Undervisningsplan for s?remner

S?remnegruppe 1 Den franske revolusjon

Arbeidsplan

Mandag 11.10: Presentasjon av hovedproblemstillinger og sentrale temaer. Skiftende fortolkninger av den franske revolusjon. Hvorfor ble det revolusjon i Frankrike? Les: “Introduction” i Gary Kates: The French Revolution, s. 1-17, utdrag fra K?re T?nnesson Revolusjonen som rystet Europa (kompendiet s. 3 – 41) og kilder s. 133 – 140 i kompendiet.

Mandag 18.10: Den klassiske (marxistiske) fortolkningen. ?konomiske og sosiale drivkrefter. Les: Albert Soboul ”The French Revolution in the history of the contemporary world” (Kates s. 23 – 40) og utdrag fra K?re T?nnesson Revolusjonen som rystet Europa (kompendiet s. 42 – 68) + kilder s. 154-157. Kvalifiseringsoppgaven deles ut.

Problemstillinger til 18.10.

1.?konomisk liberalisme. Hvilke reformer ble gjennomf?rt? Konflikter og virkninger.

2.Hvordan forklarer K?re T?nnesson terroren? Kritiske innvendinger?

3.Sammenfatt hovedtrekkene i Albert Sobouls framstilling av revolusjonen.

4.Hvordan vil du plassere K?re T?nnessons framstilling i forhold til hovedfortolkningene av den franske revolusjon slik Gary Kates framstiller dem i introduksjonen. P? hvilke omr?der skiller T?nnesson seg fra Soboul?

Nyttig nettside om den franske revolusjon

Mandag 25.10: Kritikken av den klassiske (marxistiske) fortolkningen. Les Alfred Cobban “Aspects on the French revolution” i kompendiet s. 115 – 130. og Colin Lucas “Nobles, Bourgeois, and the Origins of the French Revolution” (Kates s. 44 – 61)

Problemstillinger:

1.Hvordan argumenterer Alfred Cobban mot ? se den franske revolusjon som et oppgj?r med f?ydalismen? Sammenlikn med K?re T?nnessons og Albert Sobouls behandling av f?ydalavgiftene.

2.Hvordan analyserer Alfred Cobban sammensetningen av tredjestandsrepresentantene i den grunnlovgivende og den lovgivende forsamlingen? Hvilke slutninger trekker han ut fra gjennomgangen av representantenes yrkesbakgrunn?

3.Hva ser Colin Lucas som de sentrale skillelinjene i det f?rrevolusjon?re franske samfunnet.

4.Hvordan forklarer Colin Lucas konfliktene mellom tredjestands- og adelsrepresentanter i 1789.

Mandag 1.11: Den revisjonistiske fortolkningen og en av dens inspirasjonskilder. Les Francois Furet ”The French Revolution revisited” (Kates s. 71 – 90) og utdrag fra Tocquevilles Det gamle regime og revolusjonen (kompendiet s. 109-112).

Problemstillinger

1.P? hvilken m?te knytter Furet den franske revolusjons historiografi til 1800- og 1900-tallets politisk utvikling – i Frankrike og internasjonalt?

2.Hvordan ser Furet p? det skarpe skillet mellom ”f?r” og ”etter” som akt?rene i revolusjonen selv uttrykte?

3.Hvordan bruker Furet begrepet ideologi, og hvordan ser han p? forbindelseslinjene mellom den franske revolusjon og opplysningsfilosofien.

4.P? hvilke m?ter synes du Furets framstilling er vesentlig annerledes enn T?nnessons? Likhetstrekk og forskjeller mellom Furets framstilling og artiklene til Cobban og Lucas?

5.Hvem var Tocqueville? Hvilke elementer fra Tocquevilles revolusjonshistorie er inspirasjonskilde for Furet?

