Asta N?rregaards (1853-1933) portrett av Victor Moritz Goldschmidt (1888-1947), ”geokjemiens far”, viser hvor uttrykksfull en tegning kan v?re. N?rregaard gjorde portrettkunsten til sitt hovedfelt; ca. ? av produksjonen hennes var portretter. Hun benyttet olje, pastell eller kull. Hennes uttrykksregister spenner fra ? male silke s? vi kan kjenne stoffet til den antydende streken og f?lsomheten i det ? gjengi myk hud og et ungt ansikt som i dette portrettet.
Goldschmidt var 15 ?r da han ble tegnet av N?rregaard. 2 ?r f?r var han kommet med sine foreldre fra Zürich til Kristiania der hans far, Heinrich Goldschmidt, var blitt professor i kjemi. Allerede i 1911 tok han doktorgraden og det ble starten p? en internasjonal akademisk karriere som geolog med professorat b?de i Norge og i Tyskland. Siden han var j?de, ble hans historie ekstra dramatisk.
Men i N?rregaards kulltegning er det voksne livet i sin kime. Den sorte h?rmanken ligger i vakre b?lger og blikket tilh?rer en br?moden ung mann. De kunstneriske virkemidlene er f?, men raffinerte, med hvit pastellkritt i de lyseste partiene og f?lsom variasjon av gr?toner. Tegningen er gjengitt i N?rregaards opptegnelse av egne arbeider i 1911, og Goldschmidt beholdt den hele sitt liv. Til slutt kom den til T?yen som gave etter hans husholderske – og slik kom den unge Goldschmidt tilbake til UiO.