Nytt denne uken
Video iPod-lansert
ikke-nyhet varsler (kanskje) om
nye tider
Sm?plukk:
Anarchy Online angrepet
(DoS-angrep)
hevn for ? fjerne ?konomiske
goder?
Google utvider sin
print-satsning i Europa
voldsraten blant unge i USA har
sunket de siste ?rene:
Sm?plukk forts.
Forrige gang
kort om syndikering
pinlig, men det heter
syndikering, ikke syndikalisering som jeg brukte forrige gang
nettverkssamfunnet
nettverkseffekten
virtuelle fellesskap
digitalt demokrati
Denne gang
forts. nettverkssamfunnet
digital organisasjon
rettighetsproblematikk
sensur
personvern
digital divide
oppsummering
Digital organisasjon
webers beskrivelse:
hierarkisk autoritet
regulert arbeidsdeling
formelle regler for
arbeidsoppgaver
ikke individuelt eierskap til
ressurser
rekruttering basert p?
kvalifikasjoner
nyere: organisasjoner beskrevet
ut fra dets informasjons- og kommunikasjonssystemer
Organisasjoner og Internett
organisasjoner forst?tt som
kommunikasjonsnettverk
medier bestemmer effektiviteten
nye medier gir nye rutiner,
muligheter og virkninger og p?virker derigjenom organisasjonen som helhet
internett brukes til det meste
av intern og ekstern kommunikasjon mellom personer
epost, video-konferanser etc.
internett-/web-teknologi brukes
i h?ndtering av ressurser
dokumenth?ndtering
intranett/ekstranett
Nettverksorganisasjoner
mindre byr?krati og hierarki
betydningen av smarte
relasjoner
jfr. nettverkseffekten
fleksibilitet
internett et medium for
organisering
jfr Castell om organisering av
sosiale bevegelser og internett
Castell om ?the network
enterprise?
firmaet: sentral enhet for
akkumulering av verdier, strategisk ledelse etc.
firmaets virksomhet: utf?rt av
adhoc-nettverk
behovsstyrt
fleksibilitet
avhengig av nettverksteknologi
kundeorientert (del av
nettverket, s? ? si)
kunnskapsintensitive
Castell om ?the network
enterprise?
stiller krav til arbeidsstokk
kompetanse
videreoppl?ring
talent
men skiller mellom
?self-programmable -? og ?generic labor?
begge m?ter krav om
fleksibilitet
Hva som det ikke sies noe
om:
arbeidsforhold?
outsourcing?
Intro
historien om digitale medier
kan gi inntrykk av mye frihet, likhet og brorskap
ikke uten grunn, jfr. Castell
(frihetsideologi/delekultur)
men friheten har begrensninger,
ikke alle er like som kunder og borgere, og noen vil helst v?re sin brors
vokter
Rettighetsproblematikk
Digital opphavsrett
i prinsippet ikke et problem:
digitale medier er dekket av eksisterende lovgiving
i praksis litt verre:
forestilling om at alt p? nett
er gratis
lett ? lage digitale kopier
avgrensning av ?ndsverkslov
delvis basert p? praksis rundt analoge medier
men: ignorans er ingen
unnskyldning, er du i tvil, er det antagelig ikke lovlig!
Opphavsrett p? 1-2-3!
gjelder immaterielle produkter
rett til ? bli identifisert som
eier og opphavsperson (ideell rett, kan ikke overdras)
annerledes i USA
rett til ? kontrollere
offentliggj?ring og spredning (?konomiske retter, kan overdras)
avgrensning: ?bruksrett?,
privat kopiering, kopiering innen undervisning (mot vederlag), videresalg av
eksemplarer
Balansering av opphavsrett
og bruksrett
internett og digitale medier
har gitt nye muligheter og nye behov (p? begge sider)
omkamp om bruksrett
internett har gjort spredning
og bruk mye enklere
drm (digital rights management)
kan begrense bruksretten
i praksis ?leie? et ?ndsverk
press p? ny lovgiving (USA og
EU)
m?ter ideologisk/kulturell
motstand
informasjon b?r v?re s? fri som
mulig
Work for hire?
hvem eier materialet
UiO-ansatte lager?
Offensiv lovgiving
USA ? Digital Millennium
Copyright Act
forbyr omg?else av kopisperrer
jfr. dvd-jon
gir internettleverand?rer
st?rre ansvar
kan medf?re st?rre grad av
selvsensur
EU ? Infosoc-direktivet
verner om
beskyttelsesmekanismer
Jfr.? siste runde i Norge
?a good compromise pisses
everybody off!?
utgangspunkt: harmonisering i
forhold til EU-direktivet
brukersiden: urimelig
avgrensning av bruksrett
kan ikke kopiere drm-beskyttet
innhold
ikt: motarbeider ?pne
standarder
konkurransevridende og hemmer
uavhengig utvikling
opphavssiden: et ran!
off. institusjoner kan kopiere
fritt hvis ikke st?r annet
Alternative avtaleverk
regulerer forhold innenfor
aktuell lovgivning
open source-style
sikrer spredning, bruk og
utvikling
ivaretar id?elle rettigheter
creative commons
rettet mer mot tradisjonelt
innhold
?pen, fleksibel standard for
lisensiering*
kombinert med enkle mekanismer
Sensur
Hvorfor sensurere
ulik motivasjon:
verne barn/ungdom
ulovlig innhold (varianter av
pornografi ol)
nasjonal sikkerhet
grunngitt i:
moral
sikkerhet
lov
Problemstillinger
globalisering
sanking/bruk av informasjon
blir enklere
tradisjonelle terskler er borte
sammenlikning (?mining?) av
data enklere
kontroll/oversikt
informasjonsmengden
overveldende
anonymisering
sett p? som trussel
H?ndheves av
myndigheter via
lovgiving
kontroll
teknologi
?konomi
organisasjoner/bedrifter
f?re var!
