IDE2091 Fordypning i v?r tids idehistorie
Nye tiln?rminger og perspektiver p? verden, 1945-2000
Erfaringene fra den annen verdenskrig fikk en del filosofer og samfunnsvitere til ? foreta en kritisk vurdering av det som inntil da hadde utgjort selve grunnlaget for den moderne vestlige verden, nemlig opplysningsprosjektets tro p? at den vitenskapelige og teknologiske utvikling ville medf?re en ?kende grad av frihet og lykke. Var f.eks. nazismen, n?r alt kom til alt, ikke et barbarisk brudd med dette prosjektet, men snarere en del av prosjektet selv – og f?lgelig et symptom p? at noe var galt med det man ans? for ? v?re arven fra opplysningen?
Fors?kene p? ? forst? den moderne vestlige verden skulle etter hvert m?te flere utfordringer. I l?pet av 1970-?rene ble det ?penbart at mange vestlige samfunn var i ferd med ? utvikle seg i retninger som ikke lenger kunne forst?s med bakgrunn i de begreper og kategorier som hadde v?rt benyttet av filosofer og samfunnsvitere siden ?rhundrets begynnelse. Utviklingen krevde nye begreper og tenkem?ter - samtidig som det oppsto grunnleggende uenighet omkring hvor radikal en slik teoretisk nyorientering m?tte v?re. Var det n?dvendig ? legge bak seg hele det sett av teorier som inntil da hadde blitt brukt til ? analysere den moderne verden, eller var det enkelte av disse teorier som likevel m?tte fastholdes?
De dramatiske politiske begivenheter p? slutten av forrige ?rhundre bidro ogs? til i skape nye problemstillinger. Berlin-murens fall i 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd kort tid etter, la grunnlaget for en ny verdensforst?else hvor det liberale demokratiet syntes ? fremst? som det eneste samfunnsideal. Bet?d dette at historien n? hadde n?dd sitt m?l? Eller innebar det at de konflikter og motsetninger som hadde kjennetegnet det tjuende ?rhundre snarere forflyttet seg fra det ideologiske plan til forholdet mellom ulike sivilisasjoner?
Kurset tar opp de problemstilinger som her er antydet og dr?fter utvalgte bidrag til forst?elsen av den moderne verden fra slutten av annen verdenskrig og frem til ?rtusenskiftet. - Kurset er krevende og forutsetter forkunnskaper i filosofi, samt kjennskap til hovedtrekk i nyere vestlig historie.
?
Pensumliste
Theodor W. Adorno og Max Horkheimer: Dialektik der Aufkl?rung// norsk oversettelse: Opplysningens dialektikk (Oslo 2011), ”Ekskurs I: Odyssevs eller myte og opplysning” og ”Kulturindustri. Opplysning som massebedrag” (ca 80 sider)
Daniel Bell: The Coming of Post-Industrial Society (New York 1976), Introduction, kap 1 – 3 (270 sider)
Jürgen Habermas: “Die Philosophie als Platzhalter und Interpret”, i Moralbewusstsein und kommunikatives Handeln (Frankfurt 1983) // engelsk oversettelse: “Philosophy as Stand-In and Interpreter”, i Moral Consciousness and Communicative Action (Cambridge 1990) (20 sider)
Jürgen Habermas: ”Die Einheit der Vernunft in der Vielheit ihrer Stimmen”, i Nachmetaphys-isches Denken (Frankfurt 1988) // norsk oversettelse: ”Fornuftens enhet i dens mangfold av stemmer”, i Tore Eriksen og Knut Ove Eliassen (red): Fornuftens former. Habermas og Lyotard (Oslo 1995) (25 sider)
Richard Rorty: "The Priority of Democracy to Philosophy", i Objectivity, Relativism, and Truth: Philosophical Papers, Volume 1 (Cambridge 1991) (18 sider)
Charles Taylor: The Ethics of Authenticity (Cambridge 1992) // norsk oversettelse: Autentisitetens etikk (Oslo 1998) (120 sider)
Ulrich Beck: Globalisering og individualisering. Bind 1 – Modernisering og globalisering (Oslo 2004) (180 sider)
Francis Fukuyama: The End of History and the Last Man (Penguin Books 1992, part II og V (125 sider)
Samuel Huntington: The Clash of Civilisations and the Remaking of World Order(New York 1996), kap 2, 3 og 12 (60 sider)
Anbefalt sekund?rlitteratur
Eric Hobsbawm: Ekstremismens tidsalder. Det 20 ?rhundrets historie (Oslo, 1997)
Peter Watson: The modern mind. An intellectual history of the 20th century (New York 2001)