Den franske revolusjon (sem. 1):
Emnet har to siktem?l, og i st?rst mulig grad skal hver av pensumtekstene bidra til ? oppfylle begge disse. For det f?rste skal emnet gi en innf?ring i tre forskjellige fortolkningstradisjoner, som skiller seg fra hverandre b?de med hensyn til grunnleggende verdisyn, helhetssyn p? revolusjonen, emnemessig orientering og metoder. For det andre skal det gi eksempler p? prim?rforskning innenfor mer avgrensede problemomr?der. Dette skal b?de gi kunnskap om revolusjonen og innsikt i hvordan ulike helhetssyn avspeiles i ulik fortolkning av empirien. Dette gjelder for eksempel ulikhet i definisjonen og vektleggingen av sosiale kategorier som kj?nn og klasse.
De tre fortolkningstradisjonene er: 1) Den ”klassiske”, marxistisk-jakobinske tradisjon. 2) Den revisjonistiske tradisjon, med Fran?ois Furet som frontfigur 3) De neo-liberale svar p? revisjonismen.
Temaer som dr?ftes er: 1) ?rsakene til revolusjonen? 2) Hvorfor utviklet revolusjonen seg i retning av borgerkrig? 3) Kontinuitet og brudd.
For ? svare p? de to f?rste sp?rsm?lene hevder noen at det vesentlige var etableringen av en revolusjon?r diskurs som fanget akt?rene (Furet), andre legger vekt p? sosialt og ?konomisk funderte politiske motsetninger (den klassiske tesen og de neo-liberale). Dr?ftingen av hva som var de betydningsfulle sosiale skillelinjene er i seg selv et viktig tema b?de for det gamle regime og for revolusjonsperioden. N?r det gjelder temaet kontinuitet og brudd, er dette blant annet knyttet til sp?rsm?let om revolusjonen utgjorde et historisk fremskritt. Furetistene legger, i tr?d med Tocqueville, vekt p? kontinuiteten i utviklingen av statsmakten fra det gamle regimet, og peker p? at den franske revolusjon ?pnet for en totalit?r utvikling. Den klassiske og neo-liberale tradisjon legger vekt p? bruddet med en monarkisk-aristokratisk stats- og samfunnsform. Lynn Hunt anlegger et feministisk perspektiv delvis inspirert av Furet. I motsetning til ham vektlegger hun bruddet mellom det gamle regimet og revolusjonen, men uten ? gi det positiv val?r. Skillene kvinne-mann og privat-offentlig ble med revolusjonen skarpere definert og konstituerte den mannlige republikanske borger p? kvinnenes bekostning.
Veien til Holocaust (sem. 2)
Den tyske nasjonalsosialismens fors?k p? en systematisk tilintetgj?ring av de europeiske j?dene krevde rundt seks millioner ofre. ”The Destruction of the European Jews”, ”Holocaust”, Endl?sung” eller ”Shoah” og d?dsleiren Auschwitz – én av mange leire – er blitt synonymer for det som mange historikere betrakter som den st?rste katastrofen i det 20. ?rhundres europeiske historie. Kurset tar sikte p? en f?rste innf?ring i sentrale momenter n?r det gjelder fenomenet Holocaust. Studentene skal tilegne seg realhistorisk kunnskap om Holocausts utvikling, omfang og gjennomf?ring. Den vitenskapelige debatten omkring Holocaust vil ogs? blitt gjennomg?tt. Blant annet vil kurset ta for seg hvordan ulike historikere formulerte sine teorier og analyserte Holocaust, samt hvordan de forholder seg til annen forskning og til Holocaust-benekterne. Sp?rsm?lene om hvordan massemordene kunne gjennomf?res og hva som skiller Holocaust fra andre folkemord, vil ogs? bli behandlet. Videre vil de norske j?denes skjebne under andre verdenskrig bli tatt opp.
Nasjonalisme og nasjonaldagsfeiring- nasjonaldagsfeiring som uttrykk for nasjonal identitet og nasjonalisme i Norden og Europa (sem. 3)
S?remnet skal gi en oversikt over noen av de viktigste posisjonene innenfor dagens forskning omkring nasjon, nasjonalisme og nasjonsbygging. Et sentralt problem har v?rt i hvilken grad de moderne europeiske nasjoner har sitt grunnlag i ?objektive? strukturer som etniske, kulturelle fellesskap eller i ?subjektive? konstruksjoner som bevisste, politiske fellesskap. Blant de sp?rsm?l som blir behandlet, er definisjonen av nasjonsbegrepet, nasjonalismens historie i Vest- og ?st-Europa, ulike nasjonsbyggingsmodeller, den nasjonale konstruksjon av symboler og tradisjoner, liberale og autorit?re former for nasjonalisme, nasjonalismens rolle i demokratiseringsprosessene og forholdet mellom nasjonalisme, regionalisme og globalisering. Innenfor disse rammene tar emnet for seg to sett med eksempler: Ut fra en sammenlikning mellom franske og tyske nasjonaldagsfeiringer belyses likheter og ulikheter mellom en fransk ?politisk? og en tysk ?kulturell? nasjonsmodell. Ut fra en sammenlikning av nasjonaldagenes funksjon i de nordiske land belyses den politiske funksjonen til rituelle nasjonale manifestasjoner i mindre europeiske stater og nasjoner.
