FOLK1030 – Ritualer og overganger 1500-2000
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
F.o.m h?sten 2005 f?r emnet koden KULH1090 – Ritualer (nedlagt)
Ritualer kan studeres ut fra ulike perspektiver - som sosial orden, som karnevalesk utfordring av sosiale verdier, som speil av fellesskapets verdier. De kan ogs? studeres empirisk, for eksempel i m?te med viktige overgangsfaser i menneskers liv (livets overgangsriter) og i ?rssyklusen (?rets overgangsriter).
I kurset behandles disse ulike perspektivene. En grunnleggende studie av overgangsritene ble skrevet av den belgiske forskeren Arnold van Gennep i 1909. Hans synspunkter p? hvordan overgangsriter var bygget opp og hvilke funksjoner de hadde i kultur og samfunn, har fulgt ritualforskningen siden. van Gennep mente at ritene alltid og overalt hadde visse m?nstre, og at det var mulig ? studere disse m?nstrene empirisk.
Senere ritualforskning har utdypet og forskj?vet mange av van Genneps synspunkter, men vel ikke endret hans grunnleggende vurderinger. Kurset presenterer b?de van Genneps tenkning og teori, og litteratur som problematiserer og utdyper hans synspunkter i lys av nyere ritualteori.
Hvordan fungerer ritualene i en sosial og kulturell kontekst? Dette sp?rsm?let kan belyses utfra mange ulike perspektiver. Kursets empiriske tyngdepunkt er knyttet til d?pen, d?den, 1. mai og 17. mai. Denne empirien f?lges kulturhistorisk, og det inneb?rer at det er mulig ? f?lge ritualenes betydning i ulike perioder av den vest-europeiske historie: Hvordan endret for eksempel synet p? d?pen seg i f?rste halvdel av 1800-tallet som f?lge av dyptgripende moderniseringsprosesser? Eller hva skiller middelalderens syn p? d?den som overgang seg fra v?r egen tids? Og har norsk 17.mai-feiringsritualer virket nasjonalt samlende, mens 1.mai-feiringen har samlet innad og splittet utad?
Gjennom ? presentere forskjellige mulige svar p? disse sp?rsm?lene, gir kurset ogs? et innblikk i ulike forskningstradisjoner i kulturfagene.
Hva l?rer du?
Gjennom studiet skal studenten tilegne seg grunnleggende kunnskaper i sentral teori om ritualer, om noen ritualer knyttet til livsoverganger og ?rsh?ytider, og om folkloristisk og kulturhistorisk forskningsmetode p? disse omr?dene.
Kurset gir kunnskap som er relevant for ? forst? sentrale uttrykksformer, fellesverdier og samhandling i v?r kultur. Det gir kompetanse p? feltet kulturanalyse og kulturforst?else, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved ? skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten l?re ? forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger p? kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Kurset baserer seg p? en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som m?l ? aktivisere studentene i l?ringsprosessen, ? gi l?pende tilbakemelding p? faglig fremgang og forst?else samt synliggj?re progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inng?r i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under l?ringsprosessen. N?yaktig omfang av dette gj?res kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se ogs? studieinformasjon p? instituttets hjemmeside