----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Kina i vestlig historiografisk tenkning"
Kinas utvikling de siste to hundre ?ra er ofte blitt framstilt som et motstykke til kapitalismens framvekst og det moderne gjennombruddet i Europa. V?r forst?else av Kinas historie er f?lgelig i stor grad blitt formet ut fra dominerende oppfatninger av vestlige kapitalistiske samfunnsformasjoner. Siden vestlige utviklingsforl?pet ble oppfattet som en normgivende, har teorigenerering og syntetisering som regel har v?rt basert p? denne prosessen. Resultatet har ofte blitt fordreide framstillinger av Kinas (og ?st-Asias) historiske erfaring. Kina har ’manglet’ mye av det vi har hatt. S?rlig p? 1800-tallet ble Kina i vestlig historiografi ansett for ? v?re despotisk og stillest?ende, og noen, som Hegel, mente at landet av den grunn knapt kunne sies ? ha hatt noen historie. Det empiriske materialet fra kinesisk historie har sjelden blitt sett p? som ? v?re verd mer enn nettopp det – empiri. Det er derfor forbundet med store utfordringer om en vil fors?ke ? forst? Kina ut fra landets eget historiske utviklingsforl?p. Kurset vil ta opp f?lgende hovedtema: - Vestlige representasjoner fra det 16. til det 20. ?rhundret av kinesisk historie. - Hvordan kinesisk historiografi i det 20. ?rhundret har tatt opp i seg europeisk-baserte tolkninger av Kinas historie. - Alternative tiln?rmingsm?ter til kinesisk historie. Kurset er basert p? vestlig og kinesisk historiografisk tenkning i de siste 200 ?r, men vil n?dvendigvis m?tte diskutere sp?rsm?l fra kinesisk historie i et videre tidsperspektiv. Deltakere p? kurset b?r ha interesse for teoretiske aspekter av vestlig historisk utviklingsforl?p.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Utviklingen av multinasjonale selskaper fra ca. 1850 til i dag"
I dagens globale ?konomi er multinasjonale selskaper viktige akt?rer. De r?der over store ressurser verden over, og er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Debatten gjelder blant annet hvilken betydning de har for nasjonal suverenitet og hvordan de p?virker forholdet mellom rike og fattige land.
Den historiske utviklingen av multinasjonale selskaper fra de vokste frem i stor skala i andre halvdel av 1800-tallet er tema for dette s?remnet. Sentrale sp?rsm?l er hvorfor de har vokst frem, hvilke land de har kommet fra og hvor de har etablert seg, hvilke funksjoner de har hatt i b?de hjemme- og verts?konomien og hvilke sektorer av ?konomien de har gjort seg gjeldende innenfor.
Multinasjonale selskaper vokste frem i samme periode som den moderne storbedriften slik vi kjenner den i dag, med flere atskilte produksjonsenheter og et profesjonelt lederskapshierarki. Storbedriften ble en dominerende bedriftsform - slik sm? familiebedrifter hadde v?rt tidligere - og mange ble multinasjonale. Men multinasjonale selskaper omfattet ogs? sm? bedrifter, familiebedrifter, m.m.
Det hersker uenighet om hvorvidt store, masseproduserende multinasjonale selskaper har v?rt den sentrale motoren i den ?konomiske utviklingen det siste dr?ye hundre?ret, eller om sm? og mellomstore bedrifter, fleksibel produksjon, m.m. har spilt en like stor eller st?rre rolle. I forlengelsen av denne diskusjonen skal vi se n?rmere p? hvilke krav dagens ?konomi stiller til bedrifter og diskutere implikasjonene det har for organiseringen av multinasjonale selskaper.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Konflikten mellom Israel og palestinerne - hvordan kan den forst?s?"
Nazismen, Annen verdenskrig og Holocaust hadde gjort Europas ?rhundregamle 'j?deproblem' akutt. Problemet m?tte l?ses. Men hvordan? Folkemorden p? rundt 6 millioner j?der hadde n?r ved utryddet den j?diske befolkningen i Europa. Men uansett hvordan man valgt ? l?se problemene i Europa, ville det f? konsekvenser for situasjonen i Midt?sten. Der kjempet j?dene og palestinerne allerede om herred?mme over Palestina. L?sningen p? det s?kalte 'j?deproblemet' i Europa var ul?selig knyttet sammen med problemene i Midt?sten. 29. november 1947 vedtok FN ? dele det britiske mandatomr?det Palestina i en egen j?disk og en egen palestinsk stat. 14. mai 1948 ble staten Israel opprettet. Dagen etter, 15. mai 1948, gikk en samlet arabisk verden til angrep p? den nyopprettede staten. Den staten palestinerne opprinnelig var tiltenkt, ble ikke opprettet. Palestinernes interesser ble fullstendig skj?vet til siden. Men palestinerne glemte ikke. Det store flykningproblemet rundt Israels grenser forble ul?st. Under Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel resten av det territoriet som opprinnelig var tiltenkt palestinerne. Konflikten mellom Israel og palestinerne er fremdeles like ul?st i dag. Hvorfor er det ingen fred? Hva er det denne konflikten handler om? Hvordan kan den forklares? Er de grunnleggende ?rsakene til konflikten de samme i dag som det de har v?rt i over 60 ?r? Dette s?remnet vil ta for seg konflikten mellom Israel og palestinerne og sette den inn i et bredt historisk perspektiv.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Meiji-restaurasjonen 1868: Japans modernisering p? slutten av 1800-tallet"
Emnet tar for seg de store omveltningene som fant sted i Japan i siste halvdel av 1800-tallet, med utgangspunkt i den s?kalte Meiji-restaurasjonen i 1868, der Japans keiser fikk en ny og viktig betydning som representant for sentralmakten. Mens landet tidligere hadde v?rt et f?ydalsamfunn som gjennom to ?rhundrer var isolert fra omverdenen, betydde revolusjonen i 1868 gjennomgripende endringer b?de for Japans indre og ytre politiske prosesser. Innad ble landet sentralisert og modernisert og grunnlaget lagt for industrialisering og rask ?konomisk vekst. Utad ble Japan en viktig milit?rmakt som i l?pet av f? ti?r viste ? kunne hevde seg i konkurransen med vestlige makter, i kappl?pet om kolonier i Asia. Emnet legger hovedvekten p? omveltningene i 1868 og de f?lgende ti?rene, men trekker ogs? linjer til dagens Japan med fokus p? den globale betydningen av Japan etter annen verdenskrig, med Japan som en av verdens st?rste ?konomier.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Etnisitet, nasjonalisme og nasjonalstat i Afrika"
S?remnet har innslag som setter temaet i et komparativt og teoretisk perspektiv. Basil Davidsons bok og debatten omkring den kan nyttes som en innf?ring. Artikkelstoffet f?lger temaet i kolonitid og uavhengighet og inneholder b?de allmenne dr?ftinger og konkrete eksempler.