Humaniorastrategi for Universitetet i Oslo

Strategien f?lger UiOs Strategi 2030 og skal gjelde for det n?rmeste ti?ret. Strategien skal bidra til ? styrke humanioras plass ved UiO og legger vekt p? ? synliggj?re humanioras bidrag til ? l?se v?r tids store samfunnsutfordringer.

Humaniora ved UiO er nasjonalt ledende og internasjonalt fremragende. Dette ble bekreftet av ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sr?dets evaluering av norsk humanistisk forskning i 2017, som slo fast at UiO har mange humaniora-milj?er i det internasjonale toppsjiktet.

Dette viser seg ogs? ved at humaniora ved UiO har godt gjennomslag p? den europeiske forskningsarenaen.

Humaniora har st?tt sentralt ved UiO siden opprettelsen i 1811. Flere humanistiske disipliner ble organisert i ?Det filosofiske fakultet? sammen med matematikk og naturvitenskap. Samtidig var humaniora en naturlig del av profesjonsutdanningene ved Det teologiske fakultet og Det juridiske fakultet.

Siden har universitetet vokst og f?tt sterkere arbeidsdeling, mer spesialisering og flere disipliner. Tanken om et helhetlig fagtilbud som l? bak dannelsen av universitetet i 1811, m?ter vi imidlertid igjen i dag i andre former: Humaniora er representert p? de fleste av UiOs fakulteter og museer. I UiOs utdanning finnes det bare ett fellesemne, og det er det humanistiske examen philosophicum. ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sfelt som eksplisitt overskrider det som f?r ble kalt ?de to kulturer? er for eksempel medisinsk historie, forskningsetikk, vitenskapshistorie, biologi, samfunnsmedisin og energi- og milj?forskning. Grensen mellom samfunnsvitenskapene og humaniora er ikke bestandig tydelig; det snakkes ofte om HUMSAM som ett felt, men fagomr?dene har ogs? ulike og kompletterende innganger til problemstillinger.

Humaniora forvalter spesifikk kunnskap om menneskelig historie, spr?k og kulturelle uttrykksformer som et moderne samfunn ikke kan fungere uten. Samtidig gir de humanistiske fagene kunnskap og ferdigheter som g?r utover det fagspesifikke og disiplin?re. Kritisk tenkning og kontekstforst?else er sentralt i humaniora og ettersp?rres sterkt av arbeidslivet. De fleste studenter vil g? ut i jobber hvor de vil arbeide tverrfaglig. Ogs? dagens forskningsvirkelighet er mer og mer tverrfaglig; historikere bruker ?konomiske modeller, spr?kforskere og litteraturvitere bruker digital teknologi, og laboratorier blir en integrert del av humaniora. Tverrfaglighet er viktig i bestrebelsene p? ? bidra til l?sningen av store samfunnsutfordringer. Humaniora ved UiO har lykkes sv?rt godt med sine tverrfaglige Senter for framragende forskning (SFF). UiO har som m?l ? bygge videre p? disse, samtidig som man legger til rette for etableringen av flere SFF innenfor humaniora.

UiO kan allikevel gj?re det enda bedre og bli en tydeligere bidragsyter til forst?elsen av og l?sningene p? samfunnsutfordringer ved i h?yere grad ? utnytte hele den faglige bredden. Forurensning og klimaendringer, massemigrasjon som resultat av krig og n?d, ?kende ?konomisk ulikhet, kulturkonflikter, rasisme og fremmedfrykt, pandemier, automatisering og press mot demokratiet har globale ?rsakssammenhenger med lokale virkninger.

