedgrunnen til at folk ikke stemmer. Hvis du skal forklare hvorfor folk ikke stemmer, s? er det nok mer en s?nn politisk interesse og engasjement, mye viktigere forklaringer, da.
Peter Egge Langs?ther
Det er litt interessant, n?r vi ser p? de dataene over tid, s? ser vi at det er p? akkurat disse parameterne at arbeiderklassen har forandra seg over tid. At de syns politikken virker mindre relevant for dem, de har mindre tillit til politikerne, mindre forn?yd med demokratiet som system sammenligna med middelklassen over tid.
Jeg er enig med Johannes i at folk f?r velge om de er interessert eller ikke, og om de vil stemme. Men hva gj?r at det er noen sosiale grupper som opplever at de ikke syns politikk er interessant, og at de ikke f?ler at systemet fungerer for dem? Og hvorfor har akkurat det endra seg over tid? S? det er noe med den endringa der over tid, eller det at den er gruppespesifikk, som jeg tror er riktig.
Gro Lien Garbo
Ja, og du stiller sp?rsm?lene, men kan du spekulere litt i svarene p? sp?rsm?lene du stiller?
Peter Egge Langs?ther
Ja, alts?, det er jo litt som vi har v?rt inne p?, da, at partiene har forandra seg, det tror jeg er viktig, s?nn at b?de det som Johannes har v?rt inne p? med at politikken var kanskje endimensjonal, handla om ?konomi, og n? handler det om flere ting, s? det blir litt splitta, men ogs? at det finnes ikke lenger noe… Hva skal vi si, Arbeiderpartiet var jo en gang helt tydelig et parti for arbeiderklassen, og etter hvert som arbeiderklassen ble mindre, s? m?tte de av strategiske ?rsaker p? en m?te bre ut appellen.
Det har jo medf?rt at man i mindre grad har f?rre arbeiderklasserepresentanter blant politikerne. Man snakker mindre til og om arbeiderklassen, og man har en politikk som ogs? til dels i st?rre grad appellerer til middelklassen p? en del politikkomr?der.
Det er klart at da synker p? en m?te motivasjonen til arbeiderne til ? delta, da.
Gro Lien Garbo
Hvilke partier er de nye arbeiderpartiene i anf?rselstegn i dag? Er det Frp?
Johannes Bergh
Ja, det er jo Frp. De har en h?y andel arbeidere og en h?y andel folk uten h?yere utdanning, sammenlignet med de fleste partier. Mens Arbeiderpartiet er jo et parti som egentlig har g?tt fra ? v?re et klasseparti, ikke sant. Hvis du s? p? sammensetningen av Arbeiderparti-velgere p? 1960-tallet, s? var det arbeiderklasse. Mens n? er det jo egentlig et tverrsnitt av befolkningen. S? Arbeiderpartiet har jo blitt et parti for alle. Man kan sp?rre seg om et parti for alle er et parti for ingen, egentlig. For et parti som appellerer til alle, har ikke en veldig tydelig sosial profil.
Men dette er jo ikke noe som er unikt for det norske Arbeiderpartiet. Og Frp er heller ikke unik i kategorien av h?yrepopulistiske partier. Dette er utviklingstrekk man ser i mange land. Vi har veldig gode data p? valgdeltakelse, som gj?r det mulig for eksempel ? studere velgere over tid, s? én ting som jeg var inne p? tidligere, s? er det kanskje ikke s? problematisk om man sitter hjemme ved et valg eller hopper over et valg eller to.
Det som er mer problematisk er jo hvis folk sitter hjemme over lengre tid, da, og det kan vi unders?ke n?. Da finner vi jo, som Peter er inne p?, at det er noen grupper som systematisk st?r helt utenfor politikk, som er p? en m?te permanente hjemmesittere.
Det er typisk arbeiderklassevelgere, folk uten h?yere utdanning, det er typisk innvandrere, og s? er det menn i st?rre grad enn kvinner. S?rlig unge menn er mer tilb?yelige til ? st? helt utenfor politikken.
