Fagl?rer: Hans Henrik Bull
F?rst et retorisk sp?rsm?l: Betyr det noe for v?re holdninger til v?rt eget liv og til v?r egen d?d at vi i dag lever gjennomsnittlig tre ganger s? lenge som middelaldermenneskene? Et jentebarn f?dt i 2004 kan ventes ? leve til det blir 82,3 ?r - kan Statistisk sentralbyr? opplyse - mens livsforventningene hennes if?lge historikere bare ville v?re 20-25 ?r dersom hun var f?dt la oss si p? Magnus Lagab?tes tid.
Demografien tar for seg de store tingene i tilv?relsen: Livet, d?den, f?dsler, ekteskap, epidemier og hungersn?d. Dette s?remnet tar sikte p? ? gi en innf?ring i historisk demografi - l?ren om befolkningers st?rrelse, sammensetning og utvikling - gjennom ? sette s?kelys p? noen av de demografiske prosessene som har v?rt viktige i det f?rindustrielle Norge. Form?let med s?remnet er ? vise sammenhenger mellom demografiske endringer og den historiske utviklingen.
Historisk demografi er p? mange m?ter en hypermoderne disiplin - i stor grad utviklet fra 1950-?ra og framover - og har betydd mye for ny forst?elsen av historiske prosesser og for m?ten ? se historie p?. I sin korte levetid har demografene bidratt til ? revolusjonere historieforskningen, ved ? skape metodiske innfallsporter til ? studere enkeltmenneskets levevilk?r - historie nedenfra - og p? den m?ten l?ftet siktepunktet ned fra kongene og krigene.
Hovedtemaet i pensum er diskusjonen omkring den demografiske transisjonens f?rste fase. Ved begynnelsen av 1800-tallet ?yner vi et demografisk utviklingstrekk som fikk stor betydning for folketallsvekst og sosiale vilk?r p? 1800-tallet og fram til v?r tid: D?delighetsratene begynte relativt plutselig ? falle sterkt, og har gjort det mer eller mindre siden da. Resultatet var store barneflokker og sterk befolkningsvekst. Historikerne har diskutert ?rsakene til dette fenomenet i mange ?r, og debatten har v?rt tildels frisk og hissig: D?de folk av sult og underern?ring, eller var det epidemiene som var den store trusselen mot folks overlevelse? Og hva f?rte til den reduserte d?deligheten? Var det koppevaksine, poteten eller rett og slett f?rre epidemier?
Pensumliste
Tekster merket med * f?es kj?pt som kompendium p? Akademika.
1500- og 1600-tallet
*Ole Georg Moseng, Gud, pesten, legekunsten, mottiltakene og staten. Kampen mot epidemiene som moderniseringsprosjekt, Historisk tidsskrift 75, 1996: 454-473 (20 sider)
*St?le Dyrvik, Jordbruk og folketal, i: S. Dyrvik, A.B. Fossen, T. Gr?nlie, E. Hovland, H. Nordvik og S. Tveite, Norsk ?konomisk historie 1500-1970, 1, Bergen 1979: 16-33 (18 sider)
Den demografiske transisjonens f?rste fase
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sarbeider
*Michael Drake, The growth of population, i: Population and Society in Norway 1735-1865, Cambridge Studies in Economic History, Cambridge 1969: 41-74 (34 sider)
*Kjell Haarstad, Sult, sykdom, d?d, Historisk tidsskrift 59, 1980: 1-24 (24 sider)
*S?lvi Sogner, D?delighetskriser. Sult eller sykdom, i: (samme) Folkevekst og flytting, Oslo 1979: 104-120 (17 sider)
*St?le Dyrvik, Poteta, d?dsrata og demografien, Historisk tidsskrift 57, 1978: 269-280 (11 sider)
*Rolf Engelsen, Mortalitetsdebatten og sosiale skilnader i mortalitet, Historisk tidsskrift 62, 1983: 161-202 (42 sider)
*Eli Fure, Nedgangen i d?delighet i Asker og B?rum, 1733-1878, Heimen, 36: 177-186 (9 sider)
*Eli Fure, Is it the mothers health that really matters? Infant mortality in the parish of Asker and B?rum in 1814-1878, i Pathways of the past, 73-91, (18 sider)
Sammenstillinger av debatten
St?le Dyrvik, Den demografiske overgangen 2004, 7-75 og 114-118 (72 sider)
*Ole Georg Moseng, Helsevilk?rene p? 1700-tallet og de varige virkningene av dem, i Det offentlige helsevesenet i Norge 1603-2003. Ansvaret for unders?ttenes helse 1603-1850. 79-112 (32 sider)
SUM: 297 sider