Semiotikk

Slik gj?r du:

1. Les pensum slik jeg beskriver under.

2. Ta semiotikk-pr?ven i Fronter.

3. Ta med datamaskin, nettbrett eller smarttelefon til forelesningen torsdag.

Leseanvisning

Semiotikken kan virke litt uoversiktlig til ? begynne med. Begynn med ? lese Gripsrud for ? f? oversikt, eller kanskje aller f?rst huskelisten jeg har laget nedenfor.

Les deretter Mytologier av Barthes. Den best?r av mange korte analyser av popul?rkulturen i Frankrike p? 1950-tallet, og var banebrytende og sjokkerende da den kom. (Alle kapitlene er ikke pensum, sjekk pensumlista) Ingen hadde tenkt f?r at popul?rkultur kunne romme et dypere lag av ideologi og tolkes alvorlig. I v?re dager er det dagligdags, men Barthes var den f?rste, og n? er det vanskelig ? forestille seg hvor revolusjonerende boka var. Det siste kapitlet, ?Myten i dag? er et teorikapittel, og ganske tungt i spr?ket. Pass p? ? lese partiet om konnotasjoner n?ye, det er viktig stoff!

Kapittel 3 i Engebretsens bok er et eksempel p? en moderne semiotisk analyse.

Kommunikasjon er basert p? tegn

Ord er tegn, men mye annet kan ogs? v?re tegn. Hva er s? et tegn?

Charles Sanders Peirce: ?Et tegn, eller en representamen, er noe som for noen st?r for noe i en eller annen henseende eller egenskap (Peirce, CP ¡ì228)

Umberto Eco: ?Jeg foresl?r ? definere som tegn alt som, med basis i en p? forh?nd etablert sosial konvensjon, kan bli forst?tt som noe som st?r for noe annet.? (Eco 1976, 16)

Uttrykk og innhold

Dette ?noe? kan for eksempel v?re den lyden vi sier n?r vi sier ?natt?, eller skriftbildet av det samme ordet. Vi kaller det tegnets uttrykk. Dette uttrykket st?r for¡ªeller betyr ¡ªden tiden p? d?gnet hvor det er m?rkt og de fleste sover. Det er tegnets innhold. Dette er noe vi er blitt enige om (en sosial konvensjon) som vi kaller kode.

Jeg anbefaler ? bruke begrepene uttrykk og innhold p? norsk, og expression og content p? engelsk. Men mange andre uttrykk for det samme finnes i litteraturen, mest p? grunn av ulike oversettelser:

Men n?r begynner natten? N?r kvelden slutter, klokken 23 eller 24, kanskje? Og n?r g?r ettermiddagen over i kveld? Klokken 18? Sammenlign med det engelske ordet night. Night begynner tidligere enn natt. Tegn har ikke mening i seg selv, men ut fra hvilke andre n?rliggende alternative tegn som finnes.

Dette er en del av den semiotiske koden. Eco sier at et meningsomr?de gjerne er en skala, et kontinuum, som en kultur s? deler inn i enheter, som Eco kaller sememer. Hver sememe kan bli innholdet i et tegn, om koden gir den et uttrykk. Oransje er mellom r?d og gul, hadde vi ikke fargen oransje m?tte vi sagt at appelsiner er gule.

Ikonisk, indeks, symbol

Peirce deler tegnene inn i tre typer, etter hvordan uttrykket st?r i forhold til sitt innhold.

Ikon (eller ikonisk tegn): Uttrykk som er formlike med sitt innhold (de ligner).

Indeks: Uttrykk som er skapt i kontakt med sitt innhold (de er avtrykk eller virkninger).

Symbol: Uttrykk som representerer i kraft av en kode, alts? vilk?rlige tegn).

N?r vi snakker (eller kommuniserer p? annen m?te) setter vi sammen tegn til en ytring. Dette kalte Saussure for et syntagme. Hvert tegn er valgt ut av en klasse tegn som kan erstatte hverandre, for eksempel ulike ord for nedb?r. Denne klassen kalles paradigme. I figuren under er syntagmet vannrett, mens paradigmet for nedb?r er loddrett.

Konnotasjon

Ofte vil valget av tegn ha mye ? si for meningen i ytringen. Ulike tegn har ulike konnotasjoner. Hjelmslev skilte mellom denotasjon, som er grunnbetydningen av et ord, og konnotasjon, som er tilleggsbetydning(er). Betydningen blir ganske ulik ettersom du kaller en selvmordsbomber terrorist eller frihetskjemper. Selv om begge betegnelsene ofte er sanne har de ganske ulike konnotasjoner knyttet til seg.

Roland Barthes (1957/1975) viste at konnotasjonsbegrepet kan brukes om langt mer enn ord, og tegnet dette skjemaet for ? forklare hvordan de fungerer: Et tegn har et uttrykk og et innhold innenfor en kode, men hele tegnet kan bli et nytt uttrykk for et annet innhold i en annen (mytisk) kode.

