HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet skal legges ned. HIS2138 og HIS2139 – Den religi?se middelalderkulturen: mellom kloster og katedral (nedlagt) er sl?tt sammen til et 20 poengsemne - HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt). Det vil bli anledning til ? ta dette emnet ogs? h?sten 2008 som en overgangsordning for studenter som trenger emnet i planen sin. Studentene i HIS2138 f?r anledning til ? levere en egen kvalifiseringsoppgave og f?lge undervisningen i HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt).
Kirke, hoff, byborgerskap og lokal krigeradel skapte i h?ymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner som til sammen utgjorde den middelalderkulturen som er v?rt emne. Domkirken, kongsg?rden og r?dhuset var i st?rre byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig p?virket hverandre og til sammen preget forst?elser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Dette emnet (HIS 2138) vil ta opp de verdslige kulturtradisjonene knyttet til lokal krigeradel, hoff og byborgerskap. Den kirkelige kulturen vil bli tatt opp i et eget emne ”Mellom kloster og katedral” (HIS 2139).
Emnet er geografisk avgrenset til Vest-Europa. Vi vil bes?ke middelalderlevninger i Oslo (Middelalderbyen og Akershus slott). Emnet har komparative sideblikk til ikke-europeiske kulturer.
Vi skal f?lge utviklinga fra f?rstatlige krigersamfunn i tidlig middelalder til statssamfunn i h?y- og seinmiddelalder. Disse politiske endringene gjenspeiles i mentalitetsendringer. Krigermentaliteten tilh?rte mennesker som m?tte beskytte seg i et samfunn uten stat, og preges av spenning mellom ?rens aggressive ”ikke tr?kk p? meg”, og ?nsket om ? leve i fred. Statssamfunnet skapte rammebetingelser for mennesker som i st?rre grad ”distingverte” seg gjennom fredelige, kulturelle ferdigheter, i dette emnet vil skiftkunnskap og h?visk kj?rlighet bli brukt som eksempler. Korstogene var kirkens fors?k p? ? styre og vinne kontroll over den tradisjonelle krigermentaliteten.
I hvilken grad og p? hvilken m?te har de middelalderlige kulturtradisjonene skapt forutsetninger for holdninger, verdier og forst?elser i dagens vestlige kultur? I Italia hadde byene et selvstyre som er spesielt i globalhistorisk sammenheng. I hvilken grad kan en i middelalderbyene finne r?ttene til et moderne demokrati? Hoffene ble sentra for en skriftbasert statsadministrasjon. Tenker og resonnerer skriftkyndige p? en annen og mer ”moderne” m?te enn analfabeter? Ved hoffene vokste fram en h?visk kultur, den nye forst?elsen av kj?rlighet mellom mann og kvinne som der vokste fram preget vestlige holdninger i de f?lgende ?rhundrene.
Eliten i middelaldersamfunnet hadde internalisert flere kulturtradisjoner, og kunne aktivisere dem alt atter hvem han eller hun snakket med eller hvor de var. Dette er sosiale mekanismer som finnes ogs? i moderne samfunn og som gjerne knyttes til Pierre Bourdieu’s begreper ”kulturell kapital” og ”sosialt felt”. Hvor ulike oss var egentlig middelaldermenneskene?
Det anbefales ? ta dette emnet samtidig med emnet HIS2139 – Den religi?se middelalderkulturen: mellom kloster og katedral (nedlagt), da de to kompletterer hverandre, og samme type kultur- og mentalitetshistoriske problemstillinger tas opp.
Hva l?rer du?
Det viktigste er ? oppn? innsikt i mangfoldet av middelalderske kulturtradisjoner, og hvordan disse gjensidig p?virket hverandre. Fokus vil v?re p? middelaldermenneskenes mentaliteter innenfor disse tradisjonene.
Metodisk vil det bli lagt vekt p? en forst?else av hva en mentalitethistorisk tiln?rming inneb?rer, og hvordan historisk antropologi kan brukes i praksis.
Videre b?r studentene utvikle analytisk evne og selvstendig tenkning. Studentene skal kunne formidle sin kunnskap b?de muntlig og skriftlig. Gjennom oppgaveskriving skal studentene l?re ? fremstille kompliserte forhold p? en presis og forst?elig m?te.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Det forventes at studentene har kjennskap til eldre historie. Emnet er en fordypning i middelalderhistorie og det vil ikke bli lagt vekt p? oversiktspensum, da dette forutsettes kjent.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppn?dd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres ?ttende gang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Det er utformet retningslinjer som kan v?re til hjelp n?r kvalifiseringsoppgaven skal skrives.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen for historie ved IAKH sammen med obligatorisk egenerkl?ring vedr. fusk. Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester. Besvarelsen stiftes i ?verste venstre hj?rne.
Fra h?sten 2008 skal alle hjemmeeksamener og semesteroppgaver i historie leveres inn i Fronter i tillegg til papireksemplarer til ekspedisjonskontoret. Innleveringen regnes ikke som gyldig f?r den er levert b?de i Fronter og i papireksemplar til instituttet. Det anbefales sterkt ? levere eksamensbesvarelsen i Fronter, f?r dere leverer besvarelsen til ekspedisjonskontoret (?pningstid 12.30 - 14.30). Se semestersiden for informasjon om absolutt siste frist for ? levere oppgaven i Fronter.
Hjemmeeksamen vurderes av sensor med st?tte fra bed?mmersensor og oppmann.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
I forbindelse med kunngj?ring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil v?re mulig ? f? en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gj?res kjent p? semestersidene.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.