Forbindelser mellom litter?re tekster er et fenomen like gammelt som litteraturen selv. Begrepet intertekstualitet er likevel relativt nytt. Dette kurset vil ta utgangspunkt i Julia Kristevas tilegnelse av Mikhail Bakhtins “dialogiske ord” og f?lge den begrepsutviklingen som har foreg?tt siden 1960-tallet og frem til i dag.
Hvordan henspiller litter?re tekster p? andre tekster? P? den ene side kan forfattere p? ulike m?ter bevisst la sin tekst relatere seg til tidligere tekster, s?kalt litter?r praksis. P? den annen side kan lesere tolke et sted i en tekst i relasjon til en annen tekst, det vi kaller tolkningspraksis. Men hvordan “oppdages” intertekstualitet? Hvilken funksjon og betydning har den for hvordan vi tolker et verk i sin helhet? I l?pet av semestret skal vi jobbe med b?de litteraturteoretiske problemstillinger og praktisk litter?r analyse.
P? pensum st?r teoretikere som Julia Kristeva, Gérard Genette, Roland Barthes, Jonathan Culler og Zo? Sadokierski.
De skj?nnlitter?re eksemplene vi skal diskutere i dialog med teorien, er fra blant annet Bibelen, Hamlet, Gullivers reiser, Forbrytelse og straff, Sult, Ringenes herre og Beloved. Utdrag fra disse b?kene vil bli distribuert underveis.
I tillegg er Olga Tokarczuks prisbel?nte roman Jakobsb?kene (2014) pensum. Eksempler herfra vil bli brukt gjennom hele kurset, og det er derfor en fordel om det meste av den er lest f?r kurset starter.
Ta kontakt hvis du lurer p? noe: k.a.grimstad@ilos.uo.no
Semesterspesifikke l?ringsm?l
- god kjennskap til ulike teorier om intertekstualitet som litter?r praksis og tolkningspraksis
- kunnskap om begrepets historiske utvikling fra 1900-tallet til i dag
- ?velse i kritisk ? kunne vurdere ulike former for intertekstualitet i skj?nnlitter?re tekster
- trening i ? redegj?re for og utvikle en argumentasjon i lys av en problemstilling relatert til intertekstualitet