Fellespensum:
Palmer & Colton: A history of the Modern World (niende utgave), s 295-308, 331-342, 343-387, 389-540, 551-622, 657-719, 723-753, 764-875, 951-982, 987-1028, 1046-1056 (575 sider).
?ttende utgave kan ogs? brukes, med f?lgende sider: s 314-326, 351-360, 361-402, 417-574, 583-650, 695-754, 760-788, 799-914, 978-1006, 1010-1041, 1057-1065 (575 sider).
Sum: 575 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Tyskland etter 1945: To stater ? en nasjon?" (d.v.s. seminar 1)
Tyskland har v?rt utgangspunkt for to verdenskriger. I 1945 ble landet delt i fire okkupasjonssoner og mistet store omr?der i ?st til Polen og Sovjet. Fire ?r senere oppsto det to tyske stater: Forbundsrepublikken og DDR. Vest-Tyskland ble under forbundskansler Konrad Adenauers ledelse en del av vestblokken (NATO, EEC) og etter hvert en ?konomisk stormakt. Vest-Tyskland forsonet seg med ?erkefienden? Frankrike og f?rte en politikk som ikke anerkjente DDR og opprettholdt illusjonen om et Tyskland med f?rkrigstidens grenser. Samtidig fikk stat og samfunn restaurative trekk, og oppgj?ret med nazitiden uteble. ?st-Tyskland ble en del av ?stblokken (Warzawapakten, Comecon), gjennomf?rte vidtg?ende inngrep i det ?konomiske systemet og i befolkningens frihet. Dette f?rte til fluktb?lger, og i 1961 til byggingen av Muren i Berlin. Begge de tyske statene fjernet seg mer og mer fra hverandre. Begge statene og s?rlig Berlin ble en arena for blokkenes konfrontasjoner, men etter hvert ogs? et problem da avspenningspolitikken tok form. Under forbundskansler Willy Brandt fikk BRD en ?stpolitikk som tok sikte p? en forsoning med krigsofret Polen og andre ?steuropeiske land. Samlingen i 1989 gjorde slutt p? delingen i to stater og for annen gang i sin nyere historie eksisterte det igjen et samlet Tyskland. Men var tyskerne fortsatt én nasjon?
I undervisningen kommer vi til ? se p? de to tyske statenes indre utvikling og selvforst?else, deres plass i blokksystemet, deres forhold til sine naboer, p? viktige trekk ?konomiske, sosiale og kulturelle trekk, p? gjenforeningen i 1989 og problemene som oppsto i forbindelse med den og p? den samlede Tysklands plass i dagens Europa.
Tyskland er i dag, trass i ?konomiske problemer, Europas ledende ?konomiske kraft. Landet er ogs? Norges viktigste handelspartner og v?r viktigste st?ttespiller i europeisk politikk. Den ?kende betydningen kom bl.a. til uttrykk i UDs Tysklandstrategi.
Litteratur:
Mary Fulbrook: History of Germany 1918-2000. The Divided Nation, Oxford 2002, s.107-301, 307-318 (204 sider).
Hagen Schulze: Germany ? a new history, Cambridge ? London 1998, s. 333-340 (8 sider).
Rolf Steininger: "The German Question, 1945-1995", i Klaus Larres (ed.): Germany since Unification. The Domestic and External Consequences, Houndmills 1998, s. 9-29 (32) (20 sider).
Christian Meier: "Oppgj?ret med fortiden. Tysk historikerdebatt etter 1945", i Tyskland ? Norge. Den lange historien, Oslo 1999, s. 164-174 (11 sider).
Einhart Lorenz: "Tyske flyktninger i Norge etter 1933 og deres betydning i Tyskland etter 1945", i Tyskland ? Norge. Den lange historien, Oslo 1999, s. 134-143 (10 sider).
Postone, Moshe: "After the Holocaust: History and Identity in West Germany", i Kathy Harms, Lutz R. Reuter and Volker Dürr (eds.): Coping with the Past. Germany and Austria after 1945, Madison 1990, s. 79-93 (19 sider).
Panikos Panayi: "Race in the Federal Republic of Germany: Immigration, Ethnicity and Racism since the Second World War", i Klaus Larres and Panikos Panayi: The Federal Republic of Germany since 1949, London 1996, s. 191-208 (18 sider).
Totalt: 290 sider
Kilder:
Willy Brandt: Nobelpristale i Oslo, 10.12.1971, i Les Prix Nobel en 1971, Stockholm 1972, s. 84-86 (2 sider).
