Avkoloniseringsprosessen i det franske Afrika s?r for Sahara, 1940-1960 (sem. 1)
Den annen verdenskrig betydde et vendepunkt for det europeiske kolonistyret i Afrika - fordi krigen stilte dets sentrale selvmotsigelse i et grelt relieff. Med dét mener vi at de ledende kolonimaktene Frankrike og Storbritannia var liberale demokratier som kjempet mot nazismen og fascismen i frihetens navn samtidig som de opprettholdt regimer i sine kolonier basert p? helt andre prinsipper enn de de hevdet ? v?re eksponenter for. Et kompliserende forhold for Frankrikes vedkommende var at landet tapte milit?rt for Hitler-Tyskland i 1940 og at den formelt legale franske regjering i perioden 1940-44 faktisk 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et med tyskerne. Hvordan opprettholde et kolonivelde n?r en selv er underlagt en fremmed makt? Men s? var det de franskmennene som ?nsket ? fortsette krigen og som dermed formelt sett gjorde oppr?r mot sin egen regjering. Deres leder ble general de Gaulle som etablerte de "Frie Franske styrkene". Det underlige poenget er at de Gaulle fikk st?tte f?rst og fremst blant koloniunders?ttene (s?rlig i Afrika s?r for Sahara). Faktum er at afrikanerne kom til ? utgj?re flertallet av soldatene i de "Frie Franske styrkene". Faktum er ogs? at det "Frie Frankrike" fikk sin f?rste territorielle basis nettopp i Afrika s?r for Sahara. Dette betyr at det frigjorte Frankrike etter 1944 satt igjen med en slags takknemlighetsgjeld overfor sine koloniunders?tter. Derav en helt unik situasjon. Og derav en meget spesiell avkoloniseringsprosess som ble helt annerledes i Afrika s?r for Sahara enn i Nord-Afrika og Indokina (og ogs? helt annerledes enn i det britiske Afrika). Det er dette problemkomplekset vi skal se n?rmere p? i fordypningsemnet.
The British Colonial Period in India, 1750-1920 (sem. 2)
Utviklingen av multinasjonale selskaper fra ca. 1850 til i dag (sem. 3)
I dagens globale ?konomi er multinasjonale selskaper viktige akt?rer. De r?der over store ressurser verden over, og er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Debatten gjelder blant annet hvilken betydning de har for nasjonal suverenitet og hvordan de p?virker forholdet mellom rike og fattige land.
Den historiske utviklingen av multinasjonale selskaper fra de vokste frem i stor skala i andre halvdel av 1800-tallet er tema for dette s?remnet. Sentrale sp?rsm?l er hvorfor de har vokst frem, hvilke land de har kommet fra og hvor de har etablert seg, hvilke funksjoner de har hatt i b?de hjemme- og verts?konomien og hvilke sektorer av ?konomien de har gjort seg gjeldende innenfor.
Multinasjonale selskaper vokste frem i samme periode som den moderne storbedriften slik vi kjenner den i dag, med flere atskilte produksjonsenheter og et profesjonelt lederskapshierarki. Storbedriften ble en dominerende bedriftsform - slik sm? familiebedrifter hadde v?rt tidligere - og mange ble multinasjonale. Men multinasjonale selskaper omfattet ogs? sm? bedrifter, familiebedrifter, m.m.
Det hersker uenighet om hvorvidt store, masseproduserende multinasjonale selskaper har v?rt den sentrale motoren i den ?konomiske utviklingen det siste dr?ye hundre?ret, eller om sm? og mellomstore bedrifter, fleksibel produksjon, m.m. har spilt en like stor eller st?rre rolle. I forlengelsen av denne diskusjonen skal vi se n?rmere p? hvilke krav dagens ?konomi stiller til bedrifter og diskutere implikasjonene det har for organiseringen av multinasjonale selskaper.
N?r "v?knet" egentlig Kina? (sem. 4)
Seminaret tar utgangspunkt i en forestilling om Kina som har v?rt framherskende i europeisk tenkning i minst to hundre ?r. Napoleon skal ha uttalt at ”N?r Kina v?kner, vil verden skjelve” (”Quand la Chine s’éveillera, le monde tremblera”). Den dag i dag kommer det stadig ut b?ker i Vesten som anvender oppv?kningsmetaforen, gjerne i forbindelse med en slumrende drage.
Metaforen ble antatt av kinesiske intellektuelle og politikere rundt forrige ?rhundreskifte. Det er blitt brukt som et bilde b?de p? landets relative tilbakeliggenhet og som mobiliseringsgrunnlag for fremme landets styrke.