Mandag 8.11: Ny-liberal kritikk av den revisjonistiske fortolkningen. Les Colin Jones: Bourgeois “Revolution revivified” (Kates s. 157-181) og Timothy Tackett “Nobles and third estate in the revolutionary Dynamic of the National Assembly” (Kates s. 192-221) + kilde s. 141-143 i kompendiet. Problemstillinger: 1.Hvilket bilde tegner Colin Jones av det gamle regimet? P? hvilken m?te bryter han med oppfatningen av det f?r-revolusjon?re Frankrike som tradisjonalistisk og stillest?ende?

2.Hva legger Jones i begrepene ”civic professionalism” og ”corporative professionalism”?

3.Embeter som personlig eiendom (venal offices). Statusobjekter eller kapitalistisk investering? Redegj?r,for Colin Jones` analyse.

4.Colin Jones` konklusjoner. Likhetstrekk og forskjeller i forhold til Sobouls framstilling.

5.Hva var de sentrale stridssp?rsm?lene i stenderforsamlingen og nasjonalforsamlingen 1789-1790?

6.Thimothy Tackett omtaler blant annet f?lgende politiske grupperinger: patriotene, Breton-klubben, monarkistene, Det ekstreme h?yre, Capuchiner selskapet, Club des impartiaux, Selskapet av venner av konstitusjonen og Jakobinerklubben. Hvordan var disse grupperingene sammensatt? Hvilke politiske standpunkter stod de for og i hvilke perioder dominerte de?

7.Hvordan ser Tackett p? bruken av begrepet klasse i forhold til den franske revolusjon. Forskjeller mellom hans konklusjon og synspunktene til Cobban og Lucas.

Mandag 15.11: B?ndenes rolle i den franske revolusjonen Les Georges Lefebvre, “The French Revolution and the Peasants” (kompendiet s. 93- 105 og John Markoff “Violence, Emancipation, and Democracy: The countryside and the French Revolution” (Kates s. 236- 267) + kilde s. 144 – 145 i kompendiet.

Problemstillinger:1.Var det en egen bonderevolusjon (den 4.franske revolusjonen)? Hva er Lefebvres hovedargumenter for denne p?standen?

2.Konflikten mellom individuell eiendomsrett til og kollektiv bruk av jorda – sett fra henholdsvis b?ndenes og seigneurenes st?sted.

3.Elitens syn p? reformer p? landsbygda.

4.Bondeoppr?rene – blindt raseri eller rasjonelle handlinger?

5.Hvilken rolle spilte krigen og krigens antif?ydale retorikk i avviklingen av f?ydale rester i det franske landbruket.

6.Muligheter for fredelig modernisering? Hva er Markoffs syn og argumenter?

Mandag 22.11: Hvem var Sans-culottene? Les Soboul ”The Mentality and Social Composition of the Sans-culottes” (kompendiet s. 69- 91). + kilder s. 146-153. Frist for innlevering av kvalifiseringsoppgaven. Problemstillinger til 22.11.

1.Hvordan var sans-culottenes sosiale sammensetning?

2.Hva la sans-culottene i betegnelsen aristokrat? Hvordan definerte sans-culottene seg som gruppe og hvor trakk de den avgj?rende sosiale skillelinjen. Sammenlikn med Colin Lucas framstilling av de viktigste sosiale skillelinjene i det f?r-revolusjon?re Frankrike.

3.Hvordan kan vi ut fra situasjonen i perioden 1793-1795 forklare sans-culottenes syn p? handelsmenn?

4.Kan sans-culotte-bevegelsen forklares ut fra begrepene klasse og klassebevissthet?

5.Sans-culottene - brukt som brikke i maktkamp mellom politiske fraksjoner eller selvstendig kraft i revolusjonen?

I andre time skal vi arbeide med kildene p? s. 146 – 153 i kompendiet. Det blir satt av tid til gruppediskusjon om kildene, men alle b?r ha lest dem gjennom p? forh?nd.

Mandag 29.11: Et kj?nnsperspektiv p? den franske revolusjon. Les Hunt ”The many bodies of Marie Antoinette. Political pornography and the problem of the feminine in the french revolution” (Kates s. 279 – 297). Gjennomgang av kvalifiseringsoppgavene og oppsummering.

