Under kolonitida var La Capitanía General de Chile en utkant som ble viet ganske lite oppmerksomhet fra den spanske kronens side. Etter uavhengigheten skiller Chile seg ut i en latinamerikansk sammenheng fordi landet ganske tidlig klarte ? etablere en nasjonalstat med politisk stabilitet. Det var et konservativt regime hvor demokratiseringen gikk langsomt, men ogs? sikkert framover. P? 1900-tallet framsto landet som kontinentets kanskje mest solide og velfungerende demokrati helt til milit?rkuppet i 1973.
Hvorfor oppn?dde Chile politisk stabilitet s? tidlig? Hadde Chile en sterk stat sammenlignet med andre latinamerikanske land? Hvorfor utviklet det seg sterke politiske partier i Chile? Hvordan har ?konomiens avhengighet av kopperproduksjonen p?virket landets utvikling?
Et annet viktig s?rtrekk med Chile er at sv?rt ulike samfunnsmodeller har blitt pr?vd ut. Er Salvador Allendes regjering i Chile det eneste eksempelet i verdenshistorien p? en marxistisk regjering som kom til makten gjennom et valg innenfor rammen av et liberalt demokrati? Er Chile under Pinochets diktatur det landet i verden som har g?tt lengst i ? gi markedskreftene fritt spillerom?
Pensum:
- Skidmore, Smith & Green: Modern Latin America, s. 268-295
N?kkelord:
| Diego Portales | Stillehavskrigen | Frente Popular |
| Carlos Ibá?ez | Det kristeligdemokratiske partiet (PDC) | Salvador Allende og Unidad Popular |
| Augusto Pinochet | "the Chicago Boys" | La Concertación |
Oppgave til gruppene:
Vi vil i de siste tre rundene med gruppeundervisning arbeide med ? systematisere og oppsummere pensum p? emnet. Oppgaven best?r i ? fylle inn hendelser med ?rstall i en tidslinje som strekker seg fra 1800 til i dag. Dere har f?tt den utdelt eller dere kan laste den ned her.
En av hensiktene med ?velsen er ? f? oversikt over og forst?else av historiske perioder. Poenget er derfor ikke ? fylle inn flest mulig hendelser, men ? velge ut de mest sentrale hendelsene og gjerne de som markerer begynnelsen eller slutten p? en periode.
Konsentrer dere om de latinamerikanske landene. Deretter skal vi fylle inn Spania og Portugal uka etterp?, da disse to landene ogs? er tema for forelesningen.
P? seminarene skal dere jobbe i grupper og sammenligne hvilke ?rstall og hendelser dere har fylt inn i tidslinje og argumentere for hvorfor disse fortjener en plass i skjemaet. Vi skal slik arbeide oss framover mot en oversikt over historiske perioder p? tavla. Denne oversikten vil ikke bli noen fasit, det er arbeidet fram mot oversikten som er hovedpoenget.