Kunsthistorien benytter seg av beskrivende ’merkelapper’ for ? kunne si noe om et visuelt uttrykk med f? ord, som 'nyimpresjonistisk'. For impresjonistene var penselstr?k, farge og atmosf?re viktigere enn detaljer og saklig motivgjengivelse. N?r malere p? 1900-tallet grep tilbake til impresjonismens formspr?k, ble de kalt nyimpresjonister. Henrik Lund (1879-1935) h?rer til blant disse. I kunsthistorien er han mest kjent for sine portretter og rause menneskelighet; det siste avspeiles i hans ofte siterte valgspr?k: ”Ingen dag uten en hyggelig aften”.
Noe av hemmeligheten bak Henrik Lunds mange og gode portretter var hans evne til ? komme i kontakt med modellen. Med intuitiv f?lsomhet overfor personen gjenskapes karakteren. Omgivelsene er visket bort og kroppen gis form med ”nerv?st behersket penself?ring” slik Pola Gauguin beskriver malem?ten. Ansiktet er det viktigste, der ligger konsentrasjonen fordi ansiktet forteller om individets personlighet, slik vi kan se det i portrettet av Fredrik Stang (1867-1941), malt i 1931. Med ham fikk universitetet igjen en jurist som rektor; perioden varte fra 1921-1927. Stang var en markant forsker med stor innflytelse og p?virkning b?de innen eget fag og samfunnet for ?vrig.