Strategiske valg

• Dagens betydelige faglige bredde og h?ye kvalitet innen humaniora ved UiO skal forvaltes i tr?d med faglige og samfunnsmessige behov slik at det potensielle konkurransefortrinnet den representerer blant annet for tverrfaglig forskning, kan realiseres.
• Humaniora ved UiO skal svare p? regjeringens forventninger om ? styrke fagenes samfunnsrelevans ved ? bli en enda tydeligere bidragsyter til forskning omkring v?r tids st?rste samfunnsutfordringer, fra klima og milj? til kulturm?ter, migrasjon og demokratiutvikling, ogs? i ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med de samfunnsvitenskapelige fagene.
• Humaniora ved UiO skal forbedre forskning og undervisning innen etablerte disipliner, v?re ?pne for nye, og arbeide for ? utvikle forpliktende tverrfaglige forbindelser med andre fagomr?der b?de p? UiO og utenfor institusjonen.
• Humanistisk utdanning ved UiO skal gi n?kkelkompetanse i en dannelse for det 21. ?rhundre: kunnskap om nasjonale og globale utviklingstrekk, kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ og sosiale ferdigheter, historisk bevissthet, estetisk forst?else og kreativitet.
• Utdanningskvaliteten skal h?ynes gjennom bedre l?ringsmilj?, l?ringsformer som fremmer fordypning og ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ mellom studentene, og tiltak for ? styrke studentenes muligheter til ? gjennomf?re sine studier innenfor gitte rammer.
• Humaniora ved UiO skal videreutvikle sin deltakelse i en av landets st?rste lektorutdanninger der mange s?ker seg til UiO p? grunn av den faglige styrken i utdanningen. 
• Humaniora ved UiO skal videreutvikles gjennom strategiske satsninger p? integrativ humaniora, som for eksempel medisinsk humaniora, milj?humaniora og digital humaniora.
• UiO skal utnytte mulighetene i de tverrfaglige ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sflatene ved ? ha minst ¨¦n stor tematisk satsning med tyngdepunkt i humaniora.
• Humaniora ved UiO skal bedre utnytte mulighetene til ? hente st?tte til god vitenskap p? internasjonale konkurransearenaer som Horisont Europa.

Historie, kulturarv og estetikk

Kunnskap om fortid, kultur, identitet og komplekse kulturelle endringsprosesser er avgj?rende for ? forst? n?tiden og bidra til ? m?te framtidens utfordringer. De humanistiske fagene skaper og videref?rer kunnskap om verdens materielle og immaterielle kulturarv ¨C spr?k, religion, historie, arkeologi, kunst, musikk og litteratur. 

Som l?ren om sansemessig erfaring har estetikk betydning langt utenfor selve kunstopplevelsen. V?r livsverden er estetisk formet og formidlet, slik ogs? undervisning, forskningsformidling og offentlig informasjon, massemedier, markedsf?ring og politikk bruker estetiske virkemidler som bidrar til ? p?virke oss. Estetiske disipliner utgj?r en stor del av humaniora ved UiO. Fagene dekker kunst, litteratur, medier og musikk, samt teoretiske emner innenfor estetikken. 

UiO er samtidig en viktig kulturinstitusjon, og universitetsmuseene tilbyr mangefasetterte opplevelser til studenter, ansatte og den brede offentlighet. Museene og bibliotekene ved UiO representerer en betydelig interaksjonsflate med publikum og er derfor av stor samfunnsverdi. 

Som forvaltere av kulturarv tar UiO et stort ansvar for kunnskapsdeling og blir derfor ogs? utfordret i m?te med skoleverk, offentlighet og nye befolkningsgrupper. Kulturarv bidrar til samhold, identitet og estetisk dannelse og opplevelse, men er ogs? gjenstand for politisering. Det er n?dvendig ? ha et bevisst forhold til hvilken arv vi skal ta vare p? for kommende generasjoner, og hvordan vi viser dens relevans. Humaniora ved UiO skaper kunnskap og debatt rundt kultur og historie. Med museene og bibliotekene har UiO ogs? en rekke muligheter og fortrinn som akademisk humaniorainstitusjon. De representerer en viktig arena for direkte samfunnskontakt.

Samarbeid mellom UiOs museer, humanistiske og naturvitenskapelige milj?er rundt kultur- og naturarv kan utvikles videre og styrke UiOs posisjon som landets viktigste kulturarvsforvalter.

Andre kulturinstitusjoner som teatre, museer eller bibliotek er verdifulle ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼spartnere som ogs? er synlige i Oslo sentrum og sv?rt sentrale for det nasjonale ytringsrommet. 

M?l:

UiO skal opprettholde, utvikle og formidle ekspertise p? kultur- og naturarv. Humaniora ved UiO skal bidra med kunnskapsbasert og kritisk tenkning om historie og estetikk. UiO skal videreutvikles som arena for samfunnsintervensjon med historisk bevissthet og dybde.

Tiltak:

• UiO skal arbeide politisk i relevante kanaler for at ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sr?det utvikler program og utlysninger rettet mot natur- og kulturarv, med en m?lsetning om en forsknings- og utdanningsportef?lje som gjenspeiler aktive ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sflater.
• UiO vil fortsette arbeidet gjennom The Guild og/eller andre relevante kanaler for ? integrere humaniora i Horisont Europa (og p?f?lgende satsninger).
• UiO skal arbeide for styrket relevans for historiske og estetiske fag ved UiO gjennom satsning p? kontakt med arbeidsliv og synliggj?ring av det forskningsn?re som relevant for studentenes karriere ogs? utenfor akademia.
• UiO skal tydeliggj?re campus og universitetsmuseene som historisk forankret interaksjonsflate med samfunnet.

