Ang.: §Ü§Ñ§Ü §Ò§í §ß§Ö/§é§ä§à§Ò§í §ß§Ö ¡­

Ang.: §Ü§Ñ§Ü §Ò§í §ß§Ö/§é§ä§à§Ò§í §ß§Ö (pensumkompendiet s. 32-33). Under de vilk?r som er beskrevet p? s. 32 ser det ut som om §Ü§Ñ§Ü §Ò§í §ß§Ö og §é§ä§à§Ò§í §ß§Ö er helt synonyme. Som vi s? p? forelesningen forrige gang virker det som om dette i praksis likevel ikke er tilfelle. Etter en del unders?kelse har jeg funnet ut f?lgende: I teorien er uttrykkene synonyme. N?r det gjelder oversettelsessetningene 45, 46, 47, kan begge uttrykkene brukes i teorien, med samme betydning. Imidlertid lyder ikke alle setningene like godt med §é§ä§à§Ò§í §ß§Ö, s?rlig ikke 46 og 47. Fra universitetshold i Moskva har vi f?tt opplyst at §é§ä§à§Ò§í §ß§Ö kanskje kan brukes, men ikke kan regnes som litter?r norm. Moralen blir derfor: i uttrykk som er beskrevet under dette punktet l?nner det seg for ? v?re p? den sikre siden ? bruke enten §é§ä§à + presens/futurum eller §Ü§Ñ§Ü §Ò§í §ß§Ö, med mindre du er helt sikker p? at §é§ä§à§Ò§í §ß§Ö kan passe ¨C for eksempel ved at du selv har sett det brukt av russere.