Bakgrunn, idé og m?l
Tanken er ? bruke en elektrisk gitar og manipulere lydene gitaren produserer. I utgangspunktet tenkte jeg ? benytte meg av en form for software eller programmering, men etter hvert som tankeprosessen skred framover gikk det opp for meg at det taktile aspektet ved fysiske gjenstander er mye mer fascinerende for meg personlig enn hva programmering har ? tilby. Dermed besluttet jeg ? droppe programmering, og g? for et utvalg hverdagsgjenstander som hjelpemidler i ? oppn? de resultatene jeg ?nsket. Den elektriske gitaren vil bli preparert med nevnte hverdagsgjenstander, og gitaren vil deretter kobles til et brett best?ende av ulike effektpedaler, som igjen er koblet til en gitarforsterker. Interaksjonen vil dermed foreg? mellom meg selv, som ut?ver, gitaren, hverdagsgjenstandene og effektpedalene, og lyden vil kanaliseres ut gjennom forsterkeren. M?let med det hele er ? forme gitarens lyd til noe det f?les hensiktsmessig ? bruke i en normal livesammenheng – alts? ? frambringe en form for ekspresjon man ikke ville oppn?dd ellers.
Teori
Alexander Jensenius skriver om forholdet mellom handling og lyd, og skiller mellom koblinger og relasjoner – Koblinger beskriver naturlige forhold mellom handling og lyd hvor det er en mekanisk eller akustisk kobling mellom handlingen og lyden, og bestemmes av fysiske lover, mens relasjoner spenner fra det naturlige til det kunstige eller unaturlige (2007, s. 23). Jensenius bruker et akustisk piano – der det er en mekanisk kobling som frambringer lyden – som et eksempel p? kobling, mens et digitalt piano fungerer som eksempel p? et kunstig forhold (2007, s.24).
Om man tar utgangspunkt i disse definisjonene vil man kunne si at det i denne oppgaven er et naturlig forhold, eller en kobling, mellom gitaren, mine hender, og objektene jeg bruker til ? preparere gitaren, siden det er en mekanisk kobling mellom handlingen (spilling p? gitaren) og lyden som produseres. Mine hender sl?r an strengene, som igjen setter i gang en mekanikk der objektene beveges, som frambringer lyd. P? den annen side m? det sies ? v?re et kunstig forhold mellom gitaren, effektpedalene og forsterkeren. Jeg sl?r an strengene, men gjennom kabelen sendes lydsignaler som prosesseres i effektpedalene, som igjen sender lydsignalene videre til forsterkeren og lyden kommer ut via h?yttalerelementet.
Schaeffer (1966) skiller mellom tre forskjellige typer av handling-lyd:
-
Impulsiv: kort energioverf?ring med et raskt attack og utd?ende resonans – typisk for perkusjonsinstrumenter, tangentinstrumenter og instrumenter hvor man plukker p? strengene
-
Utholdt: kontinuerlig energioverf?ring, som resulterer i en lyd i konstant endring – typisk for bl?seinstrumenter og instrumenter hvor man stryker p? strengene med en bue
-
Iterativ: raske, gjentagende energioverf?ringer, med en rekke attacker med korte mellomrom slik at de glir over i hverandre – kan for eksempel produseres ved raske gjentagende bevegelser p? en gitar
P? grunnlag av ovennevnte definisjoner er det en plausibel p?stand om man sier at man kan snakke om b?de impulsiv og iterativ energioverf?ring i forbindelse med spilling p? gitar, alt etter hvor hyppig man sl?r an strengene.