Seminaret vil knytte dette Kina-bildet hos vestlige og kinesiske akt?rer til viktige historiske hendelser i Kinas moderne historie, s?rlig til prosesser forbundet med landets gradvise – for det meste p?tvungne - ?pning overfor omverdenen. Form?let er ? forst? bedre b?de hendelser og forestillinger i de siste to hundre ?r.
Det viser seg at vestlige bilder av Kina ofte har v?rt forbundet med det Vesten sj?l har v?rt opptatt av til forskjellige tider, og at det har hatt mindre med Kinas egen utvikling ? gj?re. For kineserne har det gitt anledning til ? (bort)forklare landets relative tilbakeliggenhet i moderne tid, samtidig som det har gitt ?pning for framtidsoptimisme – som til tider har fortonet seg ganske blind.
Milj?historie (sem. 5)
Har noen av dere lest Richard Power?s roman GAIN? I denne boka knyttes historien og oppkomsten til det multinasjonale selskapet ”The Clare Soap and Chemical Company” i den amerikanske sm?byen Lacewood, sammen med helsen og skjebnen til et knippe av byens innbyggere; eiendomsmegleren Laura Bodey og hennes familie. Powers fortelling kan leses som et stykke milj?historie/globalhistorie: Han skriver ikke ”bedriftshistorie” i snever forstand. Gjennom ? ”sprenge bedriftens vegger” viser han i stedet hvordan selskapet er vevet sammen med sine omgivelser, globalt og lokalt, - p? godt og vondt. Dette seminaret gir en introduksjon til ”milj?historien” slik dette forskningsfeltet ble utviklet som en egen ”subdisiplin” innenfor historiefaget fra 1970-tallet av, samt introduserer noen inspirasjonskilder til denne forskningstradisjonen. Utgangspunktet for milj?historien var et ?nske om at historiefaget i langt st?rre grad enn faget hadde gjort til da, skulle tematisere globale milj?problemer. Det overordnede temaet for dette seminaret er likevel sp?rsm?let: Hvordan skrive ”materiell historie”? –Hvordan skrive historie som ikke bare omhandler samvirke mellom mennesker, men ogs? samvirke mellom mennesker og ting, natur og teknologi? Seminaret tar utgangspunkt i et knippe konkrete saker som b?de belyser milj?problemer, i vid forstand, og som samtidig er eksempler p? ulike innfallsvinkler til det ? skrive industri-, konsum-, og natur/vitenskapshistorie- sammen. Powers fiction kan v?re kilde til inspirasjon. Men seminaret tar opp noen spesifikke historiker-problemer: Hva slags kilder kan brukes for ? skrive milj?historie? Og hvilke spesielle problemer er det vi ber?rer dersom historikeren i tillegg til ? skrive om mennesker ogs? skal skrive om ”natur”?
Culture Wars: Kamp om moral, rettig. og identitet i USA siden 1960 (sem. 6)
Hva har John Kerrys Vietnam-tjeneste ? gj?re med puppene til Janet Jackson - eller abortstriden og bryllup for homofile? Sp?rsm?l omkring verdier, moral, religion og individuelle rettigheter har satt preg p? den offentlige debatten i USA de siste ti?rene og utgj?r fortsatt en vesentlig politisk skillelinje i det amerikanske samfunnet.
Dette s?remnet unders?ker hvordan debattene om enkeltsaker som abort, kvinnefrigj?ring, pensumvalg i skolen og sensur i popul?rkulturen har utviklet seg i forhold til hverandre og i forhold til dominerende str?mninger og hendelser de siste fire ti?rene i USA. Stadig nye spenninger ble synlige i borgerrettstiden, under Vietnam-krigen, som en f?lge av motkulturene, og ikke minst blant de mange amerikanerne som f?lte seg fremmedgjort i denne brytningstiden og syntes verden gikk av hengslene. Vi f?lger etterd?nningene og nye samfunnstrekk utover 1970- og 80-tallet, frem mot n?tiden.
Summen av alle stridstemaene er blitt kalt ”kulturkrigene” – Culture Wars. Bak begrepet ligger en antakelse om en dyp og politisk dominerende splittelse i befolkningen i USA, der uenighet omkring verdier og folks oppfatning av hva det vil si ? v?re amerikaner er det splittende, ikke ?konomiske og materielle hensyn. Ved ? se hvordan ”kulturkrigene” er blitt f?rt og f?res i lokalsamfunn, domstoler og valgkamp, diskuterer vi ogs? hvor omfattende de faktisk har v?rt, og hvordan de har utviklet seg i forhold til ?konomiske og teknologiske muligheter.