Willy Brandt: "De to Tyskland og den gamle hovedstad", i Willy Brandt: Erindringer, Oslo 1990, s. 177-184 (7 sider).
"Overcoming the Division" (the ten-point programme presented by Chancellor Kohl on 28 November 1989, i Gert-Joachim Glaessner (ed.): The Unification Process in Germany. From Dictatorship to Democracy, London 1992, s. 160-163 (4 sider).
Resolution on the German-Polish frontier (21 June 1990), i: Glaessner, s. 164-165 (2 sider).
Treaty of 12 September 1990 on the Final Settlement with Respect to Germany, i: Glaessner, s. 203-235 (6 sider).
Totalt: 21 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Den andre industrielle revolusjon" (d.v.s. seminar 2)
Sent p? 1800-tallet endret den europeiske industri- og teknologiutviklingen seg, og en rekke nye teknologier og industrigrener s? dagens lys. Endringen kalles ofte for ?den andre industrielle revolusjon?, og til forskjell fra den f?rste industrielle revolusjon fant den ikke sted i Storbritannia, men p? det europeiske fastland (for eksempel i Ruhr omr?det) og i USA. Endringen omfattet b?de en videreutvikling av industri f?rst utviklet under den f?rste industrielle revolusjon (tekstil, st?l, jern, m.m.), og av fremvekst og tiltagende dominans av nye industrigrener (kjemisk, elektrisk, m.m.). Endringen signaliserte ogs? et skifte i verdens teknologiske lederskap ? fra Storbritannia til USA og Tyskland.
Karakteristisk for perioden er at det oppstod en tettere forbindelse mellom vitenskapelig forskning og teknologisk utvikling, og at masseproduksjon og standardisering ?kte. Samtidig ser vi endringer i bedrifters struktur, der sm?, familieeide og -ledede bedrifter ? som var hj?rnesteinen i tidlig industriutvikling ? i tiltagende grad ble erstattet med store, integrerte, aksje-eide selskaper, ledet av ansatte, profesjonelle ?managers?. Mange av disse var multinasjonale selskaper, de var store, og utf?rte organisert forskning og utviklingsarbeid.
S?remnet diskuterer utviklingstrekk i denne perioden, og fokuserer p? et utvalg tema og sp?rsm?l.
Litteratur:
Bruland, K., ?The Babcock & Wilcox Company: Strategic Alliance, Technology Development, and Enterprise Control, circa 1860-1900, I K.Bruland og P.O?Brien (eds.), From Family Firms to Corporate Capitalism, Oxford 1998, s. 219-43. (20 s)
Cameron, R./ Neal, L., A Concise Economic History of the World: from Paleolithic Times to the Present, New York og Oxford, 2003, s. 290-316 (23 s.)
Chandler, A./ Daems, H. (red.), Managerial Hierarchies. Comparative Perspectives on the Rise of Modern Industrial Enterprise, Camebrige Mass., 1980, s. 9-76 (63 s.)
Hounshell, D., From the American System to Mass Production, 1800-1932, Baltimore og London, 1987, s. 217-302 (54 s.)
Hughes, T. P., Edison and electric light, i D. MacKenzie og J. Wajcman (red.), The Social Shaping of Technology, Philadelphia 1985 s. 39-52 (11 s.)
Kemp, T., ?The Rise of Industrial Germany?, ch. 5, Industrialization in Nineteenth-Century Europe, London og New York: 1990, s. 78-113 (29 s.)
Lange, Even, Bankstruktur og kundeforhold. Et historisk overblikk, Rapportserie, Det nye pengesamfunnet, Rapport 31, Oslo, 1992. (14 s)
Mokyr, J., The Lever of Riches: Technological Creativity and Economic Progress, New York og Oxford, 1992, s. 113-148 s. (32 s.)
Scranton, P., ?Endless Novelty: Speciality Production and American Industrialization, 1865-1925: An Overview by the author himself?, Summary. (ms) (20 s)
Stearns, P.N. and Chapman, H., European Society in Upheaval, New York, Toronto, s.212-242, (32 s.).
I tillegg kommer 25 sider kildemateriale.
