Themes for master theses

The project is financed by Fritt Ord and is a collaboration between researchers from IMK, ISF and FAFO. The aim of the project is to explore the status of freedom of speech in the Norwegian society. Five topics are identified as particularly relevant:

• attitudes to and regulation of freedom of speech
• freedom of speech in a multicultural society
• digitalization and changing media structures
• safty, control and surveillance
• freedom of speech in the workplace

Possible topics for Master thesis:

• New journalistic practices 
• Freedom of speech in debate forums
• Different forms of self-sencorship 
• Limits of freedom of speech and expression in the cultural industries (music, film, literature, arts)
• Surveillance
• Censorship
• Freedom of speech and gatekeeping practices 

For more information, please contact Karoline A. Ihleb?k: k.a.ihlebak@media.uio.no 

In 2013, IMK collaborates with the National Library of Norway (Nasjonalbiblioteket) on a series of public seminars on the topic of media in the early 20th century. The title "Media ensemble" refers to the ways that different media at this time entered into complex relations of cooperation and interdependence. The emphasis is particularly on historical media events such as 1905 and the Frogner jubilee exhibition; on early film and its media contexts. Students are sought to write masters theses relevant to the Media Ensembles umbrella. The aim is to establish a collaborating and advisory group. Students will be recruited as assistants at the National Library arrangements, possibly also for ongoing research relevant to Media Ensembles.

Which areas/backgrounds are relevant for doing a master in association with Media Ensembles? History; media history; film history; history of ideas; history of culture; aesthetics; document analysis; textual analysis; information science. Other backgrounds/interests may also be relevant, including comparisons between "old" and "new" (digital) media.

What would be the added value for students in an association with Media Ensembles?
- The excitement of joining in research and in a collaboration project starting up between two institutions
- A possibility for developing competence in working with public archives and with a major Norwegian public institution. Public institutions are a main employer for media studies candidates.
- The National Library offers guidance to their collections by archivists with in-depth knowledge of the material
- A possibility for job-related experience while studying, as assistants who are either paid or are able to convert their job for the project into credits

Contact: IMK Professors Espen Ytreberg (who particularly researches events) and Ove Solum (who particularly researches film).

Information meeting: September 3, at 10.00 AM, room 418, floor 4 at IMK. Ytreberg and Solum will provide more info and answer questions.

Vi er s? heldige ? lede det nasjonale forskningsprosjektet om Kunst og makt ved IMK og vi oppfordrer alle studenter med interesse for kunstens og kulturpolitikkens rolle i det norske samfunnet idag til ? komme p? et informasjonsm?te p? IMK MANDAG 27 AUGUSTkl 1400, i seminarrom 208, IMK/ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sparken. Vi er i startfasen av prosjektet og er sv?rt interessert i ? knytte til oss masterstudenter som kan tenke seg ? utvikle masteroppgaver innenfor prosjektet. Det er f.eks mulig ? skrive om norsk kulturpolitikk (utviklingstrekk, analyse av bestemte virkemidler mm) innenfor en samfunsvitenskapelig tiln?rming, eller om bestemte kunstnerskap og verk innenfor litteratur, visuell kunst, teater og musikk med en estetisk, humanistisk eller ogs? en mer samfunnsfaglig tiln?rming. Interesserte studenter vil bli trukket med i forskningsfaglige aktiviteter og spesielt utviklet undervisning/veiledning og vil (avhengig av behov og kompetanse) kunne bli tilbudt timel?nnet arbeid som vitenskapelige assistenter i prosjektet.

Kontakt: Tore Slaatta, via epost: tore.slaatta@media.uio.no, eller rom 420 IMK/ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sparken etter avtale.

Sp?rsm?l knyttet til immigrasjon dominerer offentlig debatt og er stadig gjenstand for intenst mediefokus, b?de i Norge og globalt. Mediation of Migration (MoM) unders?ker prosessene som leder opp til nyheter om migrasjon, hva som er typiske trekk ved medienes fortellinger om innvandring, og hvordan disse nyhetenes virker p? opinionen generelt og p? n?kkelinstitusjoner innen innvandringsfeltet. F?lgende problemstillinger ligger til grunn for prosjektet:

i) Hvordan produseres nyheter om migrasjon; hvem er de sentrale stemmene i nyhetene, hvilket budskap formidler de og hvordan p?virker journalister og kilder utvalg og vinkling?

ii) Hva er den klassiske form og det typiske innhold i norske nyheter om migrasjon, hvordan ser disse nyhetene ut satt opp mot relevant statistikk og fakta om innvandring og hvordan er rammene for de norske nyhetene sammenlignet med nyheter om migrasjon i Frankrike og USA?

iii) Hvordan oppfattes nyhetene om innvandring, og hvilke effekter har de p? opinion, institusjoner innen innvandringsfeltet samt p? informasjonsflyten mellom minoritetsgrupper i Norge og deres opphavsland?

Informasjonsm?te fredag 7. september, klokka 12; rom 418, plan 4 p? IMK

Kontakt: oyvind.ihlen@media.uio.no el. prosjektleder kjersti.thorbj?rnsrud@media.uio.no

Datatilsynet ?nsker masterstudenter fra IMK og kan tilby kontorplass og ressurser. (Kontakt ved IMK: Elisabeth Staksrud)

Tema: Personopplysninger som handelsvare:

Personopplysninger er en raskt voksende handelsvare. Det er s?rlig p? Internett, herunder sosiale medier, og gjennom bruk av s?kalte apps at innsamling av personopplysninger er i kraftigsk vekst. De s?kalte gratistjenestene har ofte som forretningsid¨¦ at brukeren betaler ved ? stille sine personopplysninger til r?dighet for videresalg i bytte mot et gode. Brukeren er sjelden bevisst at det faktisk skjer, men lever p? forestillingen om at det er skaffet til veie et gratis produkt.

