HIS2359 – Ideologi og terror: totalit?re regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Totalitarisme er betegnelse p? et politisk system som sikter mot universell og total kontroll over alle individer og alle aktiviteter i samfunnet. Totalit?re regimer undertrykker all opposisjon, om n?dvendig med terroristiske virkemidler. Slike regimer krever ikke bare full lydighet - de fors?ker ogs? ? mobilisere store befolkningsgrupper til st?tte for seg og sin ideologi.
Selve ordet ble opprinnelig brukt for ? beskrive den italienske fascismen fra 1923. Men allerede i 1930-?rene var det enkelte kritikere og teoretikere som anvendte totalitarismebegrepet ogs? om Det tredje riket og stalinismen i Sovjetunionen. Deres allmenne poeng var at de to regimene hadde mange viktige fellestrekk og at disse trekkene utgjorde noe nytt i historien. Etter utbruddet av den kalde krigen ble totalitarismebegrepet brukt for ? beskrive de kommunistiske regimene i Sovjetunionen og andre steder. Begrepet har ogs? v?rt kontroversielt. En vanlig kritisk innvending er at det overdriver likhetene mellom helt forskjellige regimer og bevegelser. En annen innvending er at det prim?rt er et ideologisk begrep eller et skjellsord. Debatten om totalitarisme er en av de lengste og mest omfattende faglige debattene innenfor moderne historie, sosiologi, religionshistorie og statsvitenskap.
Er det bare snakk om et ideologisk begrep? Eller er begrepet et fruktbart analytisk verkt?y? Hvor fruktbart er det i s? fall, og p? hvilken m?te? Kan vi ved ? studere totalit?re regimer og bevegelser i det 20. ?rhundre f? en dypere historisk forst?else av aktuelle fenomener i det 21. ?rhundre?
Emnet anlegger b?de et komparativt og et transnasjonalt perspektiv p? fremveksten og utviklingen av - samt samspillet mellom - regimene, ideologiene og bevegelsene som gjerne betegnes som totalit?re. Emnet dekker perioden fra f?rste verdenskrig og den kalde krigen med hovedfokus p? utviklingen i Europa.
Hva l?rer du?
Studentene f?r en oversikt over den historiske utviklingen av totalit?re regimer i det 20. ?rhundret: Det fascistiske Italia, det sosialistiske Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland. Studentene f?r kjennskap til de viktigste hovedmomentene i den totalit?re tenkningen innenfor fascisme, nazisme, kommunisme og islamisme. De vil ogs? kjenne hovedtrekkene i forskningsdiskusjonene om totalit?re regimer, ideeer og bevegelser, og om bruken av totalitarismebegrepet. Studentene l?rer ? lese kritisk og tenke selvstendig, de kan dr?fte forskjellige forhold knyttet til totalit?re regimer, ideer og bevegelser, samt ? fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te.
Opptak til emnet
Studenter m? hvert semester?s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen?i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re?studieprogrammer.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med HIS4359 – Ideologi og terror: Totalit?re regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden. (nedlagt).
Undervisning
Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og gruppeundervisning (fire dobbelttimer).
Kvalifiseringsoppgave: Oppgaven skal v?re p? seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes p? faglig grunnlag, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for at man kan avlegge eksamen i emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet vurderes med en hjemmeeksamen som gjennomf?res i Inspera. Den obligatoriske aktiviteten m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Hjemmeeksamen:
- Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
- Oppgaven skal v?re p? maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.
- Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.
- Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Studentene er selv ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Tidligere eksamensoppgaver finner du her: Tidligere gitte eksamensoppgaver
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.