Litteraturen foreligger i kompendium til salgs i kopiutsalget p? Akademika.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Universitet og samfunn" (d.v.s. seminar 3, 4 og 5)
S?remnet vil ta sikte p? ? vise hvordan universitetet har utviklet seg i denne perioden og preget de moderne industrisamfunn. Nest etter den katolske kirke er Universitetet den eldste institusjon i Europa, og f? andre institusjoner kan i samme grad sies ? symbolisere kjerneelementene i moderne historie: vitenskap, teknologi og politiske ideer.
Alle som tar en universitetsutdannelse b?r kjenne grunntrekkene ved den institusjon de er en del av, og dette kurset vil gi en enkel innf?ring. S?remnet vil ogs? v?re fruktbart for alle som i sin videre utdannelse vurderer ? rette seg inn mot vitenskapsstudier eller universitetshistorie, begge deler voksende felter innen historisk forskning med stor aktivitet b?de ved v?rt universitet (jfr. Universitetshistorieprosjektet) s? vel som i utlandet.
Litteratur:
Bj?rn Wittrock: "The modern university: The three transformations" i Sheldon Rothblatt og Bj?rn Wittrock (red): The European University since 1800, Cambridge University Press 1993, s. 303?62 (59 sider).
Jacques Le Goff: ?Maturity and its problems? i Intellectuals in the Middle Ages, Blackwell 1992, s. 65?104 (39 sider).
Frederick B. Artz: ?Science and technology?, ?The rise of the university? i The Mind of the Middle Ages, University of Chicago Press 1980.
George Weisz: The emergence of Modern Universities in France 1863?1914, Princeton University Press 1983, kapittel 1, s. 18?54.
Roy Porter: ?The culture of Science? i Enlightenment. Britain and the creation of the Modern World, Penguin 2000 (25 sider).
John Gascoigne: "The Universities and the scientific Revolution: The case of Newton and restoration Cambridge", History of Science, 23, 1985, s. 391?434.
Rüdiger vom Bruch: "Slow Farewell to Humboldt?" i Mitchell G. Ash (red): Mythos Humboldt: Vergangenheit und Zukunft der Deutschen Universit?ten, Wien K?ln 1999, s. 29?57.
Roy Steven Turner: "Humboldt in North America? Reflections on the research university and its historian", i Humboldt International. Der Export des Deutschens Universit?tsmodells im 19. und 20. Jahrhundert, Basel: Schwabe & Co. 2001, s. 289?312.
John Peter Collett: Historien om universitetet i Oslo, Universitetsforlaget 2000, kap. 3: "Universitetet i en ny tid", s. 77?114 (37 sider).
?Til kunnskapens pris ? verdier og perspektiver? - NOU 2000 (9 sider).
Bernt Vestre: ?Universitetskrisen ? en personlig rapport?, Oslo 1993, (13 sider).
I tillegg kommer et utvalg kilder og debattinnlegg ang?ende moderne universitetsreform som annonseres senere.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Den franske revolusjonen" (d.v.s. seminar 6)
S?remnet har to siktem?l, og i st?rst mulig grad skal hver av pensumtekstene bidra til ? oppfylle begge disse. For det f?rste skal s?remnet gi en innf?ring i tre forskjellige fortolkningstradisjoner, som skiller seg fra hverandre b?de med hensyn til grunnleggende verdisyn, helhetssyn p? revolusjonen, emnemessig orientering og metoder. For det andre skal det gi eksempler p? prim?rforskning innenfor mer avgrensede problemomr?der. Dette skal b?de gi kunnskap om revolusjonen og innsikt i hvordan ulike helhetssyn avspeiles i ulik fortolkning av empirien. Dette gjelder for eksempel ulikhet i definisjonen og vektleggingen av sosiale kategorier som kj?nn og klasse.
De tre fortolkningstradisjonene er: 1) Den ?klassiske?, marxistisk-jakobinske tradisjon. 2) Den revisjonistiske tradisjon, med Fran?ois Furet som frontfigur. 3) De neo-liberale svar p? revisjonismen.
Temaer som dr?ftes er:
1) ?rsakene til revolusjonen?
2) Hvorfor utviklet revolusjonen seg i retning av borgerkrig?
3) Kontinuitet og brudd.
