Sammen med ?kt kunnskap om de alvorlige forstyrrelsene i ?kosf?ren under senkapitalismen har ?kokritikk vokst frem som et akademisk felt siden 1990-tallet. Den gjorde seg fra starten gjeldende som et slags tekstlig naturvern hvor det handlet om ? skrive ikke-antroposentrisk om naturen, for slik ? tilskrive den rettmessig verdi. Utviklingen fortsetter med en mer teoretisk, filosofisk, spr?kkritisk og problematiserende tiln?rming til de sentrale begrepene som former v?r v?ren i verden, som ?natur?, ?menneske?, ?dyr?, ?villmark?, ?kultur?, ?teknologi? og s? videre. ?kokritikere kritiserer antroposentrismen i kulturen s? vel som i ?kostudiene. En ny tenkning om dyr og planter tilskriver det ikke-menneskelige egenverdi og evne til handling, og fordrer, for eksempel, nye teorier om spr?k og mellomartskommunikasjon. Kj?nn, rase og andre dominansforhold blir unders?kt i et ?kologisk perspektiv. En fors?ker ? overkomme problemene med de store m?lestokkene i tid og rom som kreves for ? forestille seg global oppvarming. N? er ?kokritikken inne i et stadium hvor dens prim?re anliggende er v?r m?te ? forholde oss til det som er i ferd med ? skje. Hvordan kan vi tenke og tale for ? kunne forestille oss og erkjenne rekkevidden av den p?g?ende ?kokrisen, finne l?sninger og sette dem ut i livet?
?Moderne ?konomiske strukturer har p?virket milj?et p? en drastisk m?te. Hittil har de hatt like ?deleggende virkning p? selve tenkningen?, skriver Timothy Morton I The Ecological Thought, hvor han vil fremme en poetisk og kritisk tenkning som evner ? erkjenne omfanget av den p?g?ende ?kologiske krisen. Denne ?kologiske tenkningen er ikke en gammel, tapt tenkning, men en som er moderne, selv om moderniteten har hindret den. Den er overalt, som et virus, hvis en begynner ? tenke den. Den best?r i ?? forbinde prikkene og se at alt henger sammen? (Morton 2010: 1). Den foreg?r ikke bare i hodet, men er en praksis og en prosess hvor en blir fullstendig bevisst menneskets forbindelser med andre vesener – dyr, planter, mineraler. ?Til syvende og sist omfatter dette tenkning om demokrati. Hvordan ville et virkelig demokratisk m?te mellom likeverdige vesener se ut, hva ville det v?re – kan vi forestille oss det?? (Morton 2010: 7). Den ?kologiske tanken er ?et stort, flokete nett (mesh) av forbindelser uten bestemt senter eller ytterkant. [… Den] sprer seg til sp?rsm?l om kyborger, kunstig intelligens, og den ureduserbare usikkerheten om hva som regnes som en person? (Morton 2010: 8). Den er en stor tenkning fra en posisjon i kosmisk tid og rom hvor nettet av forbundne livsformer og ting er alt som er. Det er en m?rk tanke som avsl?rer at en selv alltid er del av det problemet en s?ker ? l?se. Den er fremtidens enn? ikke fullt ut tenkte tanke som kaster sin skygge over n?tiden.
Den ?kologiske tanken springer ikke ut av h?pl?shet og apokalyptiske scenarier. Den insisterer p? ?kokrisens dystre fakta for ?pent og utforskende ? s?ke ny forst?else og muligheter for l?sninger. Den ?kologiske tanken har ingen doktrine, ingen grense og ingen metode. For Nietzsche utl?ste Guds d?d en munter vitenskap hvor alt m?tte tenkes p? nytt. N?r n? det antroposentriske mennesket m? avg? en h?yst fortjent d?d, vil den ?kologiske tanken og den nye symbiotiske vitenskapen ?pne for samme slags munterhet og glede.
Den ?kologiske tanken kan ogs? betraktes som et lys som fremtiden kaster over den dunkle samtiden. Lyset er generert av den ?kologiske tanken selv, som gj?r det sterkere, klarere, varmere og videre og bedre egnet til ? belyse det vesentlige. ?kokritikk er ?kologisk tenkning.
M?let med dette emnet er f?rst ? gi en generell introduksjon til ?kokritikken som felt. Dernest vil vi lodde dypere i den ?kologiske tanken, slik Timothy Morton legger den frem. Gjennom arbeidet med utvalgte litter?re verker vil vi utforske og engasjere oss i den ?kologiske tanken som litteraturkritisk praksis og prosess, gj?re den til v?r egen, og ?ve oss opp i ? bruke den. De valgte verkene spenner over en stor tidsperiode, flere spr?k og sjangre.