IBER1501 - Introduksjon
Hva i all verden er ”den iberiske verden”?
Ikke føl deg dum hvis du ikke har hørt om ”den iberiske verden” før. Det er ikke en vanlig betegnelse verken på norsk eller andre språk. Det er heller ikke en betegnelse som forekommer ofte i faglitteraturen. Den er rett og slett valgt som tittel for dette emnet i mangel av noe bedre.Den iberiske verden omfatter de delene av verden der spansk og portugisisk (de mest utbredte av de iberoromanske språkene) snakkes. Det er da sammenfallende - grovt sett – med de delene av verden som over lengre tid var underlagt spansk og portugisisk styre. Den iberiske verden er med andre ord den iberiske halvøy (Spania og Portugal), Latin-Amerika (de landene på det amerikanske kontinent hvor spansk og portugisisk er offisielle språk) samt tidligere spanske og portugisiske kolonier i Afrika og Asia. Med en slik definisjon utgjør den iberiske verden mer enn 10% av verdens befolkning og enda mer av jordas beboelige areal. Den iberiske verden er altså her definert språklig. Men spørsmålet bør melde seg ganske raskt: har disse samfunnene noe annet felles enn språkene? Går det an å hevde at Spania, Portugal og deres tidligere kolonier i Afrika, Amerika og Asia har en felles kulturell arv? At de oppviser lignende økonomiske, sosiale og politiske trekk? Og, i så fall, hvordan henger dette sammen? Slike spørsmål utgjør en rød tråd i dette emnet. Og vi skal stifte bekjentskap med svært ulike måter å betrakte den iberiske verden på. Samtidig skal dette emnet gi en oversikt over iberisk og latinamerikansk historie fra ca. 1500 til i dag, med vekt på de største latinamerikanske statene (Brasil, Mexico, Colombia og Argentina) på 1900-tallet.
Hvordan skal jeg lese pensum?
Det fins mange måter å lese faglitteratur på og jeg kan ikke fortelle deg akkurat hvilken av dem som vil fungere best for deg på dette emnet. Det jeg kan gjøre, er å fortelle deg litt om hvordan jeg pleier å lese fagtekster selv. Du står helt fritt til å prøve og forkaste denne metoden. Det som uansett er viktig, er at du tenker gjennom hvordan du leser og lærer deg til å lese på en måte som gjør lesingen spennende og lærerik. 1. Jeg prøver først å finne ut hva som er hovedpoenget i teksten uten å lese den. Hvis det er en bok, ser jeg på forsida (illustrasjonene og tittelen), omtalen på baksiden og innholdsfortegnelsen. Jeg leser de første avsnittene i forordet og introduksjonskapittelet dersom det fins. Er det et oppsummerende kapittel eller en konklusjon kikker jeg på det. Er det en artikkel, leser jeg tittelen nøye, samt det første og det siste avsnittet. Jeg leser ofte også den første setningen i hvert avsnitt artikkelen gjennom, eller det første avsnittet i hvert kapittel av en bok. Når jeg har gjort det, prøver jeg å formulere hva hovedbudskapet eller argumentet i boka er. Ofte kan jeg på bakgrunn av dette også danne meg et bilde av hvordan resonnementet er bygd opp. 2. Dernest prøver jeg å finne ut hva jeg kan lære av boka. Hva inneholder denne teksten av informasjon, tolkninger, perspektiver og idéer som er nye for meg? Hvilke momenter kan jeg få bruk for seinere? Hva må jeg notere for å huske det til jeg trenger det? Dette er ofte den mest tidkrevende delen av lesingen, men som også er den man har mest igjen for. Jeg prøver å la meg rive med av teksten, og forsøke å forstå hva forfatteren formidler. Etter denne form for lesing må jeg som oftest revurdere og reformulere det jeg kom fram til under punkt 1. Det er naturligvis mulig å være kynisk. I og med at du skal ta eksamen i dette emnet, bør du tenke gjennom hva du vil ha bruk for til eksamen. Det er ikke meningen at du skal "kunne alt". Men det er heller ikke mulig for meg å fortelle deg i detalj akkurat hva du skal kunne. Med andre ord må du selv vurdere underveis hva du tror er viktig for deg å huske. 3. Så gjør jeg meg opp en mening om hvorfor forfatteren tar feil. Alle tekster er per definisjon feilaktige, subjektive, ufullstendige, upålitelige og tendensiøse. Jeg prøver å finne tekstens svakheter. Hvilke innvendinger kan reises mot teksten? Hva har forfatteren utelatt eller fordreid? Hvor er de logiske bristene i argumentasjonen? 4. Noe av det beste er å snakke med andre som også har lest teksten. Forbausende ofte har andre lesere en annen oppfatning. Hva har de fått ut av den som jeg ikke har sett? Hva har de lært av den? Hvordan oppfatter de tekstens argument? Jeg syns det er mer inspirerende å lese tekster som jeg vet at jeg skal snakke med om senere. Et godt råd er å danne kollokiver samme andre studenter på emnet. Et alternativ er å lese omtaler og kritikker av teksten. Det fins bokomtaler på nettet av flere av pensumbøkene, forresten...