Sem.gr. 2: Veien til Holocaust

FORELESNINGSPLAN Gruppe 2 ”Veien til Holocaust”. Onsdager 1615-1800

13.10.04: Introduksjon: praktisk informasjon og innledning til emnet

Pensum ? Michael M. Marrus: The Holocaust in Perspective, i: Michael M. Marrus: The Holocaust in History, Harmondsworth 1987 ? Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999 kapittel 2.

Momenter ? tenke over til forelesningen: Hva er Holocaust? Hvordan kunne Holocaust finne sted? Hvorfor l?re om Holocaust?

20.10.04 1200-1300 (Merk tid og dato) Bes?k i Synagogen, Bergstien 13 (St. Hanshaugen)

Wenche Murad vil gi en innf?ring i praktisk j?dedom, norske j?ders liv, ritualer og symbolbruk. Bruk anledningen til ? stille sp?rsm?l!

Internettlenker av interesse: http://www.dmt.oslo.no (Det mosaiske Trossamfund, Oslo) http://www.dmt.trondheim.no (Det mosaiske Trossamfund, Trondheim)

Skj?nnlitteratur, memoarer og annet som kan v?re av interesse: Oskar Mendelsohn: J?denes Historie i Norge, Bind 1: 1969, Bind 2: 1986. Oskar Mendelsohn: J?dene i Norge, Historien om en minoritet, 1992. Universitetsforl. Guro Nordahl-Olsen: Krysning. Huitfeldts forlag 1985. Mona Levin: Robert Levin, Med livet i hendene. Cap. 1983.

20.13.04: Tiden fram til andre verdenskrig Utlevering av tema/tittel for kvalifiseringsoppgave

Pensum: ? Roul Hilberg: The Destruction of the European Jews: Precedents, i: Omer Bartov (ed.): The Holocaust. Origins, Implementation, Aftermath, London-New York 2000 ? Christopher R. Browning: From “Ethnic Cleaning” to Genocide to the “Final Solution”. The Evolution of Nazi Jewish Policy, 1939-1941, i: Nazi Policy, Jewish Workers, German Killers, Cambridge Univ. Press 2000 ? Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999, kap. 3-4

Momenter ? tenke over til forelesningen Hvordan vil du definere antisemittisme? Hvorfor ble j?dene syndebukker? Menneskehetens hierarkiske oppdeling i ulike raser og dets betydning for j?dene. Synet p? hvem som var nasjonalt innstilt og hvem som var betraktet som unasjonale i en europeisk stat. Kan du se en rett linje fra hendingene i mellomkrigstiden og fram til fors?ket p? ? utrydde j?dene? Hvorfor/Hvorfor ikke?

Skj?nnlitteratur, memoarer og annet som kan v?re av interesse: Per Ole Johansen: Oss selv n?rmest. 1984. Kristin Brattelid : Mikal Sylten : et antisemittisk livsprosjekt. Hovedoppgave i historie, 2004 Marta Gjernes: J?dar i Kristiania : dei fyrste innvandrarane si geografiske og sosio?konomiske plassering samfunnet fr? 1851 til 1942. Hovedoppgave i historie, 2002. Olaf Sunde Christensen: J?der og gojim : mottakelsen av et antisemittisk skrift fra 1910. hovedoppgave i historie 1998. Historisk Tidskrift (svensk) 1/1996. Temanummer om antisemittisme Shulamit Volkov: Antisemitismus als kultureller Code Albert S. Lindemann: Anti-Semitism before the Holocaust Peter Pulzer: The Rise of Political Anti-Semitism in Germany & Austria

27.10.04. Holocaust I

Pensum: ? Bjarte Bruland: Fors?ket p? ? tilintetgj?re de norske j?dene, hovedoppgave i historie, UiB 1995. (Hele oppgaven finnes p? internett: http://home.online.no/~bbruland/sider/holocaust/hovedoppgave/kapittel8.html) ? Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999, kap 1,5-6,8-10,12 ? Inndragning av j?disk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig (NOU 1997: 22), s. 12-15(Hele NOU finnes p? internett: http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredninger/NOU/012005-020017/index-dok000-b-n-a.html) ? Protokollen Wannsee-konferansen:http://www.ghwk.de/engl/protengl/htm ? Adolf Hitler: Mein Kampf ? Janusz Korczak: Warsaw Ghetto Memoirs ? Emanuel Ringelblum: Last Letter from Warsaw ? Heinrich Himmler: A Secret Speech on the Jewish Question ? Rudolf Hoess: Commandant of Auschwitz ? Lov om inndragning av formue som tilh?rer j?der, med tilh?rende dokumenter. I: NOU 1997: 22, s. 138-140