For ? svare p? de to f?rste sp?rsm?lene hevder noen at det vesentlige var etableringen av en revolusjon?r diskurs som fanget akt?rene (Furet), andre legger vekt p? sosialt og ?konomisk funderte politiske motsetninger (den klassiske tesen og de neo-liberale). Dr?ftingen av hva som var de betydningsfulle sosiale skillelinjene er i seg selv et viktig tema b?de for det gamle regime og for revolusjonsperioden. N?r det gjelder temaet kontinuitet og brudd, er dette blant annet knyttet til sp?rsm?let om revolusjonen utgjorde et historisk fremskritt. Furetistene legger, i tr?d med Tocqueville, vekt p? kontinuiteten i utviklingen av statsmakten fra det gamle regimet, og peker p? at den franske revolusjon ?pnet for en totalit?r utvikling. Den klassiske og neo-liberale tradisjon legger vekt p? bruddet med en monarkisk-aristokratisk stats- og samfunnsform. Lynn Hunt anlegger et feministisk perspektiv delvis inspirert av Furet. I motsetning til ham vektlegger hun bruddet mellom det gamle regimet og revolusjonen, men uten ? gi det positiv val?r. Skillene kvinne-mann og privat-offentlig ble med revolusjonen skarpere definert og konstituerte den mannlige republikanske borger p? kvinnenes bekostning.
De fleste artiklene er hentet fra debattboken Gary Kates (ed): The French Revolution. Recent debates and new controversies, Routledge, London 1998 (nedenfor bare referert til som Kates). I de tilfeller hvor artikkelen eller kapitlet er et opptrykk, st?r opprinnelig publikasjons?r i parentes etter tittelen.
Artikler merket med * er samlet i et kompendium til salgs i kopiutsalget i Gnist Akademika.
Litteratur:
I) Oversiktslesning
Gary Kates: ?Introduction? (Kates, s.1-20) (20 sider).
* K?re T?nnesson: F?lgende deler av Revolusjonen som rystet Europa, Oslo, Aschehoug 1989: ?Det gamle regime?: s. 11-25; fra ?Opplysningsfilosofi?: s. 33-40; ?Hvorfor revolusjon i Frankrike i 1789??: s. 41-57; fra ?Folkerevolusjonen?: s. 81-88; fra ?Den grunnlovgivende forsamlings verk?: s. 99-103; fra ?Konstitusjonelt monarki, krigen og kongens fall?: s. 114-115 og s. 120-122; fra ?Konventet p? godt og ondt?, s. 134-136 og s. 152-157 (66 sider).
II) Den ?klassiske?, marxistisk-jakobinske tradisjon
Albert Soboul: ?The French Revolution in the History of the Contemporary World? (1981) i Kates, s. 23-43 (21 sider).
*Georges Lefebvre: ?The French Revolution and the peasants? in Ralph W. Greenlaw: The Economic Origins of the French Revolution, (1954) Boston, D.C.Heath and Co., 1958, s. 73-83 (11 sider).
III) Den revisjonistiske tradisjon, dens inspirasjonskilder og dens avleggere
*Alexis de Tocqueville: Det gamle regime og revolusjonen, (1856) Oslo 1988, kapitlet ?Hvorledes Frankrike var blitt det land hvor det var st?rst innbyrdes likhet mellom menneskene?, s. 94-97 (4 sider).
*Alfred Cobban: Utdrag av kapitlet ?The Myth of the French Revolution? i Aspects of the French Revolution of the French Revolution, London 1968, s. 93-108 (16 sider).
Colin Lucas: ?Nobles, Bourgeois, and the Origin of the French Revolution? (1973) i Kates, s. 44-67 (24 sider).
Fran?ois Furet: ?The French Revolution Revisited (1981) i Kates, s. 71-90 (20 sider).
Lynn Hunt: ?The many bodies of Marie Antoinette: Political pornography and the problem the feminine in the French Revolution? (1991) i Kates, s. 279-301 (23 sider).
IV) De neo-liberale svar p? revisjonismen
Colin Jones: ?Bourgeois Revolution Revivified. 1789 and social change? (1990) i Kates, s. 57-191 (35 sider).
Timothy Tackett: ?Nobles and Third Estate in the Revolutionary Dynamic of the National Assembly, 1789-1790? (1989) i Kates, s. 192-199, 215-225 og 233-235 (22 sider).
Markoff, John: ?Violence, Emancipation and Democracy. The Countryside and the French Revolution? (1995) i Kates, s. 236-276 (41 sider).
Totalt: 303 sider
Kilder:
Parlementes motstand mot kongemaktens reformer: Utdrag av Paris-parlamentets remonstrans mot opphevelsen av veihoveriet i 1776.
