HIS2113 – Demokrati eller p?belvelde? Politikk og borgerrollen i antikkens Hellas og Roma
Kort om emnet
I de greske bystatene (poleis) utviklet det seg et unikt politisk system, som inneholdt borgerrettigheter og en viss allmen politisk deltagelse. Mens endel bystater beholdt en klar monarkisk eller oligarkisk struktur er det athenske demokratiet fra 508 til 322 f.Kr. det klassiske eksemplet p? et direkte (ogs? kalt radikalt) demokrati. Her finner vi institusjoner som folkeforsamling, folkedomstoler, representativt r?d og valgte/loddtrukne embetsmenn. Roma tilh?rte i noen grad den samme bystatskulturen, og etablerte en republikk da kongen if?lge overleveringen ble styrtet i 509 f.Kr. Republikkens konstitusjonelle historie er sterkt preget av indre kamp om politisk medbestemmelse og Romas ekspansjon. Forfatningen framst?r derfor etterhvert som et blendverk av ulike institusjoner. Men ogs? her kom folkets mening til uttrykk i folkeforsamlingene, men den aristokratiske makten er langt mer tydelig b?de i forfatning og realitet. Emnet er ment ? fungere som en selvstendig enhet og vil egne seg godt for alle som er interessert i politisk historie. Det vil v?re velegnet som et st?tteemne for statsvitenskapsstudenter etter STV1100 – Politisk teori
For den som vil fordype seg i antikkens historie vil emnet passe godt i kombinasjon med:
Alle emner fra bachelorprogrammet Antikk kultur og klassisk tradisjon.
Hva l?rer du?
Kurset tar sikte p? ? belyse at de politiske systemene i antikken ikke var statiske og uomstridte. Det vil derfor inkludere framveksten av demokratiske elementer i arkaisk tid, hvordan demokratiet i Athen i s?rdeleshet utviklet seg i sin glansperiode, den romerske republikkens politiske utvikling fram til dens fall og overgangen til keiserd?mmet, samt forskjellig syn p? folkelig politisk deltagelse i antikken.
Kurset vil gi en innf?ring i de greske og romerske politiske institusjonene slik de var ment ? skulle fungere p? den ene siden, og hvordan de fungerte i praksis med sine uformelle politiske kanalene p? den andre siden. Her vil forhold knyttet til patron-klientsystem og utveksling av gaver og tjenester bli diskutert, og de greske og romerske forholdene vil bli sammenlignet og kontrastert.
Et annet viktig punkt er diskusjonen om hva borgerrettigheter best?r i og hva som konstituerer borgerfelleskapet. De formelle politiske rettighetene var ul?selig knyttet til borgerretten og derfor var ogs? mange utelukket fra politisk medbestemmelse: kvinner, frie ikkeborgere og slaver. Kurset vil avslutte med et innblikk i resepsjonen av demokratiet og republikken i Europas seinere historie.
Videre b?r studentene utvikle analytisk evne og selvstendig tenkning. Studentene skal kunne formidle sin kunnskap b?de muntlig og skriftlig. Gjennom oppgaveskriving skal studentene l?re ? fremstille kompliserte forhold p? en presis og forst?elig m?te.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes basiskjennskap til gresk og romersk historie tilsvarende pensum fra HIS1120 – Eldre europeisk historie (nedlagt). Studenter som ikke har tatt dette kurset anbefales p? forh?nd ? ha lest eksempelvis J.H. Schreiner Antikkens historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS4113 – Demokrati eller p?belvelde? Politikk og borgerrollen og i antikkens Hellas og Roma (nedlagt)
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppn?dd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppm?te: Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Som et pr?veprosjekt vil undervisningen i HIS2113 h?sten 2006 v?re tettere knyttet til obligatoriske oppgaver og deltagelse i seminarundervisningen. Les mer om pr?veprosjektet her
For de som velger ? ikke v?re med p? pr?veprosjektet er det fortsatt mulig ? levere kvalifiseringsoppgave p? ordin?r m?te:
Kvalifiseringsoppgave: I kvalifiseringsoppgaven til dette emnet inng?r en presentasjon av hovedpunkter fra en artikkel/kapittel i plenum en gang (med et skriftlig st?tteark), et kort skriftlig essay, og en kommentar til en annens essay i l?pet av kurset. Se mer om aktivitetene p? emnets semesterside.Alle elementene vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene m? ha gjennomf?rt de obligatoriske aktivitetene innen de oppgitte fristene og f?tt dem godkjent for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om gjennomf?ringen av aktivitetene er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Det er utformet retningslinjer som kan v?re til hjelp n?r kvalifiseringsoppgaven skal skrives.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Undervisningen er lukket og forbeholdt studenter med opptak p? emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen med bokstavkarakter.
Hjemmeeksamen leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen for historie ved IAKH sammen med obligatorisk egenerkl?ring vedr. fusk. Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester. Besvarelsen stiftes i ?verste venstre hj?rne.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
I forbindelse med kunngj?ring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil v?re mulig ? f? en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gj?res kjent p? semestersidene.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.