Peter Egge Langs?ther
Det er veldig interessant, og der ogs? har det v?rt en klar undring over tid, hvor menn tidligere deltok mer enn kvinner i valg, og n? deltar mindre. Det er nok ? holde p? med for oss valgforskere og mange… Hva kommer det av?
Gro Lien Garbo
Appellerer politikken mer til kvinner s?nn som den ser ut i dag? Er vi i stand til ? se en st?rre kompleksitet?
Johannes Bergh
Ja, det var fra en kvinnes perspektiv. Jeg tror for s? vidt at politikken kan appellere noe mer. Alts?, moderne politikk i Norge kan appellere noe mer til kvinner enn til menn. I Norge handler det jo i veldig stor grad om velferdssaker. S? det kan v?re helse, eldreomsorg og skole.
Det er ikke det at menn ikke er opptatt av det, men det er en kj?nnsforskjell.At kvinner er litt mer opptatt av den typen saker, og menn er litt mer opptatt av ?konomi.
Skatt kan ogs? v?re sikkerhetspolitikk, den typen sp?rsm?l. Hvis vi tenker frem til ?rets valg, s? er et spennende sp?rsm?l der om denne kj?nnsforskjellen vil fortsette.
Om ?konomi- og sikkerhetspolitikk har blitt viktigere, kan man tenke seg at menn blir mer interessert? Ogs? fordi det har v?rt en h?yreb?lge hvor s?rlig Frp har appellert til unge menn. De gj?r det veldig bra blant unge menn.
Gro Lien Garbo
En hvis Velle har truffet en m?lgruppe?
Johannes Bergh
Absolutt, s? de har lykkes ogs? i sosiale medier med ? appellere til unge menn. Kanskje skjer det en mobilisering som gj?r at forskjellen i valgdeltakelse blir mindre.
Det vil vise seg.
Peter Egge Langs?ther
Det er interessant. Det er et litt nytt fenomen at politikere appellerer direkte til menn som gruppe. Det har ikke v?rt s? vanlig tidligere. N? er det s?rlig en del p? h?yresida, men ogs? i ?kende grad Arbeiderpartiet viser interesse for ? snakke om og til menn.
Jeg tror det er en annen og viktig samfunnsutvikling som kan bidra til ? forklare det. Vi vet at utdanning henger veldig tett sammen med om man deltar i valg eller ikke. Og tidligere hadde jo menn h?yere utdanning enn kvinner, n? har jo det snudd p? hodet, s? det er ogs? en s?nn strukturell endring som kan bidra til ? forklare ?kt kj?nnsforskjell. Og s? tror jeg spesielt interessant dette med at kj?nnsforskjellene er s? veldig mye st?rre blant de yngste, det tror jeg er noe vi m? se litt n?rmere p? og fors?ke ? forst?.
Gro Lien Garbo
Ja, for de unge mennene g?r jo ikke og velger, men det gj?r de unge kvinnene.
Johannes Bergh
Ja, det er en forskjell p? elleve–tolv prosentpoeng i valgdeltakelse mellom unge menn og unge kvinner, som jo er et stort gap. Vi har ogs? sett p? hvilken betydning utdanning har, som Peter nevner. Utdanningen forklarer en god del, ca. en tredjedel av den forskjellen. Ikke alt, men utdanning og utdanningsniv? betyr en del for den kj?nnsforskjellen.
Gro Lien Garbo
S? hva kan partiene gj?re for ? f? tak i folk fra minoritetsbefolkningen som har sittet hjemme i sofaen litt lenge, og ogs? disse unge mennene?
Peter Egge Langs?ther
P? et overordna plan handler det om ? gj?re politikken relevant, at disse gruppene f?ler at politikken handler om ting de er opptatt av og saker som de synes er viktige.
Det som tross alt avgj?r aller mest om du stemmer eller ikke, er jo om du f?ler at det er noe poeng, om du har noe interesse av det som foreg?r i valget, om du f?ler at det betyr noe hvem som blir valgt.
