FOLK2020 – Folkelig religi?sitet i Europa fra 1500-2000
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
F.o.m 2005 f?r emnet koden KULH2050 – Folkelig religi?sitet i Europa fra 1500-2000 (nedlagt)
Folkelig religi?sitet er trosforestillinger som befinner seg et sted mellom den offisielle religionen som kirken forvalter og den tradisjonelle folketroen. Man kan ogs? kalle dette for religi?se folketradisjoner eller for en folkelig versjon av religionen. I v?r tid har kirke og etablert religion f?tt konkurranse av andre, mer uorganiserte former og nye religi?se str?mninger. Ulike typer ny-religi?sitet / new age kan dermed regnes med til den folkelige religi?siteten.
Emnet folkelig religi?sitet behandler b?de eldre og nyere, new-age-relaterte former. Et fellestrekk ved de fleste former for folkelig religi?sitet er at i stor grad dreier seg om handlinger og ritualer. Studiet av folkereligi?s praksis er derfor en sentral del av emnet. Valfart og pilegrimsferd er et praksisfelt b?de i eldre og nyere folkereligi?sitet. Emnet presenterer eldre, norsk tradisjon p? dette feltet, knyttet til troen p? helbredende kilder og valfartskirker. Denne tradisjonen fra et luthersk land suppleres med et eksempel fra katolsk kristendom: Boken om Lourdes beskriver den massevalfarten som oppstod i Frankrike i annen halvdel av 1800-tallet.
I den folkelige religi?siteten er det religi?se sv?rt ofte "blandet sammen" med det sekul?re: Religionen er en del av hverdagslivet, p? samme m?te som mange h?ytider kan ha b?de en religi?s og en ikke-religi?s side. Tro og religion er ikke noe separat felt, men del av en st?rre livsverden. Monografien om veddel?pet i Siena illustrerer denne problematikken p? hver sin m?te.
Samtidig har kontroll med folkelig religi?s praksis v?rt en viktig del av myndighetenes strategi for ? sivilisere befolkningen p? i det tidligmoderne Europa. Boken til Malmstedt ber?rer denne problematikken i perioden frem til midt p? 1700-tallet. I denne perioden vokser det ogs? frem nye former for folkelig religi?sitet som bryter med gamle tradisjoner, og selv fremst?r som moderne, individuell og emosjonell, f.eks. den s?kalte herrnhutismen. Hvordan denne bevegelsen kan forst?s i et mentalitetsperspektiv, tar Jarricks bok opp til diskusjon. Boka til Sutcliffe og Bowman gir noen eksempler p? ny-religi?se fenomen. Den moderne nyreligi?siteteten medf?rer store endringer i samfunnets forst?else av hva religion egentlig er. Diskusjonen omkring dette viser at det teoretisk sett kanskje ikke er s? stor forskjell p? ny-religi?siteten og den gamle folkereligi?siteten: Begge formene kan sees p? som folkelige utfordringer til kirkelig, institusjonalisert makt og autoritet. Denne problematikken st?r sentralt i den teoretiske delen av kurset.
Hva l?rer du?
Gjennom kurset skal studenten tilegne seg innsikt i sentrale problemstillinger innenfor emnet folkelig religi?sitet. Studenten skal dessuten skaffe seg kunnskap om hovedtrekk ved den folkelige religi?siteten i et historisk og samtidig perspektiv, samt fordype seg i visse utvalgte casestudier. Gjennom dette vil studentene gj?r seg kjent med materiale som viser til ulik folkelig religi?s praksis. I den teoretiske delen av kurset skal studenten tilegne seg en forst?else av noen av de perspektiver og teorier som blir anvendt i forskningen p? feltet.
Kurset gir kunnskap som er relevant for arbeid med tro- og livssynssp?rsm?l i en hverdagsn?r kontekst. Det gir kompetanse p? feltet kulturanalyse og kulturforst?else, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved ? skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten l?re ? forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Ingen adgangsbegrensning
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger p? emner p? 1000-niv?.
Undervisning
Kurset baserer seg p? en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som m?l ? aktivisere studentene i l?ringsprosessen, ? gi l?pende tilbakemelding p? faglig fremgang og forst?else samt synliggj?re progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inng?r i vurderingsformen og er obligatorisk.
Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret
Eksamen
Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under l?ringsprosessen. N?yaktig omfang av dette gj?res kjent ved kursstart.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.
Annet
Se ogs? studieinformasjon p? instituttets hjemmeside