Europeisk byutvikling (sem. 4)
”... Det mest bemerkelsesverdige sosiale fenomen i dette ?rhundret er konsentrasjonen av befolkningen i byer ...”, skrev historikeren Adna Ferrin Weber i 1899 i et fors?k p? ? summere opp det 19. ?rhundres historie. Utsagnet kunne like gjerne v?rt uttalt hundre ?r senere, som en oppsummering av det 20. ?rhundres historie, har historikeren Jan Eivind Myhre sagt. Byene dominerer dagens Europa. Og denne dominansen kan leses b?de p? det ?konomiske, sosiale, politiske og kulturelle plan. Vi lever urbant. Vi tenker urbant. Slik var det ikke for et par hundre ?r siden. Da var Europa preget av jordbruk og andre prim?rn?ringer, og folks levesett og tenkesett var ruralt. En veldig urbaniseringsprosess ligger mellom slutten av 1700-tallet og begynnelsen av det 21. ?rhundre. Kurset har som siktem?l ? gi en innf?ring i denne prosessen, dens forl?p, dens ?rsaker og forutsetninger, og hvilke f?lger den har hatt for samfunnet i Europa. Kurset har videre som m?lsetning ? gi en grunnleggende innf?ring i ulike teorier om byer, om hvordan de oppst?r og utvikler seg. Urbaniseringen kan p? den ene siden studeres i kvantitative termer, enten som en demografisk prosess kjennetegnet av vekst og konsentrasjon av befolkningen i byer eller som en ?konomisk og sosial prosess kjennetegnet av at virksomheter eller aktiviteter samles og knyttes til byer. P? den annen side har urbaniseringen ogs? en atferdsmessig eller mentalitetsmessig side – den ytrer seg som v?rem?ter – som bedre kan studeres gjennom kvalitative tiln?rminger. Begge tiln?rmingsm?ter vil behandles p? en integrert m?te innenfor rammen av s?remnet. S?remnet vil ta for seg utviklingen innen ulike regioner i Europa i et komparativt perspektiv. Viktige emner vil v?re forholdet mellom by og omland, utviklingen av bysystemer og byhierarkier, endringene av byenes indre struktur, forholdet mellom sentrum og forsteder og relasjonene mellom ulike klasser og kulturer i byene.
Den andre industrielle revolusjon (sem. 5 og 6)
Endringen signaliserte ogs? et skifte i verdens teknologiske lederskap – fra Storbritannia til USA og Tyskland.
Karakteristisk for perioden er at det oppstod en tettere forbindelse mellom vitenskapelig forskning og teknologisk utvikling, og at masseproduksjon og standardisering ?kte. Samtidig ser vi endringer i bedrifters struktur, der sm?, familieeide og -ledede bedrifter – som var hj?rnesteinen i tidlig industriutvikling – i tiltagende grad ble erstattet med store, integrerte, aksje-eide selskaper, ledet av ansatte,
Den russiske revolusjon (sem. 7)
Fram til slutten av 1960-?rene var historieskrivningen om den russiske revolusjon preget av to diametralt motsatte paradigmer. P? den ene siden hadde vi den offisielle sovjetiske selvforst?elsen. Her ble Den store sosialistiske Oktoberrevolusjonen" framstilt som en prosess styrt av historiske lovmessigheter knyttet til klassekampen mellom borgerskap og proletariat. Den ledende kraft var bolsjevikpartiet under ledelse av Vladimir I. Lenin.
Opp mot denne versjonen stod et konservativt/liberalt paradigme, som dominerte i vest. Her var revolusjonen slet ingen f?lge av historisk lovmessighet, men tvertom et resultat av tilfeldigheter for?rsaket av verdenskrigen.
Fra midten av 1960-tallet ble de to paradigmene utfordret av en ny generasjon historikere, de s?kalte revisjonistene. De representerte noe nytt, blant anet ved ? ?pne for det unders?kelsesfeltet som kan karakteriseres som "historie nedenfra". Revisjonistenes forskning utfordet den konservative/liberale oppfatningen av revolusjonen som tilfeldig.
I og med ?penhetspolitikken under Mikhail S. Gorbatsjov og etterhvert Sovjetunionens oppl?sning, har histroikerne f?tt tilgang til nye kilder, som har gitt ny innsikt i revolusjonen.
