Kommentar til pensumplanen (20.12. 2011)
Det er aktuelt å endre pensumplanen noe. Artikkelen om kjønn og lesning kan bli erstattet med nyere artikler. Det kan også bli tatt hensyn til studenters ønsker når undervisningen starter.
Fagbok
Penne, Sylvi: Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole, 2010, s. s. 28–123. Oslo: Universitetsforlaget.
Persson, Magnus: Den goda boken. Samtida föreläsningar om litteratur och läsning, 2012, kap. 1,2,4,5 og 9. I alt 102 s. .
Skjønnlitteratur
Khemiri, Jonas Hassen: Ett öga rött, 2003 eller nyere utg.. Stockholm: Norstedt.
Artikler i kompendium
Dahl, Per: “Kanon, klassikere og kritiske udgaver”, i Burman, Lars og Barbro Ståhle Sjönell (red): Text och tradition. Om textedering och kanonbildning. Svenska Vitterhetssamfundet, Stockholm 2002, s. 77–101.
Guillory, John: ”Canon”, i Lentricchia, Frank & Mc Laughlin, Thomas: Critical Terms for Literary Study. The University of Chicago Press 1990, s. 233–249.
Hvistendahl, Rita: ”Unge lesere fra språklige minoriteter. I Bråten, Ivar (red.): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo 2008, s. 147–168.
Iser, Wolfgang: ”Tekstens appellstruktur”, i Olsen, Michel & Kelstrup, Gunver: Værk og læser. En antologi om receptionsforskning. Kbh.: Borgen 1981, s. 102–133.
Malmgren, Lars-Göran: "4. Teorier om litteraturreception - läsarens och textens reportoar", "6.2 Läsutviklingens perioder", Åtta läsare på mellanstadiet. Litteraturläsning i ett utvecklingsperspektiv. Lund 1997, s. 74–83. 106–119.
Mortensen, Klaus P.: ”Dannelse på dansk. Litteraturhistorieundervisning og (selv)refleksivitet”, i Dahlsgaard, Inge et al (red.): Midt i ræset. Kbh.: Dansklærerforeningen, 1998, s. 37–71.
Roe, Astrid: “Who killed the young man? 15-year-olds' responses to a fable.” I K. Nauclér (ed.): Papers from the Third Conference on Reading and Writing [= Working Papers 50. Lund University, Dept. of Linguistics and Phonetics 2002, s. 33–45.
Schou, Søren: ”Litteraturhistorie og narration”, i Bredsdorff, Thomas & Finn Hauberg Mortensen, red.): Hindgavl Rapport: Litteraturteori i praksis. Odense Universitetsforlag 1995, s. 15–25.
Selj, Elisabeth: "Utfordringer ved narrativ tekstskriving når norsk er andrespråk" i Nordand.Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, 2010, nr. 5, Fagbokforlaget, s. 35-59.
Ullström, Sten-Olof: "Röster och stereotypier i litterära studentuppsatser - om litteraturundervisningens villkor förr och nu", i Moira Linnarud, red., Perspectives on Language and Learning. Karlstad: Karlstad University Press 2004, s. 43–56
Ullström, Sten-Olof: "Frågor om litteratur - om uppgiftkulturen i gymnasieskolan", i Lena Kåreland (red.): Läsa bør man ...? Stockholm: Liber 2009, s. 116-143.
Wallgren, Thomas: ”Från teksttolkning och resepsjonsestetik till en teori om estetisk verkan”, i Elise Seip Tønnessen og Eva Maagerø (red.): Tekstblikk. Kbh. 1999, s. 62–73
Aarnes, Sigurd Aa.: ”Wergelandskultusen som nasjonsbyggende faktor”, i Å dikte en nasjon. Artikler om norsk litteratur. Universitetet i Bergen 1997, s. 163-176
Artikler og utredninger som er elektronisk tilgjengelig
Adelmann, Kent: : "“Lyssnandets funktionella analfabeter. En introduktion til lyssningens ABC" i Texter om Svenska med didaktisk inriktning, 2009, s. 15-24. Hele boken .
Calvino, Italo: "Why read the classics" i New York Review of Books, 1986. http://www.nybooks.com/articles/archives/1986/oct/09/why-read-the-classics/?pagination=false&printpage=true.
Dias, Patrick: "Literary Reading and Classroom Constraints: Aligning Practice with Theory" i Judith Langer (ed): Literature instruction. A focus on student response,, 1992, s. s. 131-162.. HELE BOKEN.
Höegh, Tina: "Mundlig fortolkning – kreativ praksis i litteratur- og sprogundervisningen" i Acta Didactica Norge, 2012, no 1. Art. 4 . Tekst.
Kjærnsli, Marit og Astrid Roe: _På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009, 2010. Kap 3 og 4, s. 59-117. PISA 2009.
Langer, Judith A.: "Rethinking Literature Instruction" i Judith A. Langer (ed.): Literature instruction. A focus on student response, Urbana 1992. s. 35-53.
Probst, Robert E., "Five Kinds of Literary knowing, i Judith A Langer, ed., Literature instruction. A focus on student response, Urbana 1992. s. 54-77.
Kjærnsli, Marit og Astrid Roe: _På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009, 2010. Kap 3 og 4, s. 59-117. PISA 2009.
Skriver, Svend: ". ’”Det var ikke særlig slemt at læse den’. En empirisk undersøgelse af romanen i klasserummet”" i Acta Didactica Norge, 2011,Vol. 5,nr.1, art. 4. ¨Tekst.
Steinfeld, Torill : "Norsk kanon og kanondannelse historiske linjer, aktuelle konflikter og utfordringer", i TijdSchrift voor Skandinavistiek, 2009, s. 167-191.
Tepper, Steven J. "Fiction Reading in America: Explaining the Gender Gap", i Poetics, 2000, 255-275. "Tekst":http://www.vanderbilt.edu/curbcenter/2004/09/1109/
Ullström, Sten Olof: "Strindbergsbildens förvandlingar i gymnasiet", Tidskrift för lärarutbildning och forskning, Tema litteraturdidaktikk, nr 4 2002/nr 1 2003, s. 75-88. Kommentar: Man må laste ned nummer 4.
Artikler i mappe på Fronter-siden for emnet
"Litteraturdidaktikk" i P.T.Andersen, G.Mose, T. Nordheim (red) Litterær analyse.En innføring.
Alloway, Nola & Gilbert, Pam: “Boys and Literacy. Lessons from Australia", i Gender and Education 1/1997,s. 49–59. Elektronisk versjon tilgjengelig via UB. UTGÅR.
Millard, Elaine: “Differently Literate. “Gender Identity and the Construction of the Developing Reader” , i Gender and Education 1/1997, s. 31–48. Elektronisk versjon tilgjengelig via UB. UTGÅR.
Læreplaner
Studentene må kjenne til forslag til endret læreplan i norsk, særlig kompetansemålene for grunnskolens øverste klasser og vidferegående skole, samt ha et visst kjennskap til planene for dansk- og svenskfaget.
Forslag til endret læreplan i norsk