Tema h?sten 2020: Holocaust i norsk litteratur

I v?r feiret Norge 75 ?r siden frigj?ringen. I ?r er det ogs? 75 ?r siden holocaust, og siden s? mange fikk vite sannheten om de tyske konsentrasjonsleirene og om deres familiers skjebne. Dette emnet tar for seg et utvalg tekster som belyser ulike fremstillinger av holocaust i norsk litteratur. J?dene som gruppe er en nasjonal minoritet som var utestengt fra Norge p? prinsipielt grunnlag i perioden 1814 til 1851, og som gjennom historien har blitt utsatt for stereotype fremstillinger og antisemittisme. Motforestillingene mot j?dene i Norge kulminerte i arrestasjon, deportasjon og tilintetgj?relse under andre verdenskrig. Kurset tar for seg fremstillinger av holocaust i norsk litteratur i ulike sjangere, skrevet av j?diske og ikke-j?diske norske forfattere fra den f?rste etterkrigstiden og til i dag.

Kurset gir anledning til ? vurdere forholdet mellom kj?nn, minoriteter og kanoniseringsprosesser, blant annet ved ? stille sp?rsm?l ved hvorfor kvinnelige norske j?ders erfaringer og tekster har f?tt s? liten plass i norsk offentlighet og i forskningen. Dette gjelder for eksempel for forfatterne Elsa Dickman og Eva Scheer og deres tekster. Kurset gir ogs? anledning til ? studere sakprosa og fiksjonslitteratur om hva som skjedde med j?dene under krigen, gjennom b?ker som Herman Sachnowitz¡¯ Det ang?r ogs? deg (1976), Espen S?byes Kathe, alltid v?rt i Norge (2003) og Marte Michelets Den st?rste forbrytelsen (2014), og hvordan dette har p?virket dem og deres familier i ettertid, blant annet gjennom fortielse og stillhet, gjennom b?ker som Merethe Lindstr?ms Dager i stillhetens historie (2013) og Irene Levins Mor, jeg og tausheten (2020). Pensum har et omfang p? 6¨C8 verk (ett ekstra verk for masterstudentene) samt et fagpensum p? omkring 300 sider.