S? er det i tillegg noen andre ting som kan p?virkes, og det er jo s?kalt deskriptiv representasjon, alts? om partiet velger ? fra den gruppa. S? det er en god del forskning som viser at folk foretrekker kandidater som kommer fra samme sosiale gruppe som dem selv, enten det er klassebasert eller etnisitet eller andre ting. Og det er ogs? noe som av og til kalles for symbolsk representasjon, som er s?nn snakker man om og til en gruppe p? en positiv m?te.
Det er s?nn som for eksempel Trump, da han... N?r han sa at han skulle v?re 'the champion of the working class in the White House', s? er jo det en s?nn ... Han sa ingenting om hva han skulle gj?re for dem. Han bare assosierer seg med dem, sier at han er deres venn, p? en m?te. Og den type ting. Tidligere gjorde jo sosialdemokratiske partier ganske mye av det til arbeiderklassen, og det har blitt mye mindre over tid.
Gro Lien Garbo
S? partiene kan ha noe ? l?re av Trump, de norske partiene?
Peter Egge Langs?ther
Ja, jeg tror ikke jeg har noen kommentar til akkurat det.
Gro Lien Garbo
Men apropos Trump, populisme og sosiale medier og fake news, er ikke dette ogs? med p? ? forstyrre dette bildet s? det blir vanskelig ? orientere seg, kanskje s?rlig for folk som ikke har utdanning og ikke er analytiske?
Johannes Bergh
Ja, alts?, jeg vil si at... Alts?, det er jo mange s?nne, hva skal man si, skjellsord om hva som g?r galt i politikken. Hvorav populisme, polarisering og s? videre. Typiske karakteristikker. Og det er klart, fake news, som du nevnte, er ?penbart negativt. Alts?, hvis det er falsk informasjon som spres i sosiale medier og s? videre, s? er det negativt for demokratiet.
Men derimot, litt s?nn polarisering, for s? vidt ogs? litt populisme. Alts?, hva er populisme? Det kan jo for eksempel v?re at man sier at man snakker p? vegne av vanlige folk. Og den typen retorikk som ikke n?dvendigvis er skadelig eller feil, det kan tvert imot klargj?re politiske forskjeller og vise folk hvem man ?nsker ? representere. Alts?, demokratiet er jo en m?te ? h?ndtere konflikt p?, egentlig, og politikken b?r jo tydeliggj?re forskjeller.
Gro Lien Garbo
Det h?res ut p? dere som det kunne gjort seg med litt mer populisme i den forstand i norsk politikk, da.
Peter Egge Langs?ther
Ja, i hvert fall, alts?, populisme er jo b?de en kritikk av elitene og en slags idealisering av folket. Om man skal ha mer av det eller ikke, er jo et normativt sp?rsm?l, men det at det kan ha en mobiliserende kraft, det kan det jo ha, og s? er det litt avhengig av hvem man definerer som folket, ikke sant, s? hvis man har en s?nn etnisk forst?else av det, s? kan jo det kanskje ikke v?re s? positivt.
Men Arbeiderpartiet, for eksempel, f?r hadde jo en helt klar populisme hvor man s? p? arbeiderklassen og det arbeidende folk … M?ten de snakka om det p?, var jo p? en m?te det man i dag ville tenke p? som populisme.
Gro Lien Garbo
Men de som stemmer, da, det er jo dit dere kaller elitene. S? vidt jeg forst?r, er nitti prosent av folk med kulturell og annen kapital fra Oslo vest g?r til valgurnene. De kunne vel sitte i ro og tenke at de hadde det bra. Hvorfor benytter de stemmeretten?
Peter Egge Langs?ther
Ja, alts?, det blir jo litt s?nn det motsatte av det vi akkurat har snakka om arbeiderklassen. De har jo for det f?rste en del ressurser og utdanning og andre ressurser som gj?r det lett ? delta i politikken, og de oppfatter nok kanskje ogs? politikken som veldig relevant for seg. Og de er kanskje mer interessert i de politiske debattene som g?r.
