Tema for v?ren 2024
Sammenligning
Kulturforskning kan sies ? v?re tuftet p? sammenligning. Fagdisipliner som folkloristikk, etnologi og antropologi har helt fra sin begynnelse organisert innsamling og teoriutvikling p? m?ter som har gjort det mulig ? sammenligne menneskelige erfaringer, ytringer, handlinger, tekster og produkter. Mye av det kulturhistoriske materialet som finnes i arkiver og samlinger er dermed samlet, kategorisert og forst?tt gjennom ulike former for komparasjon. Men sammenligningene er ikke statiske. Teoretisk utvikling fordrer ogs? at materiale settes sammen, eller sammenlignes, p? nye m?ter. Med det vektlegges ogs? andre sammenlignbare egenskaper ved materialet og dermed endres ogs? kilders betydning.
Sammenligninger, eller sammenligningenes resultater, er ogs? gjenstand for faglig og tverrfaglig kritikk. Hva er sammenlignbart? Hva b?r og b?r ikke sammenlignes? Hvem kan og kan ikke gj?re sammenligninger?
Muligheter for sammenligning i kulturforskning har sammenheng med innsamlingsmetoder og kulturhistoriske teorier, men ogs? teknologiske muligheter. Hvilke muligheter skiller for eksempel 1800-tallets omfattende, men private, samlinger av kulturhistorisk materiale, mellomkrigstidens arkivdrevne innsamlingsprosjekter og v?r tids digitale samlingsprosjekter? Hvilke muligheter gir arbeidsmetodene for sammenligning og hvordan ble og blir disse mulighetene utnyttet?
I h?stens emne skal vi bli bedre kjent med hvordan kulturhistorisk forskning har arbeidet med og tenkt om sammenligning, hvordan ulikt materiale sammenlignes og hvordan sammenligninger har preget materialet kulturforskere arbeider med. Vi skal arbeide med ulike typer materiale med henblikk p? hvordan sammenligning preger hvordan materialet blir konstruert, hva som blir synlig og mindre synlig gjennom spesifikke metoder for sammenligning, hvilke sammenligninger som muliggj?res i forskjellige typer samlinger og noen av de m?tene ulikt materiale har blitt sammenlignet. Hvordan skaper sammenligninger kultur? Hvordan skaper kulturhistorien sammenligninger? Hvordan blir sammenligninger kulturhistorisk kildemateriale og hvordan preger de hvordan vi skriver kulturhistorie?
Tema for v?ren 2023
Arktisk kolonialisme
Arktis blir ofte tenkt p? som den ytterste nordlige utpost. Arktis er ?de, den ytterste grensen for menneskelig kultur og stedet hvor menneskelig kultur m? gi tapt for naturkreftene. Samtidig er det ingen fast definert grense for hva som er Arktis. Noen definisjoner baserer seg p? geografiske avgrensninger, andre p? klimatiske forhold. Samtidig er ikke Arktis, eller har v?rt, fritt for menneskelig aktivitet. Arktis omkranses n? av ?tte nasjoner: USA, Canada, Danmark, Finland, Norge, Sverige og Russland.
De nordlige omr?dene i alle disse landene har v?rt befolket i uminnelige tider. I dag regnes det med over 40 ulike folkegrupper i de arktiske omr?dene, med mellom 40 og 90 ulike spr?k. Alle med sine egne komplekse historier. Alle landene som omkranser Arktis, samt stormakter som Frankrike og Storbritannia, har sine koloniale historier i omr?dene.
I 1751 ble riksgrensa mellom Danmark-Norge og Sverige trukket, gjennom samiske regndriftsomr?der. Misjonskollegiet i K?benhavn ble stiftet i 1714, blant annet for ? organisere misjonsvirksomhet mot samene i nord og p? Gr?nland. I 1721 etablerte ekspedisjonen ledet av Hans Egede den f?rste faste kolonien p? Gr?nland. Fra 1728 etablerte Egedes misjon seg i det som senere ble Gr?nlands hovedstad, Nuuk. I 1733 fikk den transnasjonale Br?dremenigheten ogs? etablere seg her, med sine forbindelser b?de til sitt hovedsete i Herrnhut i Sachsen og misjonsstasjoner i en rekke andre kolonier.