Ikke pensum, men sv?rt hendig: Einhart Lorenz: Veien mot Holocaust, Oslo 2003 Martin Gilberg: The Routledge Atlas of the Holocaust

Momenter ? tenke over til forelesningen Holocaustforskningens tre hovedakt?rer: Overgripere, tilskuere, ofrene. Hva inneb?rer disse tre rollene? J?disk respons p? overgrepene? Forskjeller mellom ulike deler av Europa?

Internettlenker av interesse: http://home.online.no/~boroechs/page1.html http://home.online.no/~bbruland/index.html http://www.falstadsenteret.no http://www.hlsenteret.no/page/dokogforsk.html http://www.norskfolke.museum.no/wergelandsbarn http://www.yad-vashem.org.il/ http://www.wiesenthal.com/

Skj?nnlitteratur, memoarer og annet som kan v?re av interesse: Jacoby /Herman Sachnowitz:Det ang?r ogs? deg. Cap 1976. Ernst Aberle: Vi m? ikke glemme. Cappelen 1988. Haave og Herstad: Quislings h?nseg?rd (om leiren p? Berg) 1948. Vera Komissar: N?detid - Norske j?der p? flukt i 1942. Asch. 1992. Kristian Ottosen: I slik en natt - Historien om deportasjonen av j?der fra Norge. Asch. 1994 Arnt Stefansen:Kai Feinberg, Fange nr. 79108 vender tilbake Cap. 1995 Anne Franks dagbok Imre Kertész: Uten skjebne

03.11.04 Ingen undervisning

10.11.04 Holocaust II (se ovenfor)

17.11.04. Holocaustforskning og revisjonisme

Pensum: ? Odd Bj?rn Fure: Tilintetgj?relsen av de europeiske j?dene, i: Nytt Norsk Tidsskrift 2/2002 ? Wolfgang Benz: Dimensions of the Holocaust http://www.tu-berlin.de/~zfa/

Momenter ? tenke over til forelesningen hvordan vil du plassere pensumforfatterne n?r det gjelder inndelingen intensjonalisme/strukturalisme? Hva er de mest sentrale p?standene hos revisjonistene? Hvilke konsekvenser kan ulike tolkninger av Holocaust ha for v?r forst?else av fenomenet?

Interessante lenker: http://www.nizkor.org/

Skj?nnlitteratur, memoarer og annet som kan v?re av interesse Richard J. Evans: Lying about Hitler : history, Holocaust, and the David Irving trial Deborah E. Lipstadt: Denying the Holocaust : the growing assault on truth and memory

25.11.04. Holocaust og andre folkemord

Innlevering av kvalifiseringsoppgaven

Pensum: ? Yehuda Bauer: Rethinking the Holocaust, New Haven-London 2001, s. 39 – 67 29 ? Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999, kap 7,11

Momenter ? tenke over til forelesningen Hvor unikt er Holocaust? Evt hva gj?r det unikt? Forskjeller og likheter mellom Holocaust og andre folkemord

Skj?nnlitteratur, memoarer og annet som kan v?re av interesse Steven L. B. Jensen: Genocide : cases, comparisons and contemporary debates Einhart Lorenz: Veien mot Holocaust, Oslo 2003 Mosse, George L.(1978): Toward the Final Solution. A History of European Racism. NY: Howard Fertig Chalk, Frank & Kurt Jonassohn (red.) (1990): Genocide: The History and Sociology of Genocide. New Haven & London: Yale University Press Lang, Berel (1984-85) "The Concept of Genocide" i The Philosophical Forum VXI.