Gro Lien Garbo
Hvilke temaer er det de som ikke stemmer, hvilke temaer er det de er interessert i?
Johannes Bergh
Det er jo et bra sp?rsm?l, alts?, jeg vet ikke om jeg kan svare helt sikkert p? det, alts?, de som ikke stemmer er mindre interessert i politikken enn de som stemmer, men det skjer jo at, alts?, hvis man kan se p? de partiene som klarer ? mobilisere folk som tidligere ikke har stemt, det kan jo typisk v?re, det kan v?re Frp, og det kan ogs? v?re en del av disse nye partiene …
Gro Lien Garbo
Og temaene er?
Johannes Bergh
Ja, det kan jo for eksempel v?re innvandring. Eller det kan v?re str?mpolitikk som har v?rt engasjert…
Gro Lien Garbo
Men du mobiliserer ikke den innvandrerbefolkningen p? at du skal ha mindre innvandring?
Johannes Bergh
Nei, det gj?r du ikke. Kanskje noen kan bli mobilisert av for eksempel bompengesaken, som var aktuell for noen valg siden. Det har ogs? v?rt et slags paradoks i forskningen at innvandrerbefolkningen ofte har stemt p? partiet p? venstresiden, men ideologisk eller politisk ligger mer mot h?yresiden. Og n?r det da kommer partier som p? en m?te mobiliserer veldig p? saker som innvandrerbefolkningen er opptatt av, som ikke n?dvendigvis er venstresidens saker, s? kan det ha en effekt.
S? jeg tenker jo absolutt at Arbeiderpartiet igjen har jo Arbeiderpartiet v?rt liksom det foretrukne partiet for mange velgere med innvandrerbakgrunn. Det er i like stor grad lenger, de andre partiene b?r jo kanskje ogs? kjenne sin bes?kelsestid og fors?ke ? appellere til den gruppen, for der er det noen velgere ? hente.
Peter Egge Langs?ther
Hvis jeg kan skyte inn kort n?, s? snakker vi mye om Arbeiderpartiet, men det er klart det er jo ikke deres ansvar alene ? mobilisere alle disse gruppene. S? her er det nok flere partier som har en jobb ? gj?re, da.
Gro Lien Garbo
Du var inne p? det Johannes, at noen bare gidder ikke ? stemme, men kanskje mange av oss syns vi har det s? bra, kanskje setter vi oss ikke s? godt inn i noe, vi gj?r rett og slett ikke jobben v?r, s? kanskje har vi oss selv ? takke litt, da?
Johannes Bergh
Ja, det kan du si. Alts?, jeg vil jo ogs? v?re litt s?nn tilbakeholden med ? si at man skal gj?re en stor jobb for ? stemme. S? p? valgdagen s? er vi alle like, p? en m?te, og det er ikke de som kan mest eller som vet mest som b?r stemme, det er noe som alle har en rett til ? gj?re. Og da finnes det jo mange valgomater og andre m?ter ? sette seg inn i politikken p?, men det er p? en m?te, det er velgerne som er sjefen.
Peter Egge Langs?ther
Ja, det er jo en del forskning som viser at man trenger ikke ? vite s? veldig mye om politikk f?r ? stemme p? riktig parti. S? det er faktisk blitt vist at folk som ogs? har ganske lavt niv? av politisk kunnskap, de stemmer likevel ofte p? partier som faktisk er mest enige med dem. Og det er fordi det er mange kilder til innsikt i partiene.
Det kan v?re at du har en god venn du stoler p?, som sier at det er et bra parti for folk som oss, eller faren din, eller en fagforeningsleder, eller hva det n? skal v?re. S? man kan ogs? ta s?nne s?kalte cues, eller hint. Fra de sosiale omgivelsene. Og ofte kommer man ganske langt med det, eller med ? rett og slett bare vite hvilket parti det er som er enig med meg i den ene saken jeg er mest opptatt av. Og da kommer du ganske langt med det ogs?.
