English version of this page

UiOs kunstsamling: kunst i rom

Rundt om p? UiOs campus finnes en rekke kunstverk som er skapt spesielt for rommene de pryder. Verkene vever sammen kunst, bygninger og universitetets virke p? unike og tankevekkende m?ter.

Portalen til universitetet: Per Kroghs "Atomet i verdensrommet"

Per Krohgs monumentale utsmykning i Fysikkbygningen skaper en stor bildefortelling i et komplisert rom.

Vestibylen i Fysikkbygningen med veggmaleri
Den ene veggen tematiserer kosmos med solen, den andre livet p? jorden med mennesket i sentrum og den tredje forskning og ny innsikt.
Detalj av veggmaler som viser livet p? jorden og menneskeheten
Detalj av veggmaleri som viser motiver fra vitenskapen

Foto: Thomas Tveter/UiO Kunstsamlingen

Krohg integrere vinduene i Fysikkbyggningen i veggbildene. Til glassmaleriene fikk han hjelp av maler og glasskunstner Borgar Hauglid.

?Han sto i en portal som varslet om eventyrlige muligheter til ? sanke viten. Inntrykket ble ikke svakere da han l?ftet blikket og m?tte Per Krohgs ti meter h?ye dekorasjoner, freskoer og farget glass, som illustrerte vitenskapens mangslungne felter. Alf kunne knapt huske ? ha opplevd st?rre optimisme p? egne vegne enn der, i portalen inn til Universitetet i Oslo.”

– Jan Kj?rstad, Kongen av Europa

Et m?te mellom kunst og informatikk: B?rd Beiviks "Ligninger i rustfritt st?l"

"Ligninger i rustfritt st?l" best?r av fire monumentale, gulv-til-tak-st?lrelieffer som er spredt rundt i bygget der UiOs informatikere holder til. De er formet ved hjelp av 3D-teknikk.

Stort relieff av st?l med b?lgeformer
Foto: Julie Bl?chlinger/UiO

Breivik ?nsket en konkret relasjon mellom relieffene og fagfeltene i bygget, og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et med studenter og ansatte ved Institutt for informatikk. Underliggende temaer for verkene inkluderer diffraksjon, Doppler-effekt og fraktal geometri.

Fra Pompeii til iPhone: Mari Slaattelids "Bilde for auditorium 4"

Bilde for auditorium 4 er laget spesielt for Domus Academica, et av de tre nyklassisistiske byggene p? Universitetsplassen i Oslo sentrum. 

Den intense r?dfargen i bildet viser til pompeianske veggmalerier. Funnene etter utgravningene av Pompeii og Herculaneum i andre halvdel av 1700-tallet inspirerte nyklassisismens interi?rer, inkludert interi?ret i Domus Academica. 

Interi?r i auditorium 4 med kunstverket i bakgrunnen
Foto: Thomas Tveter/UiO Kunstsamlingen

Midt i frisen er et kvinneansikt – Sapfo – ogs? hun fra byene ved Vesuv. Med griffelen ettertenksomt mot munnen, bygger hun en bro til dagens studenter.

Detalj fra maleri: Kvinnehode med en griffel mot munnen

"N?r jeg har valgt maleri som medium og Pompeii som p?skudd, er selve dateringen et tema. Andre tilganger til tiden de lever i har studentene i det de str?mmer ut av auditoriet og sl?r p? mobilen."

– Mari Slaatelid

Opplysning og samfunnssp?rsm?l: Torbj?rn Kvasb?s "Stakker"

I 2022 ble Domus Bibliotheca transformert fra det juridiske fakultetets bibliotek til Universitetet i Oslos nye arena for debatt og forskningsformidling.

Ved ferdigstillelse av restaureringen inngikk Universitet i Oslos kunstsamling og Kunstnerforbundet et 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 om ? utvikle kunstprosjektet i bygningen.

Bl?tt interi?r ved store kunstvaser til venstre og en marmorbyste til h?yre
Foto: UiO Kunstsamlingen

Interi?rets nyklassisistiske utforming har pekere bakover i tid mot idealer som fremmet kunnskap og fornuft.

Den nye kunsten som utfolder seg innenfor denne arkitekturen, som Torbj?rn Kvasb?s "Stakker", kan sees i relasjon til fortidens tankesett, men samtidig v?re et springbrett til v?r tids aktuelle samfunnssp?rsm?l.

En vegg av granskende blikk: Kjell Torrisets "836 ?yne"

Den skr?nende vestveggen i Universitetsbiblioteket er dekket av 836 svartmalte plater montert over tre etasjer. Hver tavle har et lite, unikt ?ye i sentrum. 

En stor vegg med sorte tavler med et ?ye i midten av hver samt en bit av lesesalen p? Universitetsbiblioteket
Foto: Thomas Tveter/UiO Kunstsamlingen

Med motivet pr?ver Kjell Torriset ? underbygge ?yets sentrale rolle og funksjon i v?r billedlige kulturhistorie. 

"Jeg har valgt ?yet fordi det er i sentrum for hele synsakten, selve instrumentet vi observerer med. ?yet som ser p? ?yet. ?yet har en sterk, sentral plass i v?r billedlige kulturhistorie, og et hav av litter?rt tilfang. "

– Kjell Torriset

Gjentakelse i tid og rom: Olav Christopher Jenssens "Lack of memory II"

Ved f?rste ?yekast kan verket Lack of Memory II i vestibylen i Helga Engs hus se ut  som en gr?, h?ndpusset vegg. 

Utsnitt av verk som viser store ovaler med mange streker p? tvers
Ved n?rmere ettersyn ser vi ?tte h?ndmalte ovaler, fylt med mindre ovaler som igjen er fylt med tette, korte streker.
Detalj med horisontale og vertikale streker og ett navn gravert
Detalj med horisontale og vertikale streker og ett navn gravert

Foto: Thomas Tveter/UiO Kunstsamlingen / Amalie Skevik

Tre steder i verket har kunstneren satt inn navnene p? sin kone, eldste datter og eldste s?nn.

Tittelen Lack of Memory gir assosiasjoner til mangel p? eller tap av hukommelse. Det danner et konsept om tid og rom, som g?r tilbake igjen og igjen i s?ken etter noe – eller kanskje noen.

Det skjulte teppet: Hannah Ryggens "Trollveggen"

"Trollveggen" er en over sju meter lang billedvev laget spesielt for universitetets r?dssal, et m?terom med begrenset tilgang.

I sentrum av veven er s?mannen: B?de et bibelsk motiv og et bilde p? universitetsl?reren som s?r blant de unge. Noen fr? faller p? steingrunn, andre i god jord.

Detalj som viser s?mannen i midten av teppet
Detalj som viser en kunstner, musikeren
Panorama av hele teppet
Foto: UiO Kunstsamlingen

P? hver side av s?mannen finnes representanter for kunsten. Lenger ute p? sidene er det Hannah Ryggen selv kalte "skyskrapere". I dem plasserte hun politiske ledere som snakker og snakker, uten at det leder til noe annet enn flere v?pen. De ytterste feltene skal symbolisere forgjengelighet og ensomhet.

Se ogs?

Trappesatsen utenfor Universitetets aula

Kunsten i Universitetets aula

Universitetet i Oslos mest monumentale kunstrom: Edvard Munchs verdenskjente malerier forteller historier om universitetet og vitenskapene.

Mer fra UiOs kunstsamling

 

Publisert 1. des. 2024 07:19 - Sist endret 18. des. 2024 06:23