I det siste ti?ret har "den nye kulturhistorien" gjort sitt inntog i revolusjonsforskningen med sitt fokus p? spr?klige uttrykk som tekstet, sanger, dagligtale samt andre former for symbolske uttrykk, som emblemer, monumenter, kroppsspr?k, demonstrasjoner.
Den kalde krigen i Europa. Kriser og besluttningsprosesser (sem. 8)
Form?let med dette kurset er ? gi en oversikt over noen av de viktigste kaldkrigskrisene i Europa og dr?fte de besluttningsprosessene som b?de f?rte inn i og ut av disse krisene. Vi vil se n?rmere b?de p? de lokale omstendighetene som f?rte til konflikt, p? stormaktspolitikken som bidro til ? gj?re krisene akutte, og p? hvilke utfall stormaktsintervensjonene fikk. Vi vil ogs? diskutere hvordan disse krisene bidro til den kalde krigen i Europa mer generelt, og hvordan de var med p? ? forme USAs og Sovjetunionens politikk. De krisene vi vil se n?rmere p? er Berlinkrisen in 1948-49, Ungarn i 1956, Tsjekkoslovakia i 1968, Polen i 1980-81, og ?st-Tysklands sammenbrudd i 1989.
Noe av undervisningen vil best? av audiovisuelt materiale, rollespill, og student-presentasjoner.
Rasetenkningens historie (sem. 10 og 11)
Ideer om ”rase” var en vanlig del av verdensbildet til Europeere fra 1800-tallet og fram til tida omkring 2. verdenskrig. Raseideer bidro til ? legitimere imperialisme, nasjonalisme og sosial ulikhet. Rasetenkningen hentet mye av sin legitimitet fra det faktum at den ble oppfattet som vitenskapelig. S?remnet fokuserer p? forholdet mellom vitenskapelige ideer om rase og den politiske og ideologiske betydningen av slike ideer. M?let er ? vise hvordan rasebegrepet oppstod, hvilke samfunnmessige roller ulike teorier om rase og evolusjon har spilt, hvordan slike teorier har blitt legitimert, og hvordan rasetenkning har blitt utsatt for kritikk og etter hvert blitt marginalisert. Interessen er i f?rste rekke rettet mot perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til 2. verdenskrig.
Psykoanalysens historie (sem. 12):
Historien om psykoanalysen er historien om en teoriutvikling og dannelsen av et intellektuelt milj? som klarte ? forandre verden og v?r selvforst?else. M?let var ? gj?re forelskelsen, begj?ret og seksualiteten—i siste instans alle v?re ulike typer av bindinger og relasjoner til andre—til gjenstand for vitenskapelig, medisinsk forskning.
Psykoanalysen ble en av det 20.?rhundrets sentrale intellektuelle str?mninger, b?de som teori, medisinsk og psykologisk praksis og sosial bevegelse. Den kan sammenlignes med Darwinisme og Marxisme i utbredelse blant intellektuelle, forfattere og forskere; innen akademia kan innflytelsen fra psykoanalysen spores over et bredt spekter, fra Halvdan Koht til Norbert Elias, fra Michel Foucault til Jürgen Habermas, for bare ? nevne noen f?. Et kjennskap til psykoanalysen er ikke bare en forutsetning for ? forst? en rekke av det 20. ?rhundrets viktigste teoretikere, men ogs? en fruktbar innfallsvinkel til mange problemomr?der innen moderne historie. Som retning innen psykiatrien var den dominerende internasjonalt fra midten av 50-?rene inntil slutten av 70-?rene. Som faglig bevegelse og organisasjon er den et s?rskilt eksempel p? en intellektuell kultur og dannelsen av internasjonale vitenskapelige nettverk i det 20.?rhundre. I Norge var psykoanalysen en helt sentral del av mellomkrigstidens kulturelle offentlighet, som del av v?r litteraturhistorie, v?r medisinske historie og v?r universitetshistorie.
I l?pet av de siste 20 ?r er psykoanalysen blitt kraftig kritisert som teori fra flere hold, og denne kritikken vil bli belyst. I samme periode har imidlertid den historiefaglige behandlingen av den v?rt i stor utvikling. Det er gjort grundige historiske arbeider p? mange sider av psykoanalysens historie, og forutsetningene for ? studere den er bedre enn noensinne. Dette kurset vil gi en innf?ring i psykoanalysens historie basert p? mange av de fremste studiene i feltet. Kursets undervisning er ?pen for alle, men anledning til ? avlegge eksamen er forbeholdt et begrenset antall historiestudenter p? HIS 1320. I tillegg til historiestudenter vil kurset imidlertid egne seg for studenter i psykologi, litteratur eller idéhistorie med interesse for psykoanalysen.