Kunnskap og skole

Produksjon og bruk av kunnskap foreg?r alltid i kulturelle, historiske og spr?klige kontekster, hvor humanistiske perspektiver er avgj?rende. En av humanioras styrker ligger i studiet av m?tene mellom ulike tradisjoner og ulike institusjoner. Slike studier kan imidlertid ikke humanistene gj?re alene; de fordrer ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med andre kunnskapstradisjoner ogs? p? UiO. De samfunnsvitenskapelige milj?ene peker seg ut som s?rlig relevante i denne sammenheng. UiOs museer og bibliotek er dessuten sentrale kilder til ulike kunnskapstradisjoner.

Humaniora bidrar til ? reise en kunnskapsbasert debatt om verdigrunnlag, normative kilder og tilh?righet innenfor en videre global og europeisk kontekst, der historiske og samtidige, teologiske og filosofiske kilder gj?res til gjenstand for kritikk og samtidig blir en ressurs for ? fortolke v?r tid. 

Studentene ved de humanistiske fagene f?r fortolkningskompetanse og etisk kompetanse som ofte ettersp?rres i arbeidsliv og offentlighet, og som er en naturlig del av de ferdigheter som ligger i en dannelse for det 21. ?rhundret. 

Skolen er humanioras viktigste grenseflate mot samfunnet. De humanistiske bidragene gir elevene kunnskap om hvordan vi har blitt de vi er, og forst?else for de utfordringene som samfunnet st?r overfor. Humaniora bidrar ogs? til at elevene utvikler gode ferdigheter i lesing, skriving og evne til ? uttrykke seg muntlig slik at de kan delta aktivt i samfunnets demokratiske offentlighet. Elever, studenter og arbeidstakere m?ter humaniora i et livslangt l?ringsl?p: i den 13-?rige grunnoppl?ringen, h?yere utdanning og voksenoppl?ring.  Humanioras samfunnsoppdrag i skolen omfatter b?de utdanning av l?rere, utvikling av fagene og l?replan- og l?remiddelutvikling. Humaniora er en viktig bidragsyter til l?rerutdanningene ved UiO. For forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen spiller humaniora en betydningsfull rolle.

M?l: 

UiO skal videreutvikle sin programportef?lje slik at den sikrer tverrfaglighet, forskningsn?rhet og kontakt med skole og arbeidsliv. Den skal forberede studentene p? et samfunns- og arbeidsliv i stadig raskere endring.

Tiltak:

• UiO skal utvikle nye former for tverrfaglig utdanning, for eksempel gjennom honours-program p? tvers av eksisterende masterprogrammer. Administrative strukturer skal tilrettelegges for ? gjennomf?re slike prosjekter.
• UiO skal videreutvikle de humanistiske studieretningene i Lektorprogrammet og ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼et om programmet. UiO skal v?re en viktig bidragsyter til etter- og videreutdanning for l?rere i humanistiske fag gjennom ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS).

Spr?k- og kulturkompetanse

Spr?k er grunnlag for forst?else. UiO har forskningskompetanse i en lang rekke spr?k og flere kulturomr?der. Den faglige bredden og styrken innen humaniora gir UiO en s?rskilt god mulighet til forskning p? store kulturelle og ideologiske endringsprosesser i et langtidsperspektiv. Det er viktig ? utnytte denne muligheten gjennom ? koble fag til st?rre kunnskapsomr?der. P? UiO ligger det store muligheter for at studier av spr?k i st?rre grad enn i dag kan kombineres med for eksempel ?konomi, statsvitenskap, antropologi og fag innen naturvitenskapene.

Humaniora ved UiO er en naturlig base for tverrfaglige omr?destudier. Med kompetanse p? spr?k, kultur og historie i ulike deler av verden har humaniora spesielle forutsetninger for ? beskrive den globale utviklingen, der dynamikken i samspillet mellom ulike faktorer ivaretas. 