Inspirasjon og preparering
Etter ? ha s?kt p? google etter “prepared guitar” kom jeg fram til Outputfestival (2007) og Sinisterfinisters (2011) videoer p? Youtube, som jeg lot meg inspirere av. Jeg gjennoms?kte husets skuffer og skap etter objekter som ville egne seg til preparering, og fant fram til f?lgende: Hyssing, trepinne, treskei, st?lskei, spiralformet st?ltr?d, unbrakon?kkel, syltet?ylokk, pensel, penn, binderser, et metallkjede og et lite metallfat p? ca. 2,5 x 4 cm. Syltet?ylokket og penna ble imidlertid ikke brukt. Etter ? ha samlet sammen en del anvendbare objekter satte jeg i gang med ? tenke ut hvordan jeg kunne bruke objektene i interaksjon med gitaren. Metallfatet ble plassert p? gitarens hode, med bindersene oppi; st?ltr?den ble plassert like nedenfor hodet, p? gripebrettet, og trepinnen plasserte jeg slik at den l?ftet opp et par av strengene et stykke ned p? gitarhalsen. Omtrent midt imellom trepinnen og st?ltr?den la jeg metallkjedet. Jeg la gitaren p? et bord, plugga den inn i forsterkeren og pedalbrettet, og skrudde p? lyden. De ?vrige objektene plasserte jeg foran gitaren p? bordet, s?nn at jeg lett kunne f? tilgang p? dem samtidig som jeg spilte p? gitaren. Av effekter valgte jeg ? bruke distortion, en kort plate reverb og delay. Deretter monterte jeg opp kameraet, trykte p? opptak og improviserte fram et stykke p? i underkant av sju og et halvt minutt.
Objektene som ble plassert p? gitaren, det vil si, metallfatet, metallkjedet og st?ltr?den skulle vibrere og rasle n?r jeg slo an strengene, og det fungerte til en viss grad. Tanken var at det skulle bidra til et st?yete lydbilde, men st?ltr?den vibrerte ikke noe s?rlig. Metallkjedet ga fra seg en svak rasling, som kan kategoriseres som iterativ, men forsvant litt i de andre lydene. Metallfatet fungerte derimot omtrent som jeg hadde tenkt, og bindersene lagde en fin metallisk rasling som jeg synes fungerte fint i komposisjonen. Trepinnen som ble plassert under to av strengene, omtrent midt p? halsen fungerte utmerket. Jeg slo lett p? den ene siden av pinnen, slik at den vibrerte mot gitarhalsen og satte i gang en iterativ, skjelvende bevegelse i strengene, som igjen fikk objektene som var plassert andre steder p? gitaren til ? vibrere. Lyden som ble produsert av ? sl? p? trepinnen kan beskrives som bjellelignende, og ligner for meg p? klokkespill. Lyden resonerte fint i gitaren, og varte lenge. Penselen brukte jeg til ? stryke p? strengene med varierende bruk av muskelkraft og intensitet. I og med at h?rene p? penselen er s?pass myke som de er ble lyden penselen produserte ikke s? veldig sterk n?r jeg brukte penselen p? denne m?ten, men det oppsto en behagelig, svak lyd som kan minne om lyden av en bue mot strengene p? en fiolin. Det fungerte ogs? fint ? sl? penselen mot strengene for en mer staccato lyd. Etter hvert snudde jeg ogs? penselen opp ned, og brukte h?ndtaket til ? stryke mot strengene for en skarpere lyd. Treskeia ble brukt til ? sl? p? strengene med, eller til ? sprette p? strengene. Ved ? sl? p? strengene med treskeia fikk jeg fram en litt perkussiv lyd karakterisert av raskt attack. Ved ? la skeia sprette p? strengene ble det produsert en lyd som minner om cimbalom, som jeg likte veldig godt. Unbrakon?kkelen ble ogs? brukt til ? sprette p? strengene, men produserte en litt sterkere og mer metallisk lyd, antakelig grunnet st?rre vekt og at den er av metall i stedet for tre. B?de skeia og unbrakon?kkelen har sine soniske kvaliteter, men skeia er kanskje ? foretrekke, siden den er lettere ? h?ndtere og spretter lettere p? strengene. Jeg brukte ogs? ei st?lskei som jeg lot gli over strengene, samtidig som jeg slo p? strengene med treskeia, for ? lage en slags glissando. Lyden av skeia kan sammenlignes med lyden man f?r ved ? bruke en bottleneck. Jeg brukte ogs? et stykke hyssing, som jeg strammet og str?k mot en streng. Dette er et eksempel p? utholdt lyd, med kontinuerlig energioverf?ring, og lyden minner om den man f?r n?r man spiller tremolo med bue p? for eksempel en fiolin, men hyssingen er s?pass grovfibret at lyden ikke blir s? raffinert og jevn som man kan forvente av en fiolinbue. Lyden ble ganske lavm?lt, men volumet ?kte i takt med hvor raskt jeg dro hyssingen mot strengen.
