Litteratur og psykoanalyse
Psykoanalysen har alltid hatt stor affinitet til litteratur. Sigmund Freud var selv opptatt av litteratur, og betraktet skj?nnlitter?re forfattere som sine "verdifulle allierte". Spr?k og narrativitet er p? mange vis sentralt for psykoanalysen. If?lge Lacan er begrepene metonymi og metafor grunnleggende i v?rt psykiske liv, og Kristeva fokuserer p? forholdet mellom det symbolske og det semiotiske. Psykoanalytisk terapi kan for sin del tenkes som en re-narrativisering av en persons liv. Psykoanalysen er blitt karakterisert som en "mistankens hermeneutikk", opptatt som den er av mening som er skjult, fornektet eller fortrengt, og som i forkledning virker gjennom andre betydninger. For litteraturvitenskapen har psykoanalysen betydd mye i forbindelse med tekstfortolkning og forst?else av litteraturens relasjoner til subjekt, kj?nn, milj?, samfunn og kultur. I v?r post-freudianske tid kan psykoanalytisk tiln?rming til litter?re tekster tidvis fremst? som reduktiv, men p? et teoretisk plan er psykoanalysen fremdeles viktig.
M?let er p? den ene siden ? belyse litteraturens – og fiksjonens – betydning for psykoanalysen, og p? den andre siden psykoanalysens posisjon i litteratur og litteraturvitenskap.