Dessuten f?lgende kildeutdrag fra John Hardman The French Revolution, (1981) London, Edward Arnold 1988:
s.36 - Forsvaret av stenderskillene: Synspunkter p? provinsforsamlingenes sammensetning, uttrykt ved notabelforsamlingen 1787.
s.77-79 - Allianse mellom de tre stender: Felles klagebrev fra de tre stender i Vesoul, Franche Comté
s.93-95 - Hoffaristokratiets press p? kongen: Brev fra chevalier de Coigny til biskopen av Soissons, 20. Juni 1789.
s.108-109 - Opphevelsen av privilegiene: Augustdekretene.
s.172-175 - Sans-culottenes mentalitet: Jacques Roux? tale til konventet 25. juni 1793
s.186-189 - Sentralisering og ideologisk ensretting under terroren: Sp?rreskjema fra Velferdskomiteen med svar fra distriktet Le Mans, Januar 1794.
s.210-211 - Robespierres verdier: Fra en tale 5 februar 1794
s.223-224 - Thermidorianernes politikk og livsstil: Fra Levasseurs memoarer.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Veien til Holocaust. Rasepolitikk og rasekrig 1933-1942" (d.v.s seminar 7 og 8)
Litteratur og undervisningsplan:
(300 sider)
Deltakerne anbefales ? kj?pe f?lgende bok:
Omer Bartov (utg.): The Holocaust. Origins, Implementation, Aftermath, London, 2000.
De ?vrige artiklene, med unntak av Longerichs, vil foreligge i et kompendium.
Uke 38:
Antisemittismens lange forhistorie
Raul Hilberg: ?The Destruction of the European Jews. Precedents?, i Bartov: The Holocaust, s. 21-42.
Den totale krigen
Omer Bartov: ?The European Imagination in the Age of Total War?, i d.s.: Murder in Our Midst. The Holocaust, Industrial Killing, and Representation, Oxford, 1996, s. 33-50.
Uke 39:
Nazismens rasestat
Michael Burleigh: ?The racial state revisited?, i d.s.: Ethics and extermination. Reflections on Nazi genocide, Cambridge, 1997, s. 155-168.
Uke 40:
Eutanasiprogrammet
Michael Burleigh: ?Psychiatry, German Society and the Nazi ?Euthanasia? Programme?, i Bartov: The Holocaust, s. 43-62.
Henry Friedlander: ?Euthanasia and the Final Solution?, i David Cesarini (utg.): The Final Solution. Origins and Implementation, London, 1996, s. 51-61.
Uke 41: INGEN UNDERVISNING!
Uke 42:
Forf?lgelsen av roma og sinti, og planene for den ?etniske omm?bleringen? av ?st-Europa
Michael Zimmermann : ?The National Socialist ?Solution of the Gypsy Question??, i Ulrich Herbert (utg.): National Socialist Extermination Policies. Contemporary German Perspectives and Controversies, New York, 2000, s. 186-209.
G?tz Aly: ?The planning intelligentsia and the ?Final Solution??, i Bartov: The Holocaust, s. 92-105.
Uke 43:
Radikaliseringen av raseforf?lgelsen etter krigsutbruddet
Henry Friedlander: ?Step by step: the expansion of murder, 1939-1941?, i Bartov: The Holocaust, s. 63-76.
Christopher R. Browning: ?From ?Ethnic Cleansing? to Genocide to the ?Final Solution?: The Evolution of Nazi Jewish Policy, 1939-1941?, i d.s.: Nazi Policy, Jewish Workers, German Killers, Cambridge, 2000, s. 1-25.
Uke 44:
Rasekrigen i ?st
Dieter Pohl: ?The Murder of the Jews in the General Government?, i Herbert: Extermination Policies, s. 83-103.
Christian Streit: ?Wehrmacht, Einsatzgruppen, Soviet POWs and Anti-Bolshevism in the Emergence of the Final Solution?, i Cesarini: Final Solution, s. 103-118.
Omer Bartov: ?Operation Barbarossa and the Origins of the Final Solution?, i Cesarini: Final Solution, s. 119-36.
Uke 45:
Wannsee-konferansen og den ?endelige l?sningen p? j?desp?rsm?let?
Christian Gerlach: ?The Wannsee Conference, the fate of German Jews, and Hitler?s decision in principle to exterminate all European Jews?, i Bartov: The Holocaust, s. 106-161.
