MEVIT4331 ¨C Medier, politikk og byr?krati: Politisk kommunikasjon i regjeringsapparatet

Kort om emnet

Emnet fokuserer p? forholdet mellom medier og offentlige myndigheter, i Norge spesielt og i vestlige demokratier mer generelt. Den teknologiske utviklingen i mediebransjen medf?rer b?de utfordringer og muligheter for akt?rer som regjeringer, departementer og direktorater.

Eksisterende forskning har vist hvordan mediene kan p?virke selve organisasjonsstrukturene i de offentlige byr?kratiene, blant annet ved at kommunikasjonsenheter blir opprettet og antall kommunikasjonsr?dgivere ?ker. Videre kan ogs? de interne prosessene og beslutningene som fattes, p?virkes av mediene. Ogs? selve tempoet i og formatet for myndighetskommunikasjon har blitt tilpasset. I dagens samfunn forholder regjeringer og offentlige byr?kratier seg til et komplekst publikum b?de gjennom tradisjonelle og nye medier, og deres blir omd?mme blir stadig vurdert. De offentlige byr?kratiene er ledet av ministre som har mange roller og kommunikative hensyn: De er regjeringsmedlemmer og departementsledere som skal informere om en politikk, men de er ogs? partipolitikere som skal kommunisere til kjernevelgere.

Emnet vil ta utgangspunkt i generelle teorier fra feltene politisk kommunikasjon og offentlig politikk og administrasjon for ? kunne analysere og forst? forholdet mellom medier og offentlige myndigheter (politisering, medialisering, personalisering, omd?mme-bygging).

Mer konkret vil emnet gi svar p? f?lgende sp?rsm?l:

• Hvordan bidrar teorier fra politisk kommunikasjon og offentlig politikk og administrasjon til ? informere v?r forst?else av forholdet mellom medier og offentlige myndigheter?
• I et hybrid medielandskap hvordan p?virkes offentlige myndigheter (strukturer, verdier, politikk-administrasjon dikotomi, interne prosesser og beslutningstaking)?
• Hvordan p?virker mediene regjeringsapparater i ulike vestlige demokratier?
• Hva er sosiale mediers rolle i statlig kommunikasjon?
• Hva er konsekvensene av profesjonaliseringen av myndighetskommunikasjon (sentralisering, ?kt antall kommunikasjonsansatte osv)?

Hva l?rer du?

Kunnskap

Etter ? ha fullf?rt dette emnet vil du:

• Ha sv?rt god kjennskap til organisering av politikk/regjeringsapparatet
• Ha sv?rt god kjennskap til de mediepolitiske systemene i vestlige demokratier
• Kjenne til grunnleggende teorier om offentlig politikk og administrasjon
• kunne teorier om meditisering, omd?mme og politisering.
• kjenne til nyere utvikling i forskjellige land n?r det gjelder hvordan regjeringer h?ndterer mediene.

Ferdigheter

Etter ? ha fullf?rt dette emnet vil du:

• kunne bruke eksisterende teorier til ? analysere utviklingen i forholdet mellom medier og offentlige myndigheter.
• kunne bruke eksisterende teorier til ? analysere hvordan offentlige organisasjoner endrer seg over tid.
• kunne formulere klare forskningssp?rsm?l, og finne relevante akademiske tekster.
• kunne skrive akademiske tekster selv som trekker p? relevant litteratur.
• kunne muntlig formidle din faglige kunnskap og gi konstruktiv kritikk til andre studenter.

Kompetanse

Etter ? ha fullf?rt dette emnet vil du:

• ha forst?else for hvordan regjeringer og offentlige myndigheter fungerer
• ha forst?else for hvordan moderne medier fungerer
• kunne skrive akademiske tekster

Opptak til emnet

Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.

Anbefalte forkunnskaper

Bachelorgrad i medievitenskap eller bachelorgrad i statsvitenskap.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med STV4431 ¨C Medier, politikk og byr?krati: politisk kommunikasjon i regjeringsapparatet.

Undervisning

OBS: Emnet tilbys b?de p? Institutt for medier og kommunikasjon under emnekoden MEVIT4331 og p? Institutt for statsvitenskap under emnekoden STV4431. Undervisningen er felles.

Undervisningen i emnet er organisert som forelesninger og seminarer.

• 7 forelesninger ¨¢ 2 timer.
• 7 seminarer ¨¢ 2 timer, for ? diskutere spesifikke tidsskriftartikler, temaer eksterne innledere har tatt opp osv.

Obligatorisk aktiviteter

• Obligatorisk oppm?te i 5 av 7 seminarer
• Det forventes aktive bidrag til diskusjonene i seminarene, basert p? lesing av pensum

Obligatoriske aktiviteter og frav?r

Det er studentens eget ansvar ? ha oversikt over obligatoriske aktiviteter, og overholde oppm?tekrav og frister. Alle m? gj?re seg kjent med regler for obligatoriske aktiviteter p? HF. Dersom du blir syk eller har en annen gyldiggrunn til frav?r fra obligatoriske aktiviteter, m? du s?ke om frav?r s? snart som mulig og senest samme dag (som frav?rsdagen eller innleveringsfristen). Dokumentasjon p? frav?ret m? sendes inn til instituttet innen tre virkedager.

Eksamen

• Semesteroppgave mellom 3500 og 5000 ord.

Eksamensspr?k

Eksamensoppgaven gis p? norsk. Du kan besvare eksamenen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.