Periodisk evaluering Vår 11

Emnet ble gjennomført etter planen. Undervisningen bestod av forelesninger og seminarer. Seminarene ble ledet av masterstudenter og ledet frem til en gruppebasert kvalifiseringsoppgave som ble levert i Wiki. Bruken av masterstudenter som gruppeledere og veiledere på kvalifiseringsoppgaven fungerte utmerket. Muligens var gruppene litt for store, slik at gruppen ikke ble ansvarliggjort som gruppe, og noe av meningen med bruken av Wiki (samskriving) ble litt borte. Videre er det mulig at færre studenter meldte seg til eksamen i KULH1050 vår 2011 (46) enn vår 2009 (55) pga. oppmøteplikt i gruppen og det kontinuerlige arbeidet med Wiki’en.
Emnebeskrivelsen gir et dekkende bilde av emne, og de justeringer som ble foreslått på leselisten i emnerapporten i etterkant av gjennomføringen av emnet i 2009 er nå innført. Emnet passer meget godt inn i emnegruppen, men bør suppleres av et emne om tilsvarende tematikk på mer avansert nivå.
 

Periodisk evaluering Vår 09

Emneansvarlig: John Ødemark

Administrativt ansvarlig: Ragnhild Kuløy

Pensum er godt sammensatt i forhold til emnebeskrivelsen.  Det legges vekt på to hovedpunkter. Trolldomsprosessene som retts- og sosialhistorisk fenomen og den mentalitet som lå til grunn for dem.

Litteraturen dekker begge tema – kanskje med en viss slagside mot litteratur som tilbyr sosial- institusjonshistoriske forklaringer. Med andre ord kunne det være mulig å legge balansepunktet noe mer i mentalitets og kulturhistorisk retning.  Forslagsvis kunne litteratur som S. Clark Thinking with demons og W. Stephens Demon lovers flettes inn for å få inn noe mer stoff om teologisk- og idehistorisk bakgunn i den lærde kulturen. Videre kunne man også tenke seg at eksempelvis C. Ginzburgs arbider om lange varigheter i oppfatningen av magi og trolldom hos leg og lærde kunne vært mer representert. Endelig kunne N. Giljes Heksen og humanisten tenkes som en innføringsbok på emnet.

Nevnte endringer kunne også ”spisse” emnets kulturhistoriske profil – på sikt bør vel emnet tenkes nøyere sammen med andre KULH emner ”på is” (svartebøker), på det frafallende KIS 1010, men også emner som fortelling og kultur (for eksempel Ginzburgs bruk av Propp og morfologisk analyse)

Emnebeskriven som for øvrig er meget god (men balansere de to nevnte hensyn) åpner i og for seg for en slik endring.

Leselisten forutsetter nok mye historisk bakgrunnskunnskap. Ideelt sett burde det bygge på KULH1001 og kunnskap tilsvarende KIS1010.

Gjennomføring vår 2009

Undertegnede fikk ansvar for emnet i desember 2008 – uten mulighet til å endre leselisten. Valget ble å ”spisse” undervisningen inn mot den delen av leselisten/pensum som tar for seg trolldom og magi som et spesifikt kulturhistorisk forståelses- og tolkningsproblem hvor jeg følte meg mest kompetent (også dette er tung inne i emnebeskriven).[1]

Semesteroppgaven tok utgangspunkt i dette problemområdet – og undervisningen ble lagt opp med dette som gjennomgående ”prisme” (jf. vedlagt forelesningsplan og sensurinstruks). Seminarundervisningen ble også knyttet til denne problematikken – her ble det arbeidet med den lille oppgaven som tok utgangspunkt i en arkivtekst – som et ”springbrett” over i den store oppgaven.

Emnet har hatt mer undervisning enn vanlig, bl.a. med innvielsen av Trolldomsarkivet og tilhørende seminar med gjesteforskere på undervisningsplanen.

På bakgrunn av egne og de andre undervisningskreftenes kvalifikasjoner virket opplegget velfundert. Mange (av de relativt få) studentene som har besvart evalueringen er imidlertid misfornøyde med opplegget – og særlig forelesningene. Det er derfor mulig at opplegget ble litt for vanskelig (inkludert semesteroppgaven) og at studentene ble litt for ”fristilt” i forhold til leselisten (men her var det i utgangspunktet satt opp flere forelesninger som ikke forholdt seg til det å dekke leselisten, men presenterte ny forskning).

På den andre siden var resultatene karaktermessig meget gode – så med eksamensbesvarelsene som målestokk kan man si at læringsmålene ble nådd i stor grad (jf. karakterutskrift). Det er mulig at denne todelingen i de som fikk sterke karakter og uttrykte at de var fornøyde med opplegget – kan knyttes til

1.      til et skille mellom erfarne og mindre erfarne studenter

2.      og/eller et skille mellom studenter med bakgrunn i kultur og idefag og usortere andre (emnet er åpent, men forutsetter relativt gode kulturhistoriske bakgrunnskunnskaper)

Her har jeg imidlertid ingen indikasjoner.

Det var en student som ba om begrunnelse og en som klaget.

Når det gjelder infrastruktur, administrasjon og andre omstendighet har dette fungert utmerket.