Peter Longerich: ?The Wannsee Conference in the Development of The 'Final Solution'
Kilder:
F?lgende finnes p? websiden til Yad Vashem (det israelske Holocaust-museet):
Under ?Documents of the Holocaust? og deretter under ?Part 1 Germany and Austria? finnes f?lgende dokumenter:
1 The Program of the National-Socialist (Nazi) German Workers' Party
4 Extracts from Mein Kampf by Hitler
5 Extracts from Hitler's Zweites Buch
10 Law for the Restoration of the Professional Civil Service, April 7, 1933
32 Nuremberg Laws on Reich Citizenship, September 15, 1935
33 Nuremberg Law for the Protection of German Blood and German Honor, September 15, 1935
52 Regulation for the Elimination of the Jews from the Economic Life of Germany, November 12, 1938
59 Extract from the Speech by Hitler, January 30, 1939
Andre kilder p? web:
Wannsee-protokollen p? tysk og i engelsk oversettelse
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Rasetenkningens historie" (d.v.s. seminar 9)
Litteratur og undervisningsplan:
Grunnbok som b?r kj?pes er:
George L. Mosse: Toward the Final Solution, New York, Howard Fertig 1979.
Resten av pensum vil, i l?pet av kursets f?rste uker foreligge i et kompendium til salgs i kopiutsalget ved Gnist/Akademika. Undervisingen er lagt opp med hensyn til dette.
Introduksjon til temaet - 1 dobbelttime
Jon Kyllingstad: Kortskaller og langskaller, Upublisert bokmanus, s. 6-11 (5 s.)
Torgeir Skorgen: Rasenes oppfinnelse, Oslo: Spartacus 2002, s. 11-14 (3 s.)
UNESCOs ?Statement on Race, Paris, July 1950? og L. C. Dunns (red.) innledning til: _Race Science and Society, Paris: The Unesco Press 1975, s. 343-349 (6 s.)
Rasetenkningens r?tter ca. 1750-1859 - 1 dobbelttime
George L. Mosse: Toward the Final Solution, New York, Howard Fertig 1979, s. 1-65 (65 s.)
Biologi og samfunnstenkning ca. 1859-1918 - 3 dobbelttimer
George L. Mosse: Toward the Final Solution, New York, Howard Fertig 1979, s. 65-113 (48 s.)
P. J. Bowler: Biology and Social Thought 1850-1914, Office for History and Technology University of California at Berkley 1993, s. 3-18, 61-73 (27 s.)
Jon Kyllingstad: Kortskaller og langskaller, Upublisert bokmanus, s. 37- 48 og 68-90 (33 s.)
Chr. Collin: ?Kulturblomstringenes lov?, I Arve Monsen et al. (red.): ?Som lys i m?rk skodde? ?da genetikken kom til Norge?, s.112-127 (15 s.)
Nazismen og den vitenskapelige rasetenkningen - 3 dobbelttimer
George L. Mosse: Toward the Final Solution, New York, Howard Fertig 1979, s.191-237 (46 s.)
Jon Kyllingstad: Kortskaller og langskaller, Upublisert bokmanus, s. 161-180. (19 s.)
Halfdan Bryn: ?Raceblandingen i Troms Fylke? i Norsk tidsskrift for milit?rmedisin?, konklusjon, s. 130-134 (4 s.)
Robert Proctor: ?From Anthropologie to Rassenkunde in the German Anthropological Tradition? i George W. Stocking: Bones, Bodies Behavior; Essays on Biological Anthropology, History of Anthropology Volume 5. Madison: The University of Wisconsin Press 1988, s.138-175 (37 s.)
Elazar Barkan: ?Mobilizing Scientists against Nazi Racism? i George W. Stocking: Bones, Bodies Behavior, Madison: The University of Wisconsin Press?, s. 180-204 (24 s.)
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Nasjonalisme" (d.v.s. seminar 10)
Litteratur:
Teoretisk del
?yvind ?sterud: Hva er nasjonalisme? Oslo 1994, s. 9-88 (80 sider).
Eric Hobsbawn: ?Introducing: Inventing Tradition?. I: Eric Hobsbawn & Terence Ranger (eds.): The Invention of Tradition, Cambridge 1992 etc. s. 1-14 (14 sider).
Miroslav Hroch: ?National Self-Determination from a Historical Perspective?.I: Sukumar Periwal (ed.): Notions of Nationalism, Budapest 1995 s. 65-82 (18 sider).
Anthony D. Smith: The Ethnic Origins of Nations, Oxford 1988 etc. s. 1-18 (18 sider).