Personopplysninger er en verdifull handelsvare fordi den gj?r det enklere for blant annet annons?rer ? treffe riktige m?lgrupper. Det har vokst frem en industri av selskaper som spesialiserer seg p? ? selge profiler basert p? innsamlede personopplysninger fra nett og app-brukere til annons?rer og andre som ?nsker ? drive mer direkte rettet reklame. ?kningen i antall opplysninger som samles inn ?ker treffsikkerheten og dermed betalingsviljen hos en kommersiell virksomhet.

Datatilsynet ser for seg at denne utviklingen vil forsterkes i ?rene som kommer. Det er vanskelig ? vite hva som skjer bak fasaden. Sp?rsm?l som Datatilsynet synes det er interessant ? borre i er:

• Hvilke opplysninger samles inn?¡¯
• Hvor mye data har sosiale nettsamfunn om deg?
• hvem er det virksomhetene deler informasjon med, og p? hvilken m?te?
• Hvem eier mine personopplysninger?
• Hvilken informasjon f?r brukeren?
• Finnes det en forst?elig personvernpolicy?
• Personverninnstillingene p? sosiale medier ¨C er de forst?elige for folk flest?
• Hvor mange av de norske brukerne av Facebook har ?pen profil? Og hvor mange har den ¡±strengeste¡± personverninnstillingen?
• Norske mobilapplikasjoner ¨C hva samler de inn av data og hva brukes de til?

Hvordan bevare sitt personvern i tidsalderen for Big Data?

Se v?r ?rsmelding: http://www.datatilsynet.no/Om-Datatilsynet/Aarsmeldinger/Arsmelding-2011/3-Tendenser-og-utviklingstrekk-/

Vi har entret tidsalderen for hva som omtales som Big Data ¨C en av de viktigste teknologi- og forretningstrendene som vil prege samfunnet fremover.

¡° Privacy concerns are not new; people have been talking about privacy ¨C or the lack thereof ¨C forever. So what¡¯s different now? The difference is Big Data. ¡± Boyd, Danah. 2010

Uttrykket Big Data refererer til datasett som er s? enorme at de ikke kan analyseres ved hjelp av tradisjonelle databaseverkt?y. Det er likevel ikke f?rst og fremst selve st?rrelsen p? datamengdene som gj?r at Big Data representerer et paradigmeskifte, men det at dataene er samlet fra et utall ulike kilder, og aggregert og analysert i nye sammenhenger. Begrepet brukes prim?rt om de enorme datamengdene som genereres i sosiale medier og andre steder p? nett. Fremveksten av skytjenester som kan tilby n?r ubegrenset lagringskapasitet til en stadig rimeligere pris, er en sentral forutsetning for at virksomheter n? kan h?ste inn og behandle langt st?rre datamengder enn tidligere.

Hensikten med Big Data er ? lete etter m?nster og sammenhenger det ikke var mulig ? f? ?ye p? tidligere og ? lage profiler p? enkeltgrupper- og personer (data mining). Slik kunnskap er verdifull ikke bare innenfor markedsf?ring og salg, men ogs? for myndighetene, med henblikk p? blant annet sykdoms- og kriminalitetsbekjempelse.

Sp?rsm?l som interesserer Datatilsynet:

• Hvilke konsekvenser har det n?r vi vet at opplysninger om oss blir lagret, aggregert og kan bli brukt mot oss i fremtidige situasjoner ¨C vil vi da v?ge ? ytre oss like fritt? Mennesker som vet at de blir iakttatt endrer oppf?rsel fordi konteksten blir en annen ¨C tilliten til omgivelsene endres. Et d?rlig ivaretatt personvern kan svekke demokratiet ved at borgerne begrenser sin deltakelse i ?pen meningsutveksling. Tap av kontroll over egne personopplysninger kan derfor i verste fall ha en nedkj?lende effekt p? ytringsfriheten.

• Hvordan h?ndtere personvern i en slik ny virkelighet? danah boyd snakker blant annet om om anonymity in obscurity.
• Hvordan kan vi konstruere teknologiske l?sningene slik at de ivaretar grunnleggende krav til personvern? (S?kalt Privacy by Design/innebygget personvern)

Ansiktsgjenkjenning

Ansiktsgjenkjenning er et veldig mektig verkt?y og det er ikke klart enn? hvordan det egentlig fungerer. Det har kommet frem at Facebook vil ta i bruk denne teknologien innen kort tid og benytte den p? den enorme databasen av bilder lastet opp av brukeren. Skottland Yard i UK har ogs? tatt i bruk denne teknologien i forbindelse med etterforskning av blant annet gjengoppt?yer.

• Hvilke personvernutfordringer vil denne teknologien representere fremover n?r den tak i bruk av kommersielle og offentlige virksomheter?

http://www.dagbladet.no/2012/08/02/nyheter/politikk/internett/teknologi/data_og_teknologi/22797236/

• Krenkelser p? nett

• Personvern vs ytringsfrihet

• Datalagringsdirektivet ¨Cpotensiell nedkj?lende effekt p? ytringsfriheten? T?r vi ytre oss like fritt n?r vi vet at v?r detaljer om v?r korrespondanse lagres.