Johannes Bergh
Ja, vi kan jo gi et r?d til velgerne, bare stol p? magef?lelsen.
Gro Lien Garbo
Dere var inne p? det innledningsvis. Kan de urolige tidene vi lever i, med krig i Midt?sten og Ukraina og en amerikansk og en russisk president med mye vilje til maktbruk, komme til ? f? flere av oss her i Norge til ? benytte stemmeretten i ?r?
Johannes Bergh
Det er et bra og interessant sp?rsm?l. Under den kalde krigen var jo valgdeltakelsen h?yere enn den er n?. Man kan i hvert fall ha en hypotese om at det kunne ha noe med at politikken var viktigere, det var alvorligere tider, p? en m?te.
Og s? har deltakelsen v?rt litt lavere, p? en m?te, i moderne tid.Jeg vil ikke liksom holde pusten og satse p? at valgdeltakelsen g?r opp til 90 %, det tror jeg ikke.
Men det er i hvert fall en mulig hypotese, liksom, at det kan bety noe.
Gro Lien Garbo
Det kan jo hende at verdenssituasjonen kan gj?re noe. Den har kanskje i hvert fall medf?rt at ett parti, Arbeiderpartiet, har f?tt en mye st?rre oppslutning. Og mens n?r vi spiller inn denne podkasten, s? ser det ikke bra ut for H?yre.
Peter Egge Langs?ther
Ja. Jeg tror nok den utenrikspolitiske situasjonen har mer ? si for hvilke partier folk stemmer p?, enn for om de kommer til ? stemme eller ikke. N? tror jeg jo ikke at det er den eneste grunnen til at Arbeiderpartiet ?kte, s? det var jo et veldig plutselig hopp for noen m?neder siden hvor det skjedde flere ting samtidig.
S? Senterpartiet gikk ut, og Jens Stoltenberg kom inn, og man lanserte Norges Dr?m, og det var i det hele tatt ganske mange ting som skjedde samtidig, som internasjonalsituasjonen ogs? ble satt mer p? spissen.
S? det er litt vanskelig ? skille mellom akkurat hva eller om disse tingene kan ha spilt sammen, men det blir ganske veldig spennende ? f?lge med p? fra og mot valget om disse dr?nnene fortsetter, da. Arbeiderpartiet har jo n? holdt seg oppe p? det h?ye niv?et helt siden april mars.
Peter Egge Langs?ther
Og n?r vi spiller inn denne podkasten, er det juni, midten av juni, s? det er sagt.
Johannes Bergh
Et annet poeng er jo, og det kan ogs? forskning dokumentere, at et jevnt og spennende valg kan bidra til h?yere valgdeltakelse enn et valg som alle oppfatter at er avgjort p? forh?nd.
Det som har skjedd n?, n?r Arbeiderpartiet har vokst og H?yre har falt, er at valget ser ut til ? bli mye mer spennende n? enn det s? ut til for seks m?neder siden.
Det kan jo ogs? skape engasjement og interesse, som er positivt for deltakelsen.
Gro Lien Garbo
Om man ikke f?r mobilisert de som har sluttet ? stemme, om det fortsetter ? g? nedover, er det et demokratisk problem?
Peter Egge Langs?ther
Ja, jeg mener det at det at man har disse sosiale ulikhetene, hvis de ?ker veldig, og du f?r noen grupper som permanent opplever at systemet ikke fungerer for dem, og som ikke deltar i det demokratiske systemet, s? tror jeg det kan ha ganske negative konsekvenser for m?ten demokratiet fungerer p?. Sm? gruppeforskjeller er ok, men stadig ?kende over tid, og s?rlig hvis de n?r et farlig h?yt niv?, da, det tror jeg vi skal v?re litt p? vakt for.
Johannes Bergh
Enig i det. Det man kan se for seg, er at det er enkelte grupper som st?r helt utenfor, og som ikke deltar i det hele tatt. Da vil jo de gruppene ikke bli representert i politikken.