Anthony D. Smith: Nations and Nationalism in a Global Era, Cambridge 1995, s. 8-50 & 161-67 (50 sider).
Sum: 180 sider
Case Europa: nasjon og nasjonaldagsfeiring i Tyskland og Frankrike
Arve T. Thorsen: ?Nasjonaldagsfeiring som katedral og barrikade ? europeisk perspektiv?: i: ?ystein S?rensen (red.): Jakten p? det norske, Oslo 1998 s. 177-184 (8 sider).
Arve Tufl?t Thorsen: Nasjonaldagsfeiringene i Paris og Berlin 1895-1905. To nasjonaldager ? ett komparativt nasjonalismebarometer, KULTs skriftserie nr. 86, Oslo 1997 s. 9-25, 145-184 (57 sider).
Sum: 65 sider
Case Norden: Nasjonaldagsfeiringer
Svein Ivar Angell: Dei nasjonalstatlege n?kkelsymbola i Skandinavia ? sett p? bakgrunn av den nasjonalstatlege utviklinga. Arbeidsrapport 1998. Diaforsk. Diakonhjemmets H?gskole, s. 21-29 (9 sider).
Hildegunn Bj?rgen / Brit Marie Hovland: ?I takt med nasjonen. Den nasjonale 17. mai-paraden gjennom historia?. I: Brit Marie Hovland og Olaf Aagedal (red.): Nasjonaldagsfeiring i fleirkulturelle demokrati, Oslo 2001 s. 27-55 (29 sider).
Inge Adriansen: ?Den danske nationaldag ? partipolitikkens og polemikkens dag?. I: Hovland og Aagedal 2001 s. 111-120 (10 sider).
Inge Adriansen: ?Den f?r?eske nationaldag ? en ?rhundredgammel, rodf?stet tradtion?, og ?Den gr?nlandske nationaldag ? en nyskabt og rodf?stet tradition? I: Hovland og Aagedal 2001 s. 121-136 (16 sider).
Barbro Blehr: ??Vi borde ha en nationaldag?. Svenske forslag og forh?pninger?. I: Hovland og Aagedal 2001 s. 137-144 (8 sider).
Sum: 72 sider
Totalt: 317 sider
Kilde-eksempler deles ut p? seminaret.
Deler av litteraturen vil bli samlet i eget kompendium til salgs p? Akademika
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Nasjon og etnisitet i Europa 1789-1989" (d.v.s. seminar 11)
Litteratur og undervisningsplan (med forbeholdt om visse endringer):
Grunnb?ker til kurset som studentene b?r kj?pe:
Benedict Anderson, Forestilte fellesskap. Refleksjoner omkring nasjonalismens opprinnelse og spredning, oversatt av Espen Andersen, Oslo: Spartacus, 1996.
Frank Meyer, Dansken, svensken og nordmannen. Skandinaviske habitusforskjeller sett i lys av kulturm?tet med tyske flyktninger 1933-1940. En komparativ studie, Oslo: Unipubforlag, 2001.
1. Nasjonalismen og etnisitet ? en innf?ring (26.09.2003)
Pensum:
Benedict Anderson, Forestilte fellesskap. Refleksjoner omkring nasjonalismens opprinnelse og spredning, oversatt av Espen Andersen, Oslo: Spartacus, 1996, 272 s.
Kilde:
De skandinaviske nasjonalsangene. Deles ut p? m?tet.
2. Europa og ?De andre? (03.10.2003)
Pensum:
Edvard Said, Orientalismen. Vestlige oppfatninger av Orienten, oversatt av Anne Aabakken, med et innledende essay av Berit Thorbj?rnsrud, i serie: Bokklubbens kulturbibliotek, Oslo: De norske bokklubbene, 2001, Innledningen ved Edvard Said, s. 30 s.]
Kilder:
Dagb?ker av Christobal Colon og Captain James Cook. Legges ut i god tid f?r f?rste m?tet.
3. Nasjon og folk i Den amerikanske og Den franske revolusjon (10.10.2003)
Pensum:
Benedict Anderson, Forestilte fellesskap. Refleksjoner omkring nasjonalismens opprinnelse og spredning, oversatt av Espen Andersen, Oslo: Spartacus, 1996.
Kilder:
Declaration of Independece av 1786. Declaration des Droits de l?Homme av 1989. Deles ut i god tid f?r m?tet.
