De fleste pensumtekstene foreligger i to kopisamlinger som kan kj?pes hos Kopiutsalget p? Akademika: Tekster i fargefilosofi, nr. 1 og 2.
Det gis n?rmere opplysning om hvordan/n?r/hvor man kan f? tak i ?ijords manus An Explanation of The Formal System of Colours and its Main Implications.
Disse b?kene m? skaffes i tillegg:
- ?ijord: Se
- Hardin: Color for Philosophers
- Wittgenstein: Remarks on Colour eller den norske oversettelsen Bemerkninger om fargene (Pax)
Pensum
Platon: Fra "Staten", siste del av bok 5, Filosofene som makthavere + Sol-liknelsen og liknelsen om den delte linje. (Fra 471 c til og med 483. Fra 506 a til og med 513) 20 sider .
Theofrastos/Aristoteles: Om fargene, 15 sider.
Descartes, René: Meditasjoner over filosofiens grunnlag,, Sjette meditasjon. (12 sider).
Locke, John: An essay concerning human understanding, Book II, Chapter VIII, & IX (16 sider).
Berkeley, John: Tre dialoger om ?nd og materie, F?rste dialog (33 sider).
von Goethe, J.W.: Utkast til en fargel?re, Forord, Innledning + paragrafene 1-4 + paragrafene 136-152 + paragrafene 486 - 490 (22 sider).
Schlick, Moritz: The Foundation of Knowledge, (17 sider).
?ijord, Aksel: Se- persepsjon, erkjennelse og vitenskap i kunstfagene, (140 sider).
Berkely, George: An essay towards a new theory of vision, (60 sider).
Katz, David: The world of colour, Part 1 (57 sider).
Sepper, Dennis L.: Goethe and the sciences: A reappraisal, Artikkel: Goethe against Newton: Towards saving the phenomenon? (18 sider).
Wittgenstein: Remarks on colour, (30 sider).
Hardin, C. L.: Colour for Philosophers, Chapter II: The Ontology of Color (50 sider). Dette kapittelet er statarisk pensum, resten av boka er kursorisk pensum. (ca 150 sider.).
Hilbert, David R.: Colour and colour perception, Artikkel: The argument from microscopes (13 sider).
?ijord, Aksel: An Explanation of The Formal System of Colours and its Main Implications, (95 sider).
Generelt om pensumtekstene
Pensum best?r av en rekke artikler og b?ker, vesentlig originaltekster, som omhandler sentrale problemstillinger i fargefilosofi.
Det er en bevegelse i oppfatningene om farge: fra antikkens Platon som hevdet at farge s? ? si er uvirkelig, og derfor noe som mennesket aldri kan vite noe om, til det 20. ?rhundrets positivisme, her representert ved Moritz Schlick, som betraktet farge som noe mennesket kan ha den klareste og sikreste tilgang til.
Skriftet ”Om fargene” av Theofrastos/Aristoteles (det er usikkert hvem som er den egentlige forfatter), er et eksempel p? fargel?re fra antikken og gjenspeiler datidens forst?else av farge som en (synlig) egenskap ved fysiske ting.
?ijords bok Se g?r blant annet n?rt inn p? Aristoteles’ teori om sansning, og kontrasterer denne med moderne filosofi om samme tema.
Tekstene til Descartes og Locke ang?r teorien om farge som s?kalt sekund?r sansekvalitet, til forskjell fra prim?re sansekvaliteter. De prim?re sansekvalitetene kan if?lge teorien beskrives og erkjennes gjennom matematiske begreper, mens de f?rste er rene bevissthetsopplevelser uten kvantitative egenskaper.
Berkely, hvis filosofi kalles fenomenalisme eller idealisme, kritiserte skillet mellom sekund?re og prim?re sansekvaliteter og flere av poengene hans er aktuelle i v?r tids filosofiske diskusjon om farger. I F?rste Dialog fremstilles og forsvares Berkely’s tese om at alle sansekvaliteter bare eksisterer s? lenge de oppfattes av en bevissthet (= esse est percipi-tesen). Berkely var gjennomf?rt anti-materialist.
