Intertekstualitet er studiet av tekstlige forbindelser og grenseoppganger. Alle lesere har opplevd at en tekst, eller noe i teksten, minner om en annen tekst. Men hvordan snakker vi om forholdet mellom slike tekster p? en faglig m?te? Hvilke begreper skal vi bruke for ? beskrive repetisjoner, forskjeller og likheter mellom litter?re tekster? Hvor g?r grensene mellom sitat, allusjon, topos og plagiat? Og hva gj?r vi som fortolkere n?r deler av én tekst synes ? dukke opp i en annen tekst – som ogs? har en annen kontekst? Leseren som tror hun leser et autonomt litter?rt verk kan plutselig oppdage at hun m? avkode et sammensurium av mer eller mindre synlige tekstlige forbindelser, allianser, forskyvninger og polemikker for ? skj?nne hva som foreg?r. ?Til tross for at det er umulig ? kartlegge alle disse relasjonene, utgj?r de en avgj?rende forutsetning for spr?klig meningsdannelse,? heter det i Litteraturvitenskapelig leksikon (2007, s. 100).
H?stens teorikurs tar for seg slike problemstillinger i et historisk perspektiv. Vi tar utgangspunkt i tidligere tiders forestillinger om imitatio (litter?r etterligning) og tradisjon, f?r vi vender oss mot Bakhtins begrep om den dialogiske teksten og Kristeva og Barthes’ poststrukturalistiske begrep om intertekstualitet. Vi ser p? strukturalismens fors?k p? ? kartlegge tekstens overskridende sider, og ender opp i dagsaktuelle, multimediale feider om resepsjon, adaptasjon og appropriasjon. Underveis utforsker vi sp?rsm?l om hva det vil si ? v?re original i en intertekstuell verden, om poetisk minne, og om hvordan litteratur skaper litteratur. Den intertekstuelle teksten er en tekst som krysser grenser: mellom b?ker, forfatterskap, sjangre, medier og kulturer. Men kan
teksten noen gang reise for langt? Finnes det intertekstuelle tabuer?