I v?re dager er ulike former for motstand og oppr?r h?yt oppe p? agenden hos mange akt?rer, og knyttes til et stort spekter av problemomr?der som ?konomi, ?kologi, fordelingspolitikk, nasjonal tilh?righet, kj?nn, rase og sosial identitet.
Med utgangspunkt i et bredt sammensatt skj?nnlitter?rt materiale, med romaner, dramatikk og lyrikk, samt et knippe teoretiske bidrag s?ker dette seminaret ? kartlegge problemomr?der og diskutere prinsipielle sp?rsm?l knyttet til det mangesidige begrepet om motstand: fra motstand under okkupasjon og undertrykkelse til moderne motstandsbevegelser av forskjellig art.
Motstand kan tenkes som et sentralt anliggende i v?r sivilisasjon og kultur. Litteraturen speiler motstandsbegrepets mangfold, fra Skram til Bj?rneboe, Hoel til Duras, Nordahl Grieg til Mengiste, og ikke minst i en rekke poetiske verk, med konkret og historisk motstandslyrikk s? vel som oppr?rsk samtidspoesi (Akhmatova, Celan, Césaire, Eluard, Hagerup, Yayha Hassan, Halldis Moren Vesaas, Arnulf ?verland): I alle omr?der hvor motstanden aktualiseres st?ter man p? makt som et felles punkt for refleksjon. Motstand er en immanent del av alle former for makt; der det er makt, er det alltid motstand, skriver Michel Foucault.
Teoretisk behandling av motstandsbegrepet, fra Etienne de la Boétie og Immanuel Kant til mer moderne bidrag av bl.a. Albert Camus, Simone de Beauvoir, Pierre Clastres, Roland Barthes, Michel Foucault, Gilles Deleuze, Fran?oise Proust, Barbara Stiegler og Roberto Esposito supplerer og tilrettelegger for litter?re refleksjoner. Interessant er ogs? strategier for avst?else og ikke-bekreftelse som motstand.
Seminaret og emnet Litteratur og motstand er s?ledes tenkt som en utforskning av spenningen mellom p? den ene siden motstand som et begrep og fenomen, der makt/motstand har gjensidige betingelser, og p? den andre siden motstand som et kollektivt og kulturelt begrep, med historiske forutsetninger. Litteraturen fanger opp motstandsfenomener p? et priviligert vis, og i denne sammenhengen blir ogs? litteraturens egen motstandskraft belyst: Hvordan kan litteraturen formidle h?p og skape et vern mot onde og diabolske krefter som banker p? d?ren, krefter som vil utnytte og undertrykke?
Slik forst?tt vil en viktig del av seminaret g? ut p? ? unders?ke hva som skaper motstand i s? mange ulike former. De historiske og objektive perspektivene henger sammen med de subjektive, b?de i utveksling og distinksjon.