Humaniora st?r helt sentralt n?r det gjelder ? forst? de utfordringene som reises med migrasjon fra andre deler av verden til Europa og til Norge. Dette potensialet m? utvikles og styrkes, samtidig b?r det utnyttes bedre ved UiO gjennom et tettere ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ mellom humanistiske og samfunnsvitenskapelige milj?er. Kompetanse og forskning p? forholdet mellom rett, etikk og politikk p? globalt niv? er spesielt relevant i dag.

ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ p? spr?k, medier, kultur, litteratur, musikk, historie, politikk, etikk, filosofi og religion kan bidra til ? forst? blant annet konflikter, endrede identiteter, skiftende religi?se uttrykk. Humaniora kan fremme verdsetting av kulturelt mangfold, gjennom ? forske p? og gi bidrag til ? opprettholde respekt og forst?else for kulturelle forskjeller og behovet for ? ivareta spr?k, historie, materiell og immateriell kultur. 

Kunnskap om norsk majoritets- og minoritetskultur er viktig ? opprettholde og utvikle, men det er ogs? forst?elsen for globalt kulturelt mangfold. UiO kan gjennom humanistisk forskning og utdanning bidra til at Norge lykkes som flerkulturelt samfunn, blant annet ved ? videreutvikle en moderne utdanning for religi?se ledere fra ulike trossamfunn.

Internasjonalt ansatte bringer nye perspektiver og styrker med dette de humanistiske fagmilj?ene. Samtidig skal UiO v?re den institusjonen som er fremst i ? forvalte og utvikle kunnskap om norsk spr?k og historie. I dag fordrer ogs? det forskning og studier i flerspr?klighet og spr?kenes funksjon i et kulturelt komplekst samfunn. Engelsk og moderne fremmedspr?k er stadig viktigere i en globalisert verden og i en ny situasjon med spr?k og maskinl?ring, mens kunnskaper i eldre spr?k gir et n?dvendig vindu til v?r historie. 

M?l:

UiO skal fortsatt ha landets klart beste studietilbud innen spr?kstudier med kultur-, historie- og samfunnsforst?else, og forvalte portef?ljen av fag slik at potensialet som ligger i bredde utnyttes til ? etablere kunnskap om omr?der i takt med endringer i verden rundt oss. 

Tiltak:

• UiO skal f?lge opp humaniorameldingens erkjennelse av at de vanskeligste spr?kfagene, japansk, arabisk og kinesisk, krever lengere undervisningstid og be Kunnskapsdepartementet om finansiering til ? etablere 4-?rige bachelorgrader.
• UiO skal utnytte ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sflatene med alliansepartnerne i The Guild for ? sikre et fortsatt bredt spr?ktilbud. 
• UiO skal arbeide politisk i relevante kanaler for at ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sr?det utvikler program og utlysninger rettet mot kulturelt mangfold og politisk mobilisering av kultur/religion i en internasjonal kontekst.

B?rekraftig utvikling og klimautfordringen

Humaniora er livsvitenskap, men det livet som studeres, er det menneskelige - det menneskeskapte i samspill og utveksling med naturmilj?, teknologi, institusjoner og kultur.  Dagens milj?- og b?rekraftutfordringer krever at forbindelsene mellom disse kunnskapsomr?dene tenkes og utpr?ves p? nytt i nye forbindelser. Det tverrfaglige fokuset p? liv ved UiO gjennom satsingen p? Life Science ?pner for helt nye og banebrytende ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼smuligheter mellom humaniora, naturvitenskap og samfunnsvitenskap.

En av de st?rste og viktigste utfordringene der UiO skal bruke hele sin faglige bredde, er klima- og milj?sp?rsm?let. Vi mangler fortsatt kunnskap for ? kunne l?se klimakrisen. Innen natur- og samfunnsvitenskap er klima og milj? godt etablerte forskningsfelt. Vi trenger ogs? humanistisk forskning p? hvordan mennesker forholder seg til den kunnskapen som finnes, hvordan folk reagerer p? selve klimaendringene, og hvordan man kan tilpasse seg. De historiske vitenskapene viser hvordan mennesker og samfunn tidligere har reagert p? dramatiske endringer og gir dybde til forst?elsen av v?r egen situasjon. Det er behov for en bedre forst?else av hvordan kunnskap brukes og misbrukes, og hvordan den kan motivere til handling. Her er humanistiske perspektiver vesentlige. Med Oslo School for Environmental Humanities har UiO et dynamisk tverrfaglig milj? i milj?humaniora med stort potensial for ? videreutvikle UiOs bidrag til svar p? klima- og milj?sp?rsm?let.

