De fleste har opplevd at musikk kan vekke f?lelser. Likevel varierer f?lsomheten – eller musikksensibiliteten – betydelig fra person til person: Noen opplever intense f?lelser, mens andre knapt merker det.
N? har forskere unders?kt hvilke personlighetstrekk som kjennetegner mennesker som blir sterkt f?lelsesmessig p?virket.
Doktorgradsstipendiat Heidi Marie Umbach Hansen har studert koblingen mellom musikksensibilitet og de fem store personlighetstrekkene ?penhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.
– Musikksensibilitet ser ut til ? henge tett sammen med ?penhet og omgjengelighet, men ogs? med det mer emosjonelle trekket nevrotisisme. Disse sammenhengene skyldes trolig prim?rt felles, underliggende genetikk, sier Umbach Hansen, som jobber ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
B?de gener og milj? spiller inn
Photo: UiO
Om musikk er noe vi l?rer ? like, eller om musikalitet er medf?dt, er et grunnleggende sp?rsm?l som har blitt studert av flere forskere tidligere. Disse tidligere studiene har tydet p? moderat arvbarhet, alts? at b?de gener og milj? er viktig.
– Men musikalitet er et vidt begrep, og tradisjonelt tenker mange da p? hvor gode vi er til ? fatte en rytme eller hvor godt geh?r vi har. Tidligere forskning har ogs? handlet mye om det. I dette tilfellet har vi unders?kt hvordan gener og milj? p?virker forskjeller i f?lsomhet for musikk, sier Umbach Hansen.
? se n?rmere p? nettopp dette er viktig for bedre ? forst? hva musikalitet best?r av, legger hun til.
Datamaterialet hennes omfatter rundt 2600 norske tvillinger, og funnene tyder p? at mesteparten av musikksensibiliteten v?r – inntil 64 prosent – kan tilskrives genene. Men milj?et spiller ogs? en viktig rolle.
S?kte svar blant eneggede og toeggede tvillinger
Tvillingstudier er mye brukt for ? forst? hvilken menneskelig atferd som skyldes arv og hvilken som skyldes milj?. Eneggede tvillinger er nemlig genetisk like, mens toeggede tvillinger deler like mye arvemateriale som vanlige s?sken.
Hvis eneggede tvillinger i en studie er mer like hverandre enn toeggede, tyder det dermed p? at gener spiller en rolle for det man studerer – for eksempel personlighet, depresjon eller musikalitet.
I tvillingdataene ligger ogs? n?kkelen til ? forst? hvordan musikksensibilitet henger sammen med de fem store personlighetstrekkene.
– Tvillingstudier er ikke bare nyttige for ? finne ut hvor mye gener og milj? p?virker ett enkelt personlighetstrekk. De kan ogs? brukes til ? unders?ke sammenhenger mellom ulike trekk, forklarer Umbach Hansen.
?pne, omgjengelige og f?lsomme musikkelskere
Da hun selv ?nsket ? unders?ke sammenhengen mellom musikksensibilitet og de fem store personlighetstrekkene, fant hun ikke noen korrelasjon til det ? v?re ryddig, ordentlig og organisert (planmessighet) og det ? v?re utadvendt og sosial (ekstroversjon).
Hun s? derimot at de som sk?ret h?yt p? musikksensibilitet, ogs? sk?ret h?yt p?
- ?penhet, som omfatter kreativitet, nysgjerrighet, estetisk sans, f?lsomhet og empati
- omgjengelighet og medmenneskelighet
- nevrotisisme, som hvor ofte du opplever depressive eller engstelige tanker.
– Disse sammenhengene s? i hovedsak ut til ? v?re der p? grunn av felles genetikk. Resultatene tyder derfor p? at f?lsomhet for musikk delvis springer ut fra dypere trekk i menneskenaturen, sier Umbach Hansen.
Musikkens magi er fortsatt et mysterium
Musikk er i dag er sv?rt utbredt over hele verden. If?lge en global unders?kelse fra 2023, lytter vi i gjennomsnitt til musikk rundt 21 timer hver uke. 71 prosent av de som ble spurt, sa at musikk var viktig for den mentale helsen deres.
– Samtidig vet vi ikke hvorfor musikk oppstod i f?rste omgang. Trolig kan det ha startet som en tidlig form for kommunikasjon som hjalp til med ? knytte mennesker sammen, sier Umbach Hansen.
Hun kaller sp?rsm?let om hvorfor musikk kan treffe oss s? hardt, et mysterium. En bedre forst?else for mekanismene bak, og ogs? for hvorfor noen f?r sterkere opplevelser enn andre, kan v?re nyttig p? flere m?ter, mener hun.
– I dag finnes det for eksempel flere sykehus som tilbyr musikkterapi som del av behandlingen. Hvis vi vet mer om variasjonene mennesker imellom, tror jeg dette kan hjelpe oss ? tilpasse behandlingen slik at den treffer enda bedre enn i dag.
Umbach Hansen er tilknyttet RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse og senteret PROMENTA, begge ved Pyskologisk institutt, Universitetet i Oslo.