1.12.04. Oppsummering

Resultat og individuell tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven

10.12.04 eksamen (4 timer)

Sem.gr 3: Nasjonalisme og nasjonaldagfeiring

Gruppe 3, mandager 12.15-14 Seminarrom 9 SB

1) 11/10 Introduksjon. Nasjonalisme: Et overblikk. - ?yvind ?sterud: Hva er nasjonalisme?

2) 18/10 Nasjonalismeteori. Modernister og tradisjonalister. - Anthony D. Smith: The Ethnic Origins of Nations, og Nations and Nationalism in a Global Era

3) 25/10 Nasjonalismeteori. Sm?statsnasjonalisme. - Miroslav Hroch: ?National Self-Determination from a Historical Perspective?.

4) 1/11 ?Oppfinnelsen av tradisjoner?. Nasjonaldagsfeiringer. - Eric Hobsbawm: ?Introducing: Inventing Tradition?, og - Arve T. Thorsen: ?Nasjonaldagsfeiring som katedral og barrikade – europeisk perspektiv?

5) 15/11 Frankrike og Tyskland som case. - Arve T. Thorsen: Nasjonaldagsfeiringene i Paris og Berlin 1895-1905. To nasjonaldager – ett komparativt nasjonalismebarometer

6) 22/11 Nordiske case: Danmark, Sverige, Norge. - Svein Ivar Angell: ?Dei nasjonalstatlege n?kkelsymbola i Skandinavia sett p? bakgrunn av den nasjonalstatlege utviklinga?.

Inge Adriansen: ?Den danske nationaldag – partipolitikkens og polemikkens dag?.
Barbro Blehr: ?“Vi borde ha en nationaldag”. Svenske forslag og forh?pninger?.
Hildegunn Bj?rgen / Brit Marie Hovland: ?I takt med nasjonen. Den nasjonale 17. mai-paraden gjennom historia?.

7) 29/11 Nordiske case: F?r?yene, Gr?nland. Tilbakemelding p? oppgave. - Inge Adriansen: ?Den f?r?eske nationaldag – en ?rhundredgammel, rodf?stet tradtion?, og ?Den gr?nlandske nationaldag – en nyskabt og rodf?stet tradition?

8) 6/12 Oppsummering av emnet

Oppgavetekst leveres ut 2. gang: 18. oktober Oppgave leveres inn 6. gang: 22. november Tilbakemelding gis 7. gang: 29. november

Sem.gr 7: Den russiske revolusjon

Foreleser: J?rn Holm-Hansen (jorn.holm-hansen@east.uio.no)

Tid: 10:15 -12:00 NB Sted: Varierer (se under hver dato)

F?rste gang: 14. oktober.Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Bakgrunnen for Den russiske revolusjon Lesning: Egge kap. 3 og 4 Tips: Skaff deg oversikt over hvordan og p? hvilke omr?der Russland ble modernisert i ti?rene f?r 1917! Hvilke politiske partier vokste fram, hvem representerte de og hva stod de for? P? hvilken m?te ble Russland endret etter revolusjonen i 1905?

21. oktober kl. 10:15 -12:00: Undervisningsfri

Annen gang: 28. oktober. Sted: Undervisningsrom 2 Georg Sverdrups hus Tema: Hendelsene i 1917 Lesning: Egge kap. 5; Rabinowich (i Miller); Lenins Aprilteser Tips: Skaff deg oversikt over revolusjonene i 1917 ”fra dag til dag” (med spesiell vekt p? oktober)! Hva menes med tvemakt/dobbelmakt (av russisk dvoevlastie)? Hva slags demokratimodell la bolsjevikene opp til med slagordet ”All makt til sovjetene!”? Hva slags partimodell sto bolsjevikene for?

Tredje gang: 4. november Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Fra maktovertakelse til ny stat Lesning: Egge kap. 6 Tips: Skaff deg oversikt over Brest-Livtovskavtalen (tilblivelse og innhold), hva menes med ”det dobbelte aspektet” ved sovjetisk utenrikspolitikk, hva var forholdet mellom stat og parti 1917-21?, hva s?rpreget krigskommunismen? ? Oppgaveteksten til kvalifiseringspr?ven blir presentert (leveres sjuende gang).