4. Historiefaget og nasjonsbygging (17.10.2003)
Pensum:
Pekka Ahtinainen with Jukka Tervonen, A journey into Finnish historiography from the end of the 19th Century to the Present Day, i F. Meyer & J.E. Myhre (red.), Nordic Historiography in the 20th Century, bd. 5 i serien Tid og Tanke. Publication Series. Department of History, University of Oslo, Oslo: 2000, s. 50-79, 24 s.
Kilde:
Henrik Wergeland: Den uekte loddingen
5. Nasjonen, de andre og territorialgrensene (24.10.2003)
Pensum:
Frank Meyer, Dansken, svensken og nordmannen. Skandinaviske habitusforskjeller sett i lys av kulturm?tet med tyske flyktninger 1933-1940. En komparativ studie, Oslo: Unipubforlag, 2001, s. 47-80, 33 s.
Kilde:
Riksarkivet, Oslo. Deles ut i god tid f?r m?tet.
6. Kulturell nasjonsbygging og minoritetene (31.10.2003)
Pensum:
Frank Meyer, Dansken, svensken og nordmannen. Skandinaviske habitusforskjeller sett i lys av kulturm?tet med tyske flyktninger 1933-1940. En komparativ studie, Oslo: Unipubforlag, 2001, s. 263-284.
Kilde:
Deles ut i god tid f?r m?tet.
7. Folkemordet p? de europeiske j?dene (21.11.2003)
Pensum:
Hans Mommsen, The Realization of the Unthinkable: The Final Solution of the Jewish Question, i Hans Mommsen, From Weimar to Auschwitz: Essays in German History, translated by Philip O'Connor, Oxford: Polity Press, 1991, s. 224-253, 29 s. Kilde:
Protokoll fra Wannseekonferansen. Deles ut i god tid f?r m?tet.
8. Det flerkulturelle samfunn (28.11.2003)
Pensum:
?ivind Fuglerud, Migrasjonsforst?else. Flytteprosesser, rasisme og globalisering, Oslo: Universitetsforlaget, 2001: 179-218, 39 s.
Kilde:
Deles ut i forkant av m?tet.
9. Klasseromseksamen 05.12.2003
Pensum foreligger i kompendium til salgs i kopiutsalget p? Akademika.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remnet "Europeisk byutvikling i det 19. og 20. ?rhundre" (d.v.s. seminar 12)
Litteratur:
Teori og historiografi:
Knut Kjeldstadli: "Komparasjon og byhistorie", Heimen 2/92: s. 27-34 (8 sider).
Jan Eivind Myhre: "Moderne byhistorie. Noen perspektiver", Heimen 3/87: s. 130-137 (8 sider).
Jan Eivind Myhre: "Tiln?rminger til byhistorien. P? leting etter de urbane variabler", Historisk tidsskrift 2/87: s. 180-195 (16 sider).
Industrisamfunn og byutvikling:
Leonardo Benevolo: The European City, Oxford 1993, s. 160-188 (29 sider).
Catherine Hall: "The butcher, the baker, the candlestickmaker: The shop and family in the industrial revolution" i R. J. Morris og Richard Rodger (eds.): The Victorian City, London 1993, s. 307-320 (14 sider).
Jan Eivind Myhre: "Urbaniseringen i Norge i industrialiseringens f?rste fase ca. 1850-1914", i Urbaniseringsprosessen i Norden, del 3, Oslo 1977: s. 13-90 (77 sider).
Jan Eivind Myhre: "The Nordic Countries" i Richard Rodger (ed.): European Urban History. Prospect and retrospect, London 1993, s. 171-190 (20 sider).
Jan Eivind Myhre: ?'The Capital Will Soon Be All of Norway': The Growth of Christiania/Oslo since 1814" i Lars Nilsson (ed.): Capital cities, Images and realities in the historical development of European Capital cities, Stockholm 2000, s. 124-150 (27 sider).
R. J. Morris og Richard Rodger: "An introduction to british urban history, 1820-1914" i R. J. Morris og Richard Rodger (eds.): The Victorian City, London 1993, s. 1-39 (39 sider).
R. J. Morris: "Urbanization" i R. J. Morris og Richard Rodger (eds.): The Victorian City, London 1993, s. 43-70 (28 sider).
F. M. L. Thompson: "The rise of suburbia" i R. J. Morris og Richard Rodger (eds.): The Victorian City, London 1993, s. 149-180 (32 sider).
Totalt: 298 sider.
Pensum foreligger i kompendium til salgs i kopiutsalget p? Akademika.