Politikeren har ikke noe insentiv til ? ta hensyn til dem, og det politiske systemet kan miste legitimitet fordi de ikke representerer alle. Tilliten i disse gruppene til politikken kan bli svekket over tid, s? det er masse s?nne potensielle negative konsekvenser over tid, og s?rlig dette med at hvis det er noen bestemte sosiale grupper som ikke stemmer.
Gro Lien Garbo
Hva er deres til slutt beste r?d til politikerne og de politiske partiene for ? n? fram til disse gruppene, s? de ikke blir sittende hjemme i sofaen?
Peter Egge Langs?ther
Jeg ville bare sagt pass p? ? ha politikk som treffer de gruppene ogs?.
Johannes Bergh
Ja, alts?, det er jo egentlig et vanskelig sp?rsm?l, og det er klart at politikken er det viktigste, som Peter sier, at de m? ha et budskap som appellerer til de gruppene.
Men s? er jo verden i endring. De unge, for eksempel, f?lger ikke like mye med p? etablerte medier som de eldre gj?r, s? partiene m? v?re til stede der hvor velgerne
Og det kan jo b?de gjelde sosiale medier og digitale plattformer, men ogs? s?nn rent fysisk at man er til stede i de bydelene og der hvor man m?ter velgere liksom ansikt til ansikt.
S? liksom en kombinasjon av gammeldags politikk hvor man m?ter velgerne, og moderne politikk. Men jeg skj?nner jo at det ikke er helt enkelt for partiene, for tidligere, ikke sant, var man med p? en debatt p? NRK, s? fikk alle med seg det, men s?nn er det ikke lenger.
Peter Egge Langs?ther
S? hvis jeg kan f?ye til én ting til, et tips til politikerne, s? er det at det vi har sett i det amerikanske demokratiet de siste ?rene, hvor det p? en m?te har spredt seg en norm hvor det har blitt akseptabelt for politikerne ? lyve og si ting helt s?nn uten ? forholde seg til fakta, det tror jeg har en veldig negativ effekt p? demokratiet og en negativ effekt p? velgerne og gj?r det vanskelig ? orientere seg for dem. S? jeg tror det er viktig at norske politikere opprettholder normen om at l?gn og vridning av fakta, det skal vi ikke begynne med i norsk politisk kultur.
Johannes Bergh
Veldig viktig poeng, jeg tenker ogs? en av de st?rste utfordringene for demokratiet videre fremover er jo informasjonstilgangen til velgerne, at man rett og slett blir overveldet av informasjon. N? f?r vi ogs? KI, som gj?r det mye lettere ? produsere og spre den typen informasjon.
Nylig er det jo mange forskningsprosjekter som har f?tt midler for ? studere KIs effekt p? Norge og betydningen. Jeg vil tenke at en av de viktige oppgavene for forskning p? demokrati videre fremover er hvilke konsekvenser den typen spredning av informasjon har p? demokratiet. Og demokratiet funker ikke lenger hvis man ikke vet sannhet fra l?gn. S? man m? kunne ha noe informasjon som er felles for hele befolkningen.
Gro Lien Garbo
S? der fikk vi b?de noen r?d til politikerne og ogs? til hva forskere som dere b?r satse p? framover.
Takk for interessante refleksjoner rundt stortingsvalget, klasse og hvorfor mange av oss ikke benytter stemmeretten, valg- og ulikhetsforsker ved Universitetet i Oslo Peter Egge Langs?ther og valgforsker og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Berg.
Dette var en episode i Universitetspodden S?k oss opp der du lytter til podkaster.
Produsent var Yvonne Pettrém. Lydprodusent var Arve Nordland. Jeg heter Gro Lien Garbo. Vi h?res.
Denne teksten er KI-generert
Det tekstlige alternativet for episoden er generert av UiOs verkt?y for kunstig intelligens: "UiO GPT". Teksten er kvalitetssikret av en UiO-ansatt f?r publisering.