?konomiske hensyn
Eksempler: Google/MS og Kina
google viser ikke lenker til
sensurerte sider
? ingen vits i ? vise lenker
til sider som ikke kan leses?
microsoft sensurerer blogger
? tilpasser oss lokal
lovgiving?
hvorfor?
Kina et enormt ekspansivt
marked!!
ogs?: store problemer med
piratvirksomhet
nye akt?rer m? spille p? lag
med myndigheter
Hvor plassere ansvar?
har internettleverand?rene
ansvar?
for: innholdet ligger ? deres
servere
mot: jfr. telefonnettet, har
telenor ansvar for hva som sies p? telefonen?
har f.eks. avisene ansvar for
debattstoff?
jfr. nytt forslag om ?v?r
varsom?
normale er en mellomting
ansvar for ? fjerne hvis man
blir gjort oppmerksom p? ulovlig innhold
Norge
stort sett selvjustis hos
leverand?rene
policyen g?r gjerne utover
norsk lov
medietilsynet har r?dgivende
funksjon
filtre brukes for ? skjerme
barn
hvem bestemmer hva som skal
filtreres vekk?
kommersielle filtre skjuler
listene
Personvern
Behov/rettigheter
?Et hovedprinsipp i
personopplysningsloven er at man i st?rre grad skal ha kontroll med
opplysninger om seg selv.
Kontrollen ?nsker man ?
oppn? blant annet ved at den enkelte
skal informeres, ved innsynsrett og strenge krav til n?r
personopplysninger skal kunne brukes. ?
Utfordringer
vi etterlater massivt med
elektroniske spor
problemet er ikke bare
enkeltoppf?ringer, men kobling av data
pluss enklere innh?sting av
data
?information at your
fingertips? fjerner naturlige hindre
pluss tilgang til sensitiv
informasjon
f.eks. sykehusdata
Hva legger vi i personvern
rett til ? vite hvordan
informasjonen brukes
Hvorfor presses
personvernet?
fellesskapets interesser vs
individuelle hensyn
f.eks. ?patriotic act?
mot kriminalitet
?konomiske interesser
kundedata og handlem?nstre
sikre identitet
m? oppgi retningslinjer for
personvern
kjekt og greit at data er
tilgjenglig
f.eks. bruk av LMS og
rapportering
Castell om ?privacy????? 1)
internett opprinnelig designet
for frihet (teknologisk og institusjonelt)
endret pga kommersielle hensyn
krav til sikker kommunikasjon
og identifisering
google-paradokset
myndigheter st?tter utviklingen
pga ?nske om kontroll
livet p? nett er i
utgangspunktet ?offentlig?
lovgiving reduserer anonymitet
og forenkler overv?king
Castell om ?privacy????? 2)
teknologisk grunnlag for mindre
?privacy? i
identifisering og p?logging
tracking og overv?king av bruk
bygger p? identifisering
oppsamling og kryssjekking av
baser
fra overv?king
tilgjenglig informasjon
kryptering
sikrer informasjon, men
samtidig identitet
Castell om ?privacy????? 3)
?The end of privacy?
arbeidsplassens behov for
kontroll
jfr. vinmonopolet og
redningsselskapet
e-handel er alt nevnt
reklame
kundeinfo er salgsvaren
rettghetskontroll
automatisk overv?king av
internett-trafikk
Sikkerhet og terrorkamp
Castell-boken skrevet f?r 9/11
alt som sies om kontroll i
forhold til kriminell aktivitet kan ganges med 10
men usikkerhet har ogs? gjort
det enklere ? oppgi personvern
f?lelse av trygghet viktigst
(de tryggeste av oss ?nsker mer
kameraoverv?king)
kriminelle og terrorister er
ogs? nettverksorganisasjoner!
sp?rsm?let er om overv?kning er
effektivt
Digital divide ? langs ulike
akser
inntektsgrupper/utdannelse
gapet minsker
minoriteter
like aktive p? nett som andre
alder
60+ ligger etter
kj?nn
har jevnet seg ut
geografi
ang?r bredb?ndsutbygging
handicap
mer oppmerksomhet rundt
problematikken
universell utforming
Digital divide ? trender
trendene i Norge stemmer med
Castells statistikk fra USA
unntak: i forhold til
minoriteter, ?ker ikke gapet i Norge
dvs. jevnt over reduseres gapet
bortsett fra hos pensjonist-generasjonen
?universell utforming? og
bredb?ndsutbygging b?r fremdeles prioriteres