I ?rene etter f?rste verdenskrig ble en rekke av de arktiske landomr?dene underlagt nasjonal suverenitet. Norge ble tildelt overh?yhet over Svalbard og Jan Mayen i henholdsvis 1925 og 1929. Canada ved tok offisielt sin sektor i 1925, Sovjetunionen erkl?rte overh?yhet over sin sektor i 1925. I 1931 okkuperte til og med nordmannen Halvard Devold en liten del av Gr?nland, men etter dom fra den internasjonale domstolen i Haag ble hele Gr?nland i 1933 tilkjent dansk suverenitet. Polarekspedisjonene p? slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet m? ogs? sees i lys av nasjonenes kamp om herred?mme over Arktis.
Historier om Arktis har ofte blitt skrevet med nasjonale fortegn. Dansk Gr?nlandshistorie, Norsk polarhistorie og samenes historie er alle skrevet med perspektiver avgrenset av nasjonalstater, mens antropologiske og folkloristiske studier av befolkningen har skapt et bilde av tidl?se urbefolkninger. I de siste ?rene har dekoloniale perspektiver blitt mer framtredende i akademia, mens postkoloniale teorier har blitt utforsket siden 1980-tallet. Begge gir viktige kritiske perspektiver til kulturhistorisk forskning. Dette gjelder ogs? Arktiske kulturhistorier.
?rets tema vil kretse om Arktis, den arktiske koloniale historien, kulturer og kulturm?ter i Arktis. Et bredt utvalg av mulig kildemateriale fra n?r og fjern fortid vil bli presentert. Kan dekoloniale og postkoloniale perspektiver kaste nytt lys over dette materialet? Kan vi skrive nye arktiske kulturhistorier?
Tema for v?ren 2022
?Overtro?, vitenskap og kulturell identitet
I dag refererer “overtro” vanligvis til uvitenskapelig og feilaktig kunnskap om
naturen og naturens virkem?ter, som tro p? trolldom eller gale oppfatninger
om sykdom og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录. Mye av det materialet som er bevart i
kulturhistoriske arkiver som Norsk folkeminnesamling (NFS) har opprinnelig
v?rt klassifisert som ?overtro?. Men selv om dette materialet representerer
?vitenskapelige feiltagelser? har det ogs? blitt sett som verdifullt som
kulturarv (en kilde til v?r kulturelle identitet) og som kulturhistorisk
dokumentasjon (en kilde til hvordan folk tenkte f?r).
Eksempelvis understreket R. Christiansen (NFS f?rste arkivar), at norske
innsamlere som forsynte NFS med nedskrevet muntlig materiale fra norske
bygder m?tte huske at det de samlet hjemme “hadde paralleller hos
naturfolkene”. Slik representerte den kunnskapen som ble samlet inn i
norske bygder b?de en lokal kulturarv og en antropologisk dokumentasjon
av hele menneskehetens kognitive utvikling.
I dette emnet fokuserer vi p? brytninger og strid mellom ?overtro? og ?sann
kunnskap?, tradisjon og modernitet, kultur og vitenskap, fra og med
reformasjonen og den vitenskapelige revolusjon frem til i dag. Du kan velge
? jobbe med ulike kildegrupper som blir presentert i undervisningen:
eksempelvis eldre kilder om trolldom, djevelbesettelse og
sykdomsforst?elser – eller samtidsmateriale om hvordan ideer om kultur og
kulturforskjell har blitt brukt til ? forklare utbredelsen av COVID 19 i
Norge. Den kultur- og kunnskapshistoriske tematikken og ulike
kildegrupper vil bli presentert i undervisning, men emnet forutsetter ogs?
stor grad av selvstendig arbeid med det valgte kildematerialet og
bacheloroppgaven.