Klimakrisen utfordrer oss som mennesker og menneskehet. Humaniora gir nye og komplement?re perspektiver og analyser av klima- og naturendringer og diskursen rundt disse. Humaniora bidrar til ? sette begivenheter i sammenheng, forklare ?rsaker og formulere konstruktiv kritikk av dominerende valg og verdier, samt formulere alternative visjoner for hva et b?rekraftig samfunn kan v?re. En forutsetning for ? n? mange av FNs b?rekraftsm?l er at den internasjonale rettsorden ikke svekkes ytterligere. Ved ? fremme systematisk refleksjon rundt det moralske verdigrunnlaget for dagens rettsorden kan UiO bidra til en nasjonal og internasjonal debatt om hvordan den kan forsvares og fornyes.

M?l:

Disipliner og forskere innen humaniora skal v?re en integrert del av UiOs strategier og satsninger, og delta aktivt i konkret arbeid med FNs b?rekraftsm?l og klimautfordringene spesielt.

Tiltak:

• Satsingen p? milj?humaniora i tverrfaglige forbindelser med samfunnsvitenskapene og naturvitenskapene skal styrkes.
• UiOs fagportef?lje skal utvikles med sikte p? ? f? et internasjonalt tydelig og for studenter attraktivt studietilbud p? tvers av humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap relatert til klima og milj?.

Teknologi som kultur- og livsform

Teknologi og teknologiske l?sninger er sammenvevet med historiske og ?konomiske betingelser, framtidsvisjoner og kultur i bred forstand, og de kan og m? studeres og forst?s ved hjelp av humanistiske metoder og i nye tverrfaglige forbindelser. Menneskers bruk av teknologi og forhold til denne krever humanistisk kunnskap om for eksempel bioetikk og etiske sp?rsm?l knyttet til teknologi og kunstig intelligens. 

Historiske og komparative studier av teknologiske transformasjoner og samfunnsendringer bidrar med viktige og kritiske perspektiver p? det digitale skiftet og hvilke samfunnsmessige konsekvenser det f?rer med seg. Nye former for teknologi endrer betingelser for medborgerskap, skaper nye offentligheter, men ogs? utenforskap. Humanistisk kompetanse gir n?dvendige forst?elser og konstruktive bidrag til disse samfunnsendringene. 

Kunstig intelligens stiller i dag mennesket overfor helt s?regne utfordringer knyttet til kommunikasjon mellom menneske og datamaskin. De humanistiske fagene spiller en vesentlig rolle i ? forst? og beskrive hvordan samspillet mellom menneske og datamaskin kan fungere. P? UiO er det et stort potensial i et tettere ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ mellom humaniora og fag som informatikk og pedagogikk for ? utvikle en kollektiv og inkluderende intelligens.

Digitalisering endrer v?re livsvilk?r ved ? forandre hvordan kunnskap produseres og legitimeres i dagens samfunn. Dette gjelder ikke bare fremveksten av s?kalte falske nyheter, men mer grunnleggende prosesser som definerer hvilken type kunnskap som f?r legitimitet og evne til ? p?virke det offentlige ordskiftet, politiske og institusjonelle prosesser. UiOs fagmilj?er i humaniora, juridiske fag og samfunnsvitenskap kan sammen med teknologimilj?ene avdekke premisser for og opplyse om denne utviklingen. Her er det potensial for forskingsÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ p? h?yt niv?.

Bruken av digital teknologi og digital metodikk blir stadig viktigere i humaniora som forsknings- og studiefag. Digital humaniora fordrer metodisk innovasjon og en adekvat forskningsinfrastruktur. Ansvarsforhold og arbeidsdeling internt p? UiO og mellom UiO og relevante ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼spartnere vil v?re viktig ? f? p? plass for ? finne en hensiktsmessig l?sning p? institusjonelle st?ttefunksjoner for digital humaniora. Bibliotekenes kompetanse fra biblioteks- og informasjonsfaget er en viktig del av dette arbeidet.

M?l:

Humaniora skal bidra med forskningsbasert kunnskap og utdanning som bidrar til en mer b?rekraftig teknologiutvikling i ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med andre fagomr?der p? UiO.

Tiltak:

• UiO skal gj?re humanistisk forskning og ekspertise som er relevant for livsvitenskap, IT og teknologi, bedre tilgjengelig for disse milj?ene ved ? opprette ressurssentre eller knutepunkter som formidler og bygger broer mellom humaniora og disse feltene. Samarbeid p? forskningssiden skal gjenspeiles i utviklingen av studieportef?ljen.
• UiO skal f?lge opp anbefalingene i rapporten ?Oppf?lging av evaluering av humanistisk forskning i Norge?, anerkjenne humanistisk forskningsinfrastrukturs behov og finne en hensiktsmessig l?sning p? institusjonelle st?ttefunksjoner for digital humaniora.