Fjerde gang: 11. november Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Synsm?ter p? revolusjonen Lesning: Acton; Rosenberg (i Kaiser); ta gjerne ogs? en titt p? Suny (i Kaiser)! Tips: Gi noen definisjoner av begrepet ”revolusjon”, hva var det offisielle sovjetiske synet p? revolusjonens ?rsaker og forl?p? hva var det ”konservative-liberale” synet? og det ”revisjonistiske synet”?

Femte gang: 18. november Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Revolusjonen som sosialt fenomen: Arbeiderklassen rolle Lesning: Rosenberg (i Miller); Suny (i Kaiser); Smith (i Kaiser) Tips: Hvilken rolle har arbeiderklassen i marxistisk teori? Hva kjennetegnet arbeiderklassen i Russland? I hvilken grad ble arbeiderklassen i Petrograd ”manipulert” av bolsjevikene i 1917? Hva var forholdet mellom bolsjevikene og misforn?yde arbeidere etter oktober?

Sjette gang: 25. november Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Revolusjonen som sosialt fenomen: B?nder og kvinner Lesning: Figes (i Miller); Clements (i Miller) Tips: Hva kjennetegnet massen av russiske b?nder p? begynnelsen av 1900-tallet? Hva var bolsjevikenes ”bondepolitikk”?, i hvor stor grad og hvordan oppfattet b?ndene revolusjonen? hva kjennetegnet ”bolsjevitsjkí”, de kvinnelige bolsjevikene? hvilke var deres nisjer i det revolusjon?re arbeidet?

Sjuende gang: 2. desember Sted: Undervisningsrom 2 Georg Sverdrups hus Tema: Revolusjonen og nasjonalitetssp?rsm?let Lesning: Suny (i Miller) Tips: Hva menes med ”nasjonenes selvbestemmelsesrett”? kikk p? bolsjevikenes interne debatt om dette prinsippet, hvordan ble prinsippet brukt til ? strukturere den territorielle inndelingen av sovjetstaten, gj?r rede for begrepene ”korenizatsiia”, ”sblizjenie” og ”sliianie”. ? Kvalifiseringsoppgaven leveres inn.

?ttende gang: 9. desember Sted: Undervisningsrom 2 Georg Sverdrups hus Tema: Oppsummering

Sem.gr. 13: Veien til Holocaust

FORELESNINGSPLAN Gruppe 13 ”Veien til Holocaust”. Torsdager 0815-1000

14.10.04: Introduksjon: praktisk informasjon og innledning til emnet

Pensum ? Michael M. Marrus: The Holocaust in Perspective, i: Michael M. Marrus: The Holocaust in History, Harmondsworth 1987 ? Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999 kapittel 2.

Momenter ? tenke over til forelesningen: Hva er Holocaust? Hvordan kunne Holocaust finne sted? Hvorfor l?re om Holocaust?

20.10.04 1200-1300 (Merk tid og dato) Bes?k i Synagogen, Bergstien 13 (St. Hanshaugen)

Wenche Murad vil gi en innf?ring i praktisk j?dedom, norske j?ders liv, ritualer og symbolbruk. Bruk anledningen til ? stille sp?rsm?l!

Internettlenker av interesse: http://www.dmt.oslo.no (Det mosaiske Trossamfund, Oslo) http://www.dmt.trondheim.no (Det mosaiske Trossamfund, Trondheim)

21.13.04: Tiden fram til andre verdenskrig Utlevering av tema/tittel for kvalifiseringsoppgave

28.10.04. Holocaust I

Ikke pensum, men sv?rt hendig: Einhart Lorenz: Veien mot Holocaust, Oslo 2003 Martin Gilberg: The Routledge Atlas of the Holocaust

04.11.04 Ingen undervisning

11.11.04 Holocaust II (se ovenfor)

18.11.04. Holocaustforskning og revisjonisme