Den andre del av 1700-tallet regnes som en periode som markerer overgangen fra ”det gamle regime” og dets stabile sosiale og politiske hierarkier til en hylling av fornuft, frihet og demokrati, og det myndige menneske. I dette ?rhundret lanseres en rekke moralfilosofiske ideer hvor det grunnleggende premisset er at menneskene b?r tilstrebe et lykkelig ekteskap mellom fornuften og f?lelsene. Skj?nnlitteraturen viser imidlertid at vel s? ofte vrenges dette idealet om fornuft og f?lelser i sann forening om i det motsatte, nemlig i bitre motsetningsforhold, bemerkelsesverdige misforst?elser eller fryktelige kollisjoner. For denne tiden, som var s? opptatt av kommunikasjon, toleranse og gjensidig forst?else, var misforst?elsen, intoleransen, og hatet aldri langt unna, og en trussel litteraturen aldri blir trett av ? beskrive. Slik viser det seg at litteraturen fra denne tiden i b?de sitt innhold og sin form viser frem ?yeblikkene hvor fornuften sl?r sprekker, hvor autoritetene faller, men hvor de istedenfor ? munne ut i friheten og fornuftens regimer, etterlater et tomrom som fylles av t?ylesl?se lidenskaper, forbryterske impulser, mord, selvmord og anarki.
I dette emnet skal vi lese noen sentrale litter?re og teoretiske tekster, hentet fra ulike spr?k og i ulike genre, skrevet i denne mangefasetterte perioden. Felles for tekstene er at de f?r frem spenningsfylden som s?rpreger perioden mellom fornuft og f?lelser, opplysning og irrasjonalitet. Vi vil komme inn p? sentrale fenomener som spr?kets opprinnelse, overgangen fra et mimetisk til et ekspressivt kunstsyn, ”Sturm und Drang”, og det sublime, for bare ? nevne noe.