Demokratisk utvikling

En sentral samfunnsoppgave for et universitet er ? utdanne kandidater til ? bli gode medborgere. Humaniora bidrar til forst?elsen av betingelser for demokrati, tillit og en ?pen og god offentlig samtale. Analytiske og retoriske ferdigheter (retorisk medborgerskap) er en stadig viktigere forutsetning for ? delta i demokratiske prosesser. ?penbare utfordringer er fragmentering, polarisering og en digital kultur der ulike grupper forholder seg til sine egne, men ikke til andre grupper. 

Gjennom en n?rmest uendelig informasjonstilgang er det en utfordring for mediebrukere ? skille mellom troverdig informasjon og relativiserte framstillinger, og sammen med politisk markedsf?ring utfordrer falske nyheter den demokratiske utviklingen.

Humanistisk forskning unders?ker hvordan teknologien p?virker informasjonsflyt og demokratiske prosesser, og utdanning i humaniora fremmer systematisk tenkning, d?mmekraft, etisk refleksjon og empati, som en forutsetning for en demokratisk utvikling. Slik kompetanse er en sentral del av et dannelsesbegrep for det 21. ?rhundre. 

Spenningen mellom demokratiske folkelige ambisjoner og autorit?re regimer er en sentral driver i en konfliktfylt utvikling i mange regioner. Med kompetanse p? spr?k, kultur og historie gir humaniora avgj?rende bidrag til ? forst? slike spenninger. I en globalisert verden kan humaniora fungere som en motvekt til forenklende budskap og konfliktskapende gruppetenkning. 

Estetiske uttrykk utfordrer og bidrar med alternative visjoner for hva politikk er og for hvem. Humanisters kompetanse p? ? utforske og beskrive nye estetiske former og relasjoner gir grunnlaget for utforskning av politikk som kompletterer klassisk politisk teori. 

P? UiO har flere fagmilj?er gjennom den tverrfakult?re tematiske satsningen UiO:Norden v?rt med p? ? formulere en konstruktiv kritikk av den norske samfunnsmodellen med utgangspunkt i teologiske, litter?re, juridiske og filosofiske kilder som etablerer normative impulser og en ny visjon for et ?kologisk b?rekraftig samfunn. UiO har landets sterkeste forskningsmilj? p? politisk kommunikasjon, som fokuserer p? valgkamp, politisk deltakelse og medienes rolle i demokratiet. Her er det tydelige grenseflater mellom humaniora og samfunnsvitenskap. 

Gjennom universitetsalliansen Circle U g?r UiO inn for et studieprogram der utdanning og forskning i tett ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ skal utdanne medborgere som deltar i samfunnets bestrebelser p? ? l?se de store vitenskapelige og samfunnsmessige utfordringene. UiOs humanistiske milj?er vil v?re en naturlig innsatsfaktor i dette programmet.

M?l:

UiO skal ha forskning og utdanning i humanistiske fag som bidrar til forst?elsen av hva som styrker og svekker demokratiet og demokratiske prosesser.

Tiltak:

• UiO har forskningsstyrke p? demokratisp?rsm?l i nasjonalt og globalt perspektiv og skal legge til rette for konvergensmilj?er der UiO samler ressurser og lager nettverk samt utvikler eksisterende studieprogram slik at forskningsstyrken utnyttes.

Arbeidsgruppe for humaniorastrategien

UiOs humaniorastrategi er levert av en arbeidsgruppe ledet av dekan Frode Helland ved Det humanistiske fakultet (HF) og best?ende av professor Brita Brenna, professor Mette Halskov Hansen, professor Hilde Hasselg?rd, professor ?ystein Linnebo, professor Kim Christian Priemel (alle HF), professor Marius Timman Mjaaland (Det teologiske fakultet), professor Katja Franko (Det juridiske fakultet), professor Rita Elisabeth Hvistendahl (Det utdanningsvitenskapelige fakultet), professor Kristin Asdal (Det samfunnsvitenskapelige fakultet) og seksjonssjef Anne Lene Melheim (Kulturhistorisk museum). 

Les strategien som pdf

• Humaniorastrategi for Universitetet i Oslo (pdf)