Periodisk evaluering vår 2010

Emneansvarlig: Wang Qi

Administrativt ansvarlig: Mona Bjørbæk

 

  1. Generell beskrivelse av emnet

Vårsemesteret av KIN2110 er fjerde semester i kinesiske språkstudier. Studentene skal ha fullført kravene for KIN2110, 3. semester, som består av et 5 måneders intensivt språkkurs ved Beijing University. Muntlig eksamen ble avlagt i februar 2010. Alle studentene besto med unntak en ikke-møtt og en sykmeldt. Undervisningen i vårsemesteret 2010 besto av klassisk kinesisk (Christoph Harbsmeier), samfunnstekster (Qi Wang) og litterære tekster (Halvor Eifring).

Fravær var et stort problem i vårsemesteret 2008. Siden da har man innført krav på fremmøtesprosent (80%), og situasjonen våren 2010 var betydelig bedre. Bortsett fra ca 5-6 studenter som valgt å bli i Beijing etter tredje semester og dermed ikke fulgte undervisningen her hjemme, deltok de fleste studentene i timene med en pen fremmøtestatistikk.   

11 ut av 29 studenter svarte på det elektroniske vurderingsskjemaet. Blant de som svarte var flesteparten fornøyd med lærernes innsats og mente at lærerne har gjort en god jobb, men de var mindre fornøyd med emnet som helhet. De følte ikke de hadde lærte nok, og opplevde liten progresjon etter de kom tilbake fra Beijing.    

 

  1. Evaluering og observasjoner

1. Emnets ramme

En ting som studentene ikke var så fornøyd med er antallet undervisningstimer. KIN2110 tilbyr 2 timer undervising per uke, som blir ytterligere delt i to blokker: samfunnstekster (6 uker) og litterære tekster (6 uker). I tillegg gis det 2 timer i klassisk kinesisk. I alt får altså studentene 4 timer undervisning i uken, og dette står i sterk kontrast til den intensiviteten de opplevde i tredje semester i Beijing. Drastisk nedsettelse av undervisningstimene fra flere timer hver dag til kun 2 forelesninger i uken gjorde det vanskelig for studentene å opprettholde det nivået de hadde oppnådd i Beijing, og ga liten mulighet til å videreutvikle deres kinesiske språkkunnskaper.

 

Dette problemet har vi hatt diskusjoner om tidligere. Våren 2009 var det slik at vi kjørte tre parallelle (2 timer x 12) undervisningsrekker gjennom hele semestret: klassisk kinesisk (Christoph Anderl ), oversettelse av samfunnstekster (Qi Wang) og oversettelse av litterære tekster (Ann Kunish og Unn Målfrid). Så vidt jeg husker ga en del studenter uttrykk for at det var for mye. Kanskje ikke antallet timer som sådan, men to oversettelseskurs på en gang.

 

En del av studentene som har svart på vurderingsskjemaet ønsker å ha undervisning i samfunnstekster og litterære tekster parallelt gjennom hele semesteret (dvs. tilbake til 2009-versjon), mens andre forslår å forlenge oppholdet i Beijing fra ett til to semestre som et alternativ til fjerde semester her hjemme.  

 

Forslag:

Dette må vi overveie på ny, da det har å gjøre med emnets overordnede ramme. Med andre ord, det er begrensning for hvor mange timer emnet kan ha når det er et 10 studiepoengs emne. Et grunnleggende problem har også vært at studentene blir delt opp på forskjellige nivå i Beijing og har derfor forskjellige behov når de kommer hjem. Emnet har vanskeligheter med å tilfredestille alle.        

 

2. Pensum

Generelt synes studentene godt om pensumet til de ulike forelesningsrekkene, dog noen synes tekstene kanskje var litt kjedelig. Undervisning i samfunnstekster har brukt forskjellige tekster utplukket fra kinesisk blogger, disse var etter studentenes mening mer interessant enn resten av pensum. Tidligere har det vært en diskusjon om emnet har behov for en passende lærebok. Nå er faglærerne stortsett enig i at pensum heller må bestå av ”originale” uforarbeidede tekster av forskjellige sjangre.

For noen studenter var tekstene kanskje ikke vanskelig nok. De ønsker enda mer krevende tekster. Andre har utrykt behov for å gå dypere inn i tekstens grammatikk. Noen lærere snakket mer kinesisk i timene, noen gjorde det ikke. Dette er stort sett et spørsmål om håndtering av tekstene i timene og koordinasjon mellom lærene. Etterson det ikke var en felles lærebok, var det stort sett opp til hver enkelt lærer hvordan timene ble tilrettelagt.           

 

3. Muntlig eksamen

Emnet har en muntlig og en skriftlig eksamen som vurderingsform. De fleste synes muntlig eksamen var grei fordi den ble avholdt en kort stund etter studentene var kommet tilbake fra Kina. Men en del studenter var misnøyd med å skulle blir testet i tradisjonelle tegn. Det var sannelig nok at tekstene til muntlig eksamen innholder et par artikler som er skrevet på tradisjonelle tegn. Det er fordi disse artiklene står i kompendiet som studentene må lese mens de er i Beijing og vi forventer at de har lest det når de kommer tilbake. Problemet er at de ikke fikk så grundig innføring av tradisjonelle tegn som vi forventet. Artiklene står aller sist i rekkefølgen i kompendiet. De ble enten ikke ordentlig lest eller slett ikke lest. De som fikk slik en artikkel til muntlig eksamen var dårlig forberedte og følte at det var urettferdig at de skulle bli testet for noe som de aldri var blitt undervist i. 

Forslag:

Vi bør vurdere på ny om det fortsatt skal være krav for aktiv bruk av tradisjonelle tegn til muntlig eksamen for KIN 2110. Hvis ja, må vi koordinere med undervisningen i Beijing bedre og sørge for at tekstene med tradisjonelle tegn blir grundig lest.  

               

4. Skriftlig eksamen

Skriftlig eksamen er noe som storparten av studentene var misfornøyd med. En del studenter mener at 6 timer skoleeksamen er ganske fysisk krevende og kanskje alt for omfattende, men hovedproblemet for de fleste var eksamenens oppsetting.

Forslag:

Vi bør vurdere på ny målsetningen for skriftlig eksamen i KIN2110 samt eksamenens oppsetning. 

               

Generelt sett, selv om lærene har gjort et godt stykke arbeid, virker emnet KIN2110 i det hele tatt litt tilfeldig og ikke så sammenhengende. Problemet skyldes delvis den overordnede rammen som emnet har (10 studiepoeng), og delvis mangel på en klar definisjon av målsetning og studieprogresjon. Det trengs en grundig evaluering av studentenes behov etter et opphold i Beijing og et klart, realistisk mål for hvordan studentene kan gå enda et trinn opp gjennom kinesisk 4-forløpet.