P? siste forelesning (20/11) rakk …
P? siste forelesning (20/11) rakk jeg ikke ? kommentere pensumtekstene i (wiener)klassisisme-kompendiet, slik jeg hadde annonsert. Eckhoffs artikkel om strykekvartettens tidlige historie og min om symfonien anser jeg som selvinnlysende. Kapitlene fra Charles Rosens bok er vel noe vanskeligere, og nedenfor f?lger noen oppsummerende momenter, med s?rlig vekt p? kap. 2.
1. The Musical Language of the Late Eighteenth Century:
Et stilkonsept er ikke et historisk faktum, men ?a mode of understanding? (s. 21, nedre paginering). Ikke bland stilniv?ene, f.eks. tidsstil versus stilen hos en liten gruppe kunstnere (f.eks. fransk impresjonisme i musikken). "Gruppestilen" representerer syntesen av samtidas stiltendenser. I musikkhistorien er det ofte det mest eksepsjonelle, ikke det mest vanlige, som har st?rst interesse. F?rst hos Haydn, Mozart og Beethoven skapes det koherens i samtidas stilelementer. De mindre komponistene b?r sees i lys av Haydn og Mozart, ikke omvendt. Deretter snakker han om om dur/moll-tonalitetens hierarkiske organisering og om likesvevende temperering.
2. Theories of Form:
Rosen innleder med ? si at sonatesatsform-prinsippet (sonata form) ikke ble beskrevet f?r den var d?d, n?rmere bestemt av Czerny(?) ca. 1840. Tidligere feilaktige oppfatninger av formen gikk ut p? at det er en melodisk struktur. Denne beskrivelsen er misvisende fordi den er blitt en oppskrift. Det 20. ?rhundres beskrivelser av formen mer som en tonal struktur, og som en form et flertall av komponistene benytter p? et gitt tidspunkt, er bedre, men er for demokratisk ved at den ikke skiller mellom innflytelsesrike mesterverk og de utallige anonyme verkene som ikke strekker seg ut over tidas konvensjoner (mine formuleringer). ? redusere formen til en harmonisk struktur er heller ikke tilfredsstillende, siden man her overser musikkens melodiske, rytmiske og emosjonelle side. To mer sofistikerte formbeskrivelser: a) "line?r": Tonene i et godt dur/moll-tonalt musikkstykke har ikke bare "lokal" betydning, men de spiller ogs? en rolle i hele forl?pet. Rosen har et eks. fra Beethovens pianosonate op. 106. Han viser til Heinrich Schenker (1868-1935), som var opptatt av tonale sammenhenger i lange musikalske forl?p i dur/moll tonal musikk. Han betraktet musikken som en line?r bevegelse mot tonika, en slags uttrukket kadens. (Via reduksjoner i musikkens overflate ("forgrunn") kommer man til en "mellomgrunn" og videre til en "bakgrunn" som best?r av en ?ursats? (en T-D-T progresjon) og en tilh?rende "urlinje".) Kritikk av Schenker: Hans analyser ser ofte bort fra de mest sl?ende trekkene ved et musikkstykke, som gjerne befinner seg i "forgrunnen", og rytmikken blir oversett. b) "motivisk" analyse: Verkets enhet er en f?lge av motiviske likheter p? forskjellige niv?er av forl?pet. Rosen har eks. p? motivisk utvikling fra Beethovens pianosonater op. 31 nr. 2 og op. 22. Rosen kritiserer mange motiviske analyser for ? behandle musikken som noe romlig – musikken kan spilles baklengs uten at det f?r betydning for analysen (s. 42, nedre paginering). Her er Schenker-analysen bedre, siden hans teori tar hensyn til tidsforl?pet.
3. The Origins of the Style:
Rosen relaterer sonatestilen til den dramatiske handlingen i operaen. Hos Haydn og Mozart er det en syntese mellom "dramatic surprise" og "formal perfection" som man ikke finner i perioden fra ca. 1750 til 1775 (s. 46, nedre paginering). Mye av kapitlet dr?fter utviklingen av ulike genrestiler og Haydns og Mozarts tiln?rming til dem.
Lykke til p? eksamen!
Asbj?rn