Overganger til demokrati?
For litt over 30 ?r siden var s? og si alle iberiske og latinamerikanske stater diktaturer eller autorit?re regimer med alvorlige innskrenkninger i borgernes sivile og politiske rettigheter. Mellom 1975 og 1990 ble nesten alle iberiske og latinamerikanske land demokratiske - i hvert fall formelt sett. Hva betydde dette? Markerte den demokratiske overgangen slutten p? en periode i iberisk og latinamerikanske historie? Var det et varig brudd med anti-demokratiske politiske tradisjoner? Hvorfor skjedde disse overgangene akkurat da? Hva kjennetegner den politiske utviklingen i den iberiske verden i dag? Inneb?rer de nye venstre-regimene i Latin-Amerika en utdyping eller en uthuling av demokratiet?
Pensum:
- Fuglestad, Spania og Portugals historie, s. 252-264
- Wiarda; The Transitions to Democracy, s. 70-89
- Skidmore, Smith og Green, Modern Latin America, Chapter 13 "Dynamics of Political Transformations", s. 370-395.
- Hellinger, Daniel C. 2015 (2. utg.) Comparative politics of Latin America. Democracy at last?, kap. 7, s. 192-225
Anbefalt litteratur:
- Birmingham; A Consice History of Portugal, s. 185-203
N?kkelord:
Nellikrevolusjonen (Portugal) |
PSOE (Spania) |
Juan Carlos' rolle (Spania) |
Raul Alfonsín (Argentina) |
Jose Sarney (Brasil) |
presidentvalget i 1988 (Mexico) |
Menneskerettighetsbrudd og rettsoppgj?r |
Byr?kratisk-autorit?re stater |
Den kalde krigen i Latin-Amerika |
Siste seminar - en eksamensoppgave:
Etter ?nske fra mange studenter vil vi p? siste seminaret i IBER1501 jobbe med en tidligere eksamensoppgave. Jeg har valgt oppgave 3, fra h?sten 2015, fordi den er relevant for ukaS forelesning - Overganger til demokrati - og fokuserer i tillegg b?de p? den iberiske halv?ya og Latin-Amerika.
Oppgaven lyder som f?lger:
3) Redegj?r for overgangene fra diktatur til demokrati i den iberiske verden i perioden 1974-2000.
Sammenlign overgangene p? den iberiske halv?ya og i Latin-Amerika og dr?ft forskjeller og likheter.
Opplegget blir som f?lger:
1. Dere forbereder dere ved ? skrive ned punktvis hvilke elementer dere ville hatt med i en besvarelse. Det blir en slags disposisjon, men den b?r i tillegg inneholde relevante fakta (?rstall, hendelser, akt?rer) og argumenter (for eksempel, "slutten p? den kalde krigen var viktigere for demokratiseringen i Latin-Amerika" - forklare hvorfor og belegge med eksempler og evt. motargumenter)
2. Dere jobber i grupper og sammenligner deres punktvise besvarelser med det form?l ? komme fram til en felles besvarelse. Det er s?ledes en forutsetning at alle i gruppa har forberedt seg og har med et utkast med punkter. De studentene som ikke m?ter forberedt vil kunne jobbe sammen i en egen gruppe.
3. Vi oppsummerer punktene dere har kommet fra til i plenum og kommer fram til hvordan en god og solid besvarelse kan se ut.