Distortionpedalen bidro til ? vrenge lyden og lage en litt “skitten” lyd, noe jeg synes passet bra til det st?yete lydbildet jeg hadde i tankene. Sammen med reverb og delay ble det en atmosf?risk lyd med lang decay, som jeg likte godt. Mot slutten av improvisasjonen skrudde jeg litt p? knottene p? delaypedalen; jeg satte antall repetisjoner p? max, slik at den begynte ? oscillere av seg selv og lage st?y som kan minne om gitarfeedback. Deretter skrudde jeg p? knotten som justerer lengden p? delayet, for ? endre toneh?yden og hastigheten p? feedbacklyden.
Vurdering
M?let med denne oppgaven var ? forme gitarens lyd til ?noe det f?les hensiktsmessig ? bruke i en normal livesammenheng – alts? ? frambringe en form for ekspresjon man ikke ville oppn?dd ellers?. Hvorvidt jeg lyktes i ? oppn? det m?let er nok ganske subjektivt; personlig er jeg forn?yd med enkelte aspekter, mens jeg syntes andre ting ikke fungerte s? godt. Som nevnt ovenfor fungerte det ikke optimalt med st?ltr?den og metallkjedet, blant annet. Disse objektene p?virket lyden s?pass lite at det i grunnen ikke vil gj?re nok forskjell til at det er interessant ? bruke dem p? denne m?ten. Med litt videre eksperimentering med plassering og montering av objektene ville det imidlertid kanskje gitt bedre resultater. Ellers synes jeg de andre objektene fungerte fint, og jeg f?ler at jeg lyktes i ? frambringe lyder og en type ekspresjon jeg ikke ville f?tt til om jeg spilte p? gitaren p? en mer tradisjonell m?te. Jeg vil spesielt framheve trepinnen, skeiene, hyssingen og penselen som interessante objekter; bruken av disse objektene synes jeg jeg lyktes best med, og jeg tror det ville fungert utmerket ? bruke dem i en livesammenheng. De manipulerte lyden fra gitaren p? en m?te som det synes vanskelig ? produsere bare ved hjelp av hender eller plekter. En preparering av gitaren av dette slaget vil antakelig egne seg best for mer moderne musikk, eller s?kalt samtidsmusikk. Mitt eksempel er kanskje litt vanskelig tilgjengelig, men jeg tror det ogs? kunne ha resultert i et relativt mye mer tilgjengelig stykke om man hadde spilt litt annerledes eller om man hadde kombinert gitarspillet med andre instrumenter. Alt i alt vil jeg si meg forn?yd med eksperimentet, og jeg synes jeg lyktes mer enn jeg mislyktes.
Resultatet i videoform:
Kildehenvisning
Jensenius, A.R. (2007) Developing Methods and Tools to Study Music-Related Body Movement [doktoravhandling]. Oslo: Universitetet i Oslo.
Outputfestival (2007) The Reverb, workshop Fred Frith [Internett]. Tilgjengelig fra: <https://www.youtube.com/watch?v=skd_70BINEQ> [Lest 20. mai 2016].
Schaeffer, P. (1966) Traité des objets musicaux. Paris: Editions du Seuil.
Sinisterfinister (2011) Prepared Guitar [Internett]. Tilgjengelig fra: <https://www.youtube.com/watch?v=ex57oiPSxKc> [Lest 20. mai 2016].