Multimodale uttrykk

Ofte best?r en tekst av ulike semiotiske systemer. En film tar gjerne i bruk (minst) tale, bilde, musikk og skrift.

Barthes (1966/1994) pekte p? at bilder ofte har mange betydninger, og at spr?ket som regel begrenser de mulige betydningene ved ? peke ut hvordan bildet skal tolkes. Han kalte det forankring (fr. ancrage, eng anchorage). Sjeldnere er det at spr?ket og bildet til sammen uttrykker en mening som ikke finnes i en av delene alene. Dette kaller Barthes avl?sning (fr. relais, eng. relay, Knut Stene-Johansen kaller det forsterkning i sin oversettelse av Barthes.)

Kort semiotikkhistorie

Semeiotic ble brukt om symptoml?re i medisinsk litteratur fra 1670. Semeiotik¨¦ brukt av John Locke i An Essay Concerning Human Understanding, 1690 (Kj?rup 2003). Av gresk semeion, som betyr tegn. Alts?: l?ren om tegn og tolkning av dem.

Semiologi: den ?franske?, alts? kontinentale tradisjonen.

Ferdinand de Saussure (1857¨C1913)

Cours de linguistique g¨¦n¨¦rale, er basert p? en forelesningsrekke ved universitetet i Geneve, som Saussure holdt tre ganger i 1906¨C07, 1908¨C09 og 1910¨C11. Studentenes forelesningsnotater ble gitt ut etter hans d?d, i 1915. Saussure introduserte skillet mellom uttrykk og innhold, tanken om spr?ket som et system av innbyrdes forskjeller, og skillet mellom paradigme og syntagme. Han skilte ogs? mellom langue, spr?ksystemet, og parole, faktisk spr?kbruk.

Louis Hjelmslev (1899-1965)

Dansk lingvist som utvidet Saussures semiologi til et stort lingvistisk system, s?rlig med boken Omkring sprogteoriens grundl?ggelse fra 1943. Av begrepene vi har nevnt, introduserte han skillet mellom denotasjon og konnotasjon.

Semiotikk: Den amerikanske, pragmatiske tradisjonen

Charles Sanders Peirce (1839¨C1914).

Pragmatiker, mange mener han var USAs st?rste filosof.

Hele Peirce¡¯ filosofi er bygget p? skillet mellom f?rstehet, andrehet og tredjehet. F?rstehet er objektet i seg selv. Andrehet er det som bringer oss i kontakt med objektet. Tredjehet er v?r sansning av objektet.

?Et Tegn, eller Representamen, er en F?rste som st?r i en slik genuin triadisk relasjon til en Andre, som kalles dets Objekt, for ? kunne bestemme en Tredje, som kalles det Interpretant.? (Peirce 1903/1998, 272-273)

Peirce skriver at interpretanten umiddelbart blir et nytt tegn, ad infinitum. Dette utsagnet er tolket p? mange m?ter, jeg er av dem som tolker det slik at et tegn utelukkende kan forst?s ved hjelp av andre tegn.a

En forent semiotikk:

Umberto Eco (1932¨C)

Italiensk middelalderforsker, estetiker, semiotiker, forfatter og essayist, professor i Bologna. Gjorde et storsl?tt fors?k p? ? forene semiologi-tradisjonen etter Saussure med den pragmatiske tradisjonen etter Peirce og Morris og moderne kognitiv psykologi i A Theory of Semiotics og etterf?lgende arbeider.

?Jeg foresl?r ? definere som tegn alt som, med basis i en p? forh?nd etablert sosial konvensjon, kan bli forst?tt som noe som st?r for noe annet? (Eco 1976, 16).

?Semiotikken er i prinsippet disiplinen som studerer alt som kan brukes for ? lyve? (7).

Poenget for Eco er ikke tegnet, men koden. Det er mindre interessant ? indentifisere eller diskutere tegnet i seg selv, det er koden (den sosiale konvensjonen) som m? st? i sentrum. Et annet sentralt begrep erTegnproduksjon, som betyr tegn i bruk, alts? kommunikasjon.

Liten semiotikkordliste

Paradigme: Et sett av tegn som kan erstatte hverandre, f.eks. forskjellige ord for nedb?r.

Referent: Mange tegn st?r i stedet for noe som finnes i virkeligheten, for eksempel ordet busk. Men det er en feilslutning ? tro at alle ord har en eksisterende referent. Ordet enhj?rning har en fiktiv referent. Videre er det en feilslutning ? tro at verden er ferdig inndelt i kategorier, som s? f?r hvert sitt ord i spr?ket. Hvor grensen g?r mellom busk og tre er en sosial konvensjon, en kode. Moderne semiotikk snakker derfor sjelden om referenter.

Syntagme: En ytring satt sammen av tegn: f.eks. en setning. (Se ogs? paradigme)

Referanser