Utdraget fra Goethes fargel?re inneholder ikke noe direkte filosofisk oppgj?r med Berkely, men har likevel filosofisk betydning i s? m?te. Gjennom klassifikasjon av fargefenomener, begrunnet Goethe at farge ikke bare er noe rent subjektivt, men at noen fargefenomener ogs? er objektive, at de er materielle.
I Seppers artikkel ”Goethe against Newton: Towards saving the phenomenon?” argumenteres det for at Goethe faktisk har og fremdeles kan ?ve positiv innflytelse. Sepper hevder at Goethes kritikk av Newtons fargeteori er basert p? en gangbar oppfatning om hva vitenskap om farger b?r v?re og at Goethe i s? m?te kan f? gjennomslagskraft i v?r tid.
I Berkely’s An Essay Towards a New Theory of Vision tilkjennegis Berkely’s senere erkl?rte antimaterialisme: Hans dr?ftelser av farge er ikke basert p? materielle ?rsaksforklaringer, noe som ellers er vanlig i fargefilosofi. Men mens det ? se bort fra materielle ?rsaker kan v?re ukontroversielt som et metodisk grep i psykologi, har Berkely senere blitt kritisert for sitt andre metodekrav, nemlig at farge og ber?ringsfornemmelse m? beskrives for seg, som om de ikke har noen sammenheng og er uten relasjon til hverandre. Noen filosofer mener at Berkely’s andre metodekrav er p? kollisjonskurs med menneskets evne til persepsjon.
Utdraget fra Katz’s bok The World of Colour er f?rst og fremst konsentrert om persepsjon av farge i rom. Katz’ bok ble skrevet og utgitt i mellomkrigstiden og enn? er hans bruk av de tre fargekategoriene volumfarge, filmfarge og overflatefarge aktuelle i filosofisk sammenheng. Katz regnes som en tidlig representant for fenomenologisk orientert psykologi, nettopp p? grunn av at hans forskning ang?r persepsjon av farge og ikke ontologi.
Samlingen av Wittgensteins Betraktninger om Farge er fremdeles like aktuell i den fargefilosofiske diskusjon. Det er imidlertid i flere paragrafer vanskelig ? avgj?re om Wittgenstein har uttalt seg p? vitenskapenes premisser eller om han tar utgangspunkt i common sense oppfatninger om farge.
Amerikaneren C. L. Hardin vakte oppsikt med sin bok ”Color for philosophers” fra 1985. Hardin er typisk vitenskapsorientert i sin s?ken etter l?sninger p? fargefilosofiske problemer. Kommentatoren C. A. Reiley har skrevet om boka at ”Hardin gir en utt?mmende oversikt over ledende teorier og definisjoner, ikke bare blant filosofer, men ogs? blant nevrologer, psykologer, psykobiologer og fysikere. Hardin fremholder at v?re dagers fargefilosofi ikke har maktet ? ta inn over seg vitenskapelige resultater fra de siste tjuefem ?r med fargeforskning.”
Teksten av David R. Hilbert, er en filosofisk dr?fting av The Argument from Microscopes som Berkely fremf?rte i F?rste Dialog. Hilberts dr?ftelse er ledd i et mer omfattende filosofisk forsvar for objektivisme, dvs den oppfatning at fargene finnes ”der ute” og ikke bare er en subjektiv bevissthetsopplevelse.
Aksel ?ijords tekst An Explanation of the Formal System of Colours and its Main Implications fokuserer p? en ontologisk tiln?rming til farger og fargerelasjoner, gjennom grunnsetninger og definisjoner. Siktem?let er anvendelse, b?de i vitenskap og kunst. En rekke tradisjonelle fargefilosofiske oppfatninger utfordres.