Examen philosophicum: Noen krav til semesteroppgaven
Formkravet
Innledningsvis skal det gå tydelig frem hva som er semesteroppgavens problemstilling, samt hvordan denne vil bli behandlet. I hoveddelen skal man gjøre det man lovet innledningsvis: for eksempel redegjøre, drøfte, vurdere eller sammenligne. Semesteroppgaven kan avsluttes med en oppsummering, en konklusjon, ved at det settes frem nye spørsmål, eller eventuelt sies noe om semesteroppgavens begrensinger. Semesteroppgaven et kan altså ikke være en samling usystematiske ideer, den må ha en gjennomtenkt struktur. Den bør ha avsnittsoverskrifter, og den skal også synliggjøre at du kan henvise og sitere korrekt, ved at referanser er lagt inn i teksten og at det lages en kildeoversikt.
Relevanskravet
Alt som står i semesteroppgaven et skal være relevant. Det betyr at tekstens innhold må være viktig for å belyse dens problemstilling. Det hjelper ikke å fylle teksten med diverse informasjon og argumenter som ikke direkte har med problemstillingen å gjøre. Dette gjelder også de opplysninger du selv synes er veldig interessante, men som strengt tatt ikke har noe med saken å gjøre, og det gjelder for dine favorittformuleringer og avsnitt - de du selv synes er gode og som det kanskje ligger mye arbeid bak, men som strengt tatt ikke yter noe i forhold til problemstillingen. Dersom noe i semesteroppgaven kan tas bort uten at det får nevneverdig betydning er det overflødig – og dermed skal det ut.
Språkkravet
Språkkravet innebærer at teksten i prinsippet skal være forståelig ved første gangs gjennomlesning. Dette kravet er viktig fordi det er et kjennetegn på den saksorienterte sjangeren i motsetning til for eksempel fiksjon og skjønnlitteratur. Flertydige setninger, ironi, udefinerte fagtermer og poetiske vendinger er eksempler på hva som ikke hører hjemme i en semesteroppgave. Upresise formuleringer må unngås, setningene må ikke overlesses med informasjon, men heller ikke være for knappe. Du må ikke være for påståelig, men heller ikke for beskjeden. Semesteroppgavens språk skal være ”saksorientert”.
(Kilde: Per Ariansen og Tove Pettersen, Essayskriving til ex.phil. – hvordan og hvorfor. Oslo 2003: Gyldendal Akademisk, s. 58-59)
Se ellers spesifisert karakterbeskrivelser for seminarvarianten i EXPHIL03.
Krav til sitering og kildehenvisninger
Det finnes en rekke konvensjoner eller stiler som angir hvordan man fører referanser og kildehenvisninger. Examen philosophicum benytter en tilpasning av stilen Harvard med elementer av Chicago 15b. Det er av stor betydning at disse konvensjonene følges nøyaktig. En mal blir gitt av den enkelte seminarlærer (gjennom fronter for dem som benytter det i undervisningen). Det er likevel tillatt å bruke andre anerkjent stiler, under forutsetning av at det skjer på en konsekvent måte.
Når skal man gi kildehenvisning?
Kildehenvisning skal gis når du bruker faglige poeng fra andre, det vil si når du tar inn i din tekst sitat, et standpunkt, en argumentasjon eller en del av en argumentasjon, en analogi eller illustrasjon, en saksopplysning, en fortolkning av filosofens poenger eller liknende. Unntatt er momenter som regnes som allment kjente. At det fantes en filosof som het Platon som virket i Athen i oldtiden og som skrev dialoger er allment kjente fakta som ikke trenger kildehenvisning. Det samme gjelder opplysningen om at Platon var Sokrates' elev, eller at Hume var empirist.
Kildehenvisninger inne i i teksten din skal ha et sidetall som viser hvilken side i andres verk du henter ditt poeng fra. Unntaket er når du har behov for å henvise til et helt verk. For at det ikke skal bli for tett med parantesreferanser med sidetall, kan du ta i bruk uttykk som «Forfatterne hevder …», «Videre fremholder de …», «Ifølge forfatteren er…», «De hevder også at» osv. Merk at hvis slike uttrykk og/eller parantesreferanser dominerer arbeidet ditt, er det et tegn på at du bare har laget en gjenfortelling av andres tekster.
Vær kresen når du bruker kilder. Styr unna repetisjonshefter og nettsider fra studenter. Semesteroppgaven bedømmes også etter hvilke kilder du har valgt å bruke.
Marger, linjeavstand mm.
Nedenfor kan du laste ned et maldokument med riktig utforming. Overskriv den teksten som står i dokumentet, så får du en korrekt utforming. Merk at kildeoversikten skal utformes i henhold til Harvard-stilen med hensyn til kursiv etc. Her finner du også den obligatoriske forsiden.