Vann-Prosjekt

Denne artikkelen st?tter opp under presentasjonen av semesteroppgave i Interaktiv Musikk h?sten 2013 ved UiO. Arbeidsprosessen, inspirasjon, erfaringer og resultat vil bli beskrevet. En video vil ogs? v?re med p? ? dokumentere eksperimenteringen.

Bakgrunn og inspirasjon

Det hele begynte med at vi utforsket hvordan dagligdagse gjenstander kunne brukes musikalsk, og vi l?rte om lydene stammet fra impulsive, utholdte eller iterative bevegelser. I den forbindelse brukte jeg en kontaktmikrofon p? en vannflaske, og ble overrasket over resultatet. Lydene ble selvsagt forsterket noe som gjorde at assosiasjonene forflyttet seg fra en liten flaske man kunne holde i hendene, til en st?rre skala der flaska kunne minne om lyden av en flytebrygge som knaker av b?lgene i et oppr?rt hav.

I l?pet av h?sten har vi jobbet en del med programmering og eksperimentering med h?yttalere, pickup-er og mobil-apper og f?rst hadde jeg lyst til ? fokusere p? dette i semesteroppgaven, men s? var det noe med erafringen fra flaska som virket forlokkende. Jeg har selv alltid trivdes i vannet, elsker ? sv?mme og driver med dykking. At vannet kunne brukes musikalsk var en spennende tanke, fordi et stormfullt hav eller en kraftig foss kan ha s? store krefter. Vi kan ikke puste i vann, og p? mange m?ter kan vann v?re farlig, men likevel er vann livsn?dvendig. Elementet vann kan v?re sart og ?mfintlig, som sn?krystaller eller klukkingen fra en bekk. Samtidig har jeg selv kjent kraften av vann p? grunn av en nesten-ulykke ved dykking, og onkelen min omkom under d?rlig v?r p? vinterfiske. Vann er med andre ord fylt av kontraster, og manipulerer lyd p? en helt s?regen m?te. Gjennom eksperimentering p? hvordan de lydene man forventer av spesifikke gjenstander blir forandret av vann, kom jeg n?rmere en slags kategorisering av mulighetene man har.

Pr?ving og feiling

Jeg pr?vde mye som jeg trodde skulle fungere kjempebra; blant annet festet jeg en kontaktmikrofon til en ballong og trodde den skulle kunne fange opp lyden av vannet inne i ballongen, men her ble det bare gnukkingen av gummi fra ballongen som ble fanget opp av mikrofonen. Jeg endte opp med noen spesifikke gjenstander som jeg syntes fungerte s?rlig godt i en musikalsk sammenheng, og det er ut fra disse at den f?lgende kategoriseringen har blitt gjort. Med andre ord er det trolig langt flere muligheter for vann som musikk enn de jeg har f?tt til ? gjennomf?re. Jeg har v?rt begrenset av ?konomi, tidsrom og omfanget p? semesteroppgaven, samt min egen id¨¦ om hvordan resultatet skulle v?re. Ideelt sett ville jeg at selve vannet i seg selv skulle v?re resultatet av arbeidet, men da kunne man jo like gjerne ha g?tt ut og h?rt p? havet, eller en bekk som klukker. Naturen kan selvsagt v?re musikk i seg selv, men er ikke menneskelig prosessering en del av meningen med kunsten? Uansett handler jo emnet om interaktiv musikk, og p? den m?ten m?tte jeg jo kunne v?re en ut?ver i sluttresultatet.

Jeg lekte litt med tanken p? at vann kunne treffe underlag av forskjellige materialer, og s? for meg et instrument med en slags dominoeffekt der man kunne helle vannet p? toppen og la det renne over skiftende underlag, slik at lyden forandret seg. Problemet her var at jeg ikke ville ha fungert som en ut?ver, bare en som satte i gang en effekt som var forh?ndsbestemt av fysiske lover.

Min f?rste problemstilling var: lag et akustisk instrument av vann. Dette viste seg ? v?re ganske utfordrende, og en video som presenterer instrumentet hydraulophone¹ som vitenskapsmannen Steve Mann har utviklet understreker at dette er avansert ². Det var heller ikke en lyd som kunne gjenkjennes som en tone jeg var interessert i. Jeg ville ha selve lyden av vann som renner, eller klukker. I videoen om Mann var lyden av et toalett som surklet etter at det var trukket ned, og dette var bakgrunnen for at jeg fikk l?nt meg noen r?r og klarte faktisk ? komme fram til en lyd. Jeg brukte en ballong som jeg fylte med vann og koblet til enden av r?ret. Deretter bl?ste jeg luft inn gjennom r?ret og inn i ballongen, og siden tuten p? ballongen var plassert rundt ?pningen av r?ret, ville luften n?dvendigvis trenge opp gjennom r?ret igjen. Dette ga fra seg en kort, kraftfull surklelyd, og jeg tenkte umiddelbart: ?Hurra! Jeg klarte det faktisk?.

Problemet var bare at lyden kom fra r?ret uansett om det var vann, eller bare luft i ballongen. Litt surkling ble det fra vannet, men instrumentet var s?pass vanskelig ? spille p? (siden man f?r lufta rett i fleisen og lyden rett i ?ret) og lyden var heller ikke s? interessant ? h?re p?, s? jeg besluttet ? ikke inkludere dette i fremf?ringen.

