Professor i kunsthistorie Lorentz Dietrichson (1834-1917) var blant de f?rste som s? Gustav Vigelands (1869-1943) begavelse. Flere ganger hjalp han Vigeland videre ved hjelp av sin posisjon og sitt kontaktnett. Under Vigelands f?rste separatutstilling i 1894, skrev Dietrichson positivt om kunstneren i flere artikler.
Gustav Vigelands portrettbyste av Lorentz Dietrichson er en gave fra venner, studenter og kolleger i 1904. Den aldrende professor er lett gjenkjennelig med sitt karakteristiske h?r, skjegg og h?ye panne. Men i betraktningen av bysten blir den ytre likhet mindre vesentlig. Kunstnerens oppfattelse av personligheten bak trekkene blir bestemmende for formen. Karakter av sjeleportrett overtar. Ansiktet utstr?ler verdighet og innsikt, men ogs? resignasjon og spor av bitterhet. Konfliktene mellom kunsthistorieprofessoren og de yngre kunstnerne hadde da ogs? v?rt mange p? slutten av 1800-tallet. Men Vigeland utleverer ikke. Han har sympati for sin gamle velgj?rer. Med overkroppen formet som en herme etableres det ogs? en forbindelse til antikkens byster. Dette forsterker inntrykket av det tidl?st allmennmenneskelige i ?ndskraft og s?rbarhet.
Gustav Vigeland utf?rte flere portretter p? begynnelsen av 1900-tallet, blant andre av Bj?rnson, Ibsen, Garborg og Grieg. UiOs f?rste professor i kunsthistorie er et f?lsomt eksempel p? Vigelands portrettkunst fra denne perioden.