Portrettet av arvelighetsforskeren Otto Lous Mohr (1886-1967) er malt av broren Hugo Lous Mohr (1889-1970) da rektorperioden var over. Kunstneren er kanskje mest kjent for takmaleriet i Oslo domkirke, i tillegg til mange andre kirkeutsmykninger.
Da han begynte p? portrettet av sin bror i 1951, hadde han en lang karriere som portrettmaler bak seg. Han malte blant annet det symbolmettede portrettet av rektor Didrik Arup Seip. Portrettet av broren har en annen karakter. Den kraftige fargebruken og den djerve penself?ringen er den samme, rektorkappen og – kjedet ogs?, men Mohr er gjengitt i et n?ytralt rom. Han er plassert mellom en lys vegg og en brunr?d, skr?stilt talerstol. Hendene hviler energisk over kanten, mens hodet er dreid med et uttrykk av lyttende konsentrasjon rett f?r en tale; Mohr omtales som en eminent taler og en god lytter. Hele skikkelsen uttrykker kraft og klok besluttsomhet ikledd formell rektorverdighet. I hans rektorperiode ble Norges allmenvitenskapelige forskningsr?d opprettet p? hans initiativ. Mohr bidro ogs? sterkt i beslutningene om ? videref?re Blindernutbyggingen.
Men Otto Lous Mohr var interessert i s? mye, ogs? kunstfeltet. Han var en ypperlig karikaturtegner og han har blant annet skrevet interessant om Henrik Ibsen som maler og ikke minst om Edvard Munchs Aulamalerier. Den boken kom til Universitetets 150-?rs jubileum ”med takk for minnenes gull” som han selv skrev.