Kategorisering av fremf?ringen:

Etter flere positive og negative oppdagelser kom jeg fram til disse lydene, som vil v?re med p? fremf?ringen av arbeidet:

En ballong fylt med luft, man kan sl? p? den og h?re en slags tone som klinger dersom man ikke demper lyden. Man kan ogs? benytte seg av utholdte bevegelser og lage lyder av gummi-gnissing. Ved ? fukte fingrene kan man gj?re disse lydene sterkere, litt samme effekten som n?r man gnir fingeren p? toppen av et krystallglass og kan produsere en klingene tone ut fra krystallets fysikk.

En ballong fylt med vann. De klanglige egenskapene til ballongen har n? forandret seg. Sl?r man p? ballongen, vil man h?re mer av gummiens bevegelse og samtidig lyden av vannet som beveger seg inne i ballongen. Lyden forandrer seg etter hvor p? ballongen man sl?r. Holder man fast ballongen, slik at lyden dempes, vil lyden av vannet som plasker v?re tydeligere. Hvor mye energi som er lagt i bevegelsen avgj?r ogs? hvor kraftig lyden er.

Glass med kontaktmikrofon. Jeg var overrasket over hvordan kontaktmikrofonen fungerte p? et krystallglass. Jeg gjorde trikset med ? dra en fuktig finger over kanten p? glasset og kontaktmikrofonen registerte tonen som oppstod, men ogs? de gnisninger som fingeren laget. Dette ble faktisk en ganske spennende effekt, og en myr ?t?rrere? lyd enn den tonen som klinger.

Glass uten kontaktmikrofon. Ved ? forandre mengden vann i krystallglasset blir toneh?yden forandret.

Vann i en glassbolle. Tanken her er ? h?re p? hvordan vannet l?ter i seg selv. Ved ? sl? med en impulsiv bevegelse vil vannoverflaten fungere som en tromme. Med en hul h?nd blir lyden mer ullen, enn ved en flat h?nd. Ved knipsing blir luft presset ned i vannet og man f?r en lyd som f?rst h?res trang og kvass ut (idet fingeren treffer vannflaten) tett fulgt av en kort klingende tone n?r luften presses nedi og kommer opp igjen av vannet. Denne lyden kan nok best beskrives med ? kalle den lyden av en dr?pe. Et lite glass kan ogs? brukes p? samme m?te som en hul h?nd, og det blir spennende lyder av ? klinke to sm? glass mot hverandre slik at de klinger litt og la vannet manipulere denne lyden. En klut skal dyppes nedi bollen slik at man b?de kan h?re lyden av vannet som skvises i fibrene til kluten og hvordan det h?res ut n?r vannet fra kluten dryppes ned i bollen.

Ved ? senke et r?r ned i vannet og bl?se bobler f?r man litt samme effekt som lyden av knipsingen, men lyden er likevel s? avgj?rt lyden av bobler. Bevegelsen kan her v?re impulsiv, dvs et kort utpust som gj?r at det produseres en kort boblelyd, enten lyden av ¨¦n boble eller et lite antall bobler. Dette er ikke helt lett ? kontrollere. Ved kraftigere utpust blir det h?yere lyd, og man kan ogs? ha en utholdt bevegelse, i form av en lang utpust. Da vil det resultere i flere bobler etter hverandre, s? det vil si at selv om bevegelsen er utholdt blir lyden iterativ. Ved ? tilsette zalo i vannet, vil boblene vare lengre, lyden varer ikke lengre, men rent estetisk for ?yet vil man se boblene lengre. Zaloen er ogs? med p? ? forandre lyden p? overflaten av vannet, fordi n?r jeg drar en visp gjennom de sm? boblene blir resultatet en svisj-lyd. Lyden blir alts? forandret etter hva som er oppi vannet ogs?.

B?tte og r?r. Her blir bobleid¨¦en videref?rt. Tre baderomsr?r er koblet sammen slik at et ligger nede i vannet og har derfor vann inni seg, dette er koblet til to r?r. Det ene av disse bl?ses det inn i. Det som da skjer er at vann blir presset opp i det tredje r?ret, og dette lager en surklelyd og ligner en klanglig tone. Jo lengre det tredje r?ret er, jo dypere blir tonen.

Til slutt blir en aluminiumsboks fylt med vann og koblet til en kontaktmikrofon sl?tt p?. Vannet vil dempe lyden slik at toneh?yden forandres. Dette fanges godt opp av kontaktmikrofonen. Det hele avsluttes med at vann blir helt oppi boksen. Denne lyden vil etterhvert d? ut og det blir avslutningen p? fremf?ringen.

Link til arbeids-videoen:

Vannprosjekt from Ingeborg Olavsrud Anthonsen on Vimeo.

Kilder til inspirasjon:

Steve Mann og Hydraulophone (fra 3.00-5.00 min)
http://www.youtube.com/watch?v=b24oawUGEQU

Vannkonsert med perkusjonist Luis Bittencourt
http://www.youtube.com/watch?v=5SfWHjfkP7c

Vanntromming
http://www.youtube.com/watch?v=pEgJhfWKq4A

Vannfl?yte som lager fuglekvitter
http://